Herold

Det er grunn til å stille et ubehagelig, men nødvendig spørsmål etter vedtaket om adkomst i Sætre. Hva er egentlig hensikten med en faglig administrasjon dersom politiske vedtak likevel går i motsatt retning og i tillegg kan gå på bekostning av innbyggernes felles sikkerhet?

I denne saken anbefalte samferdselsavdelingen i Asker kommune at hovedadkomsten til det planlagte boligprosjektet skulle gå via Langsethveien. Begrunnelsen var faglig forankret, med utgangspunkt i trafikksikkerhet og helhetlig planlegging. Likevel valgte politikerne å overprøve dette rådet og åpne for adkomst via Søndre Sætrevei.

Det er i seg selv ikke problematisk at politikere overstyrer administrasjonen. Det er selve kjernen i lokaldemokratiet. Men lokaldemokratiet forutsetter også at beslutninger tas med utgangspunkt i det som gagner flertallet av innbyggerne. Ikke det som best ivaretar enkeltaktørers behov.

I dette tilfellet fremstår det motsatte som å ha skjedd. Utbyggeren, Hurumhalvøya boligutvikling AS, gjorde det klart at de ikke ville avgi grunn til en etterlengtet gang- og sykkelvei til den nye skolen før de fikk en atkomstløsning de kunne akseptere. Dermed ble et privat utbyggingsprosjekt koblet direkte til et offentlig behov for trygg skolevei.

Når slike koblinger får betydning for utfallet, oppstår det en skjevhet. For mens utbyggeren har tydelige økonomiske interesser og forhandlingsmakt, er innbyggernes interesser mer diffuse, men ikke mindre reelle. Trygg ferdsel, forutsigbar trafikkavvikling og en utvikling av lokalmiljøet som setter sikkerhet først.

Det er også verdt å merke seg at administrasjonen og utbyggerens konsulenter kom til ulike konklusjoner om trafikksikkerheten. I en slik situasjon burde føre-var-prinsippet veie tungt. Når det er tvil om hva som er tryggest, bør man velge det alternativet som best ivaretar fellesskapet. Ikke det som er mest gunstig for prosjektets gjennomføring.

Kommunens administrasjon er satt til å ivareta innbyggernes ve og vel. Dersom deres faglige vurderinger settes til side i saker som direkte påvirker trafikksikkerhet og nærmiljø, er det nærliggende å spørre hvem beslutningene egentlig er til for.

Saken fra Sætre handler derfor om mer enn én avkjørsel. Den handler om hvorvidt vi aksepterer at beslutninger tas på tvers av det som fremstår som det beste for flertallet, når presset fra sterke enkeltinteresser blir stort nok.

Dersom det er slik at de som har mest å forhandle med også får størst gjennomslag, risikerer vi å undergrave selve grunnlaget for tilliten til lokaldemokratiet. Det er en utvikling vi bør være varsomme med å akseptere.