Herold

Utviklingen av reiselivet i Tromsø og i landsdelen ellers har vært helt fantastisk. Det er en suksesshistorie som mange andre kan lære av. Reiselivet bygger små og store lokalsamfunn med å skape viktige verdier og arbeiderplasser. Det trenger vi mer, og ikke mindre av.

Men vi må også være ærlige på at det har hatt en pris. Den vintersesongen som vi legger bak oss nå mener jeg viser det mer enn noen gang.

Leiebiler somskaper farlige situasjoner på nordnorske vinterveier. Tromsø lufthavn som til tider kan være «et helvete på jord» med lange køer og store problemer med bagasjehåndteringen. Flere useriøse aktører som utnytter og ødelegger naturen. Dyrere flybilletter og hotellovernattinger. Et mer presset boligmarked som gjør at vanskeligstilte skyves enda lengre bort fra boligdrømmen. Og listen kan fortsette.

Det er fort gjortå få stempelet som «negativ til reiselivet» med en gang en løfter opp noen av problemene som har vært med utviklingen av reiselivet. Jeg mener at diskusjonene som har vært det siste året ofte har vært preget av to tydelige sider: De som erveldig for utviklingen og lite mottakelig for problemene det har skapt, og de som er veldig mot utviklingen og mener at alt med reiselivet er galt. Jeg plasserer meg trygt og godt i midten.

For det måvære rom for å anerkjenne hvor viktig reiselivet er for å utvikle lokalsamfunnene, men samtidig kunne anerkjenne at det har skapt noen problemer for menneskene som har hverdagen sin i de samme lokalsamfunnene.

Men svaret pådet er ikke å bygge ned reiselivet. Det er å få fortgang i byggingen av den nødvendige infrastrukturen vi trenger for å ta turistene imot på en skikkelig måte, og hindre at folk blir statister i sitt eget lokalsamfunn. Vi må også bli mye bedre på å spre reiselivet utover, slik at all belastningen ikke kommer på ett sted.

Så mener jegdet er viktig å huske på dette: Alle problemene vi ser knyttet til turister er ikke reiselivsnæringen sin feil. Noen eksempler på det:

Et mer pressetboligmarked i Tromsø er ikke reiselivsnæringen sin feil, men lokalpolitikerne i Arbeiderpartiet som har sviktet fullstendig etter nesten 12 år med makten. Det bygges alt for lite boliger i Tromsø, og det går utover unge, barnefamilier og vanskeligstilte. Det er også et paradoks at de som jobber i reiselivsnæringen nesten ikke har råd til å bo og leve i Tromsø. Det må bli fart på boligbyggingen.

Flere useriøse aktører har kommet inn i reiselivsnæringen, og Støre-regjeringen har ikke evnet å gjøre noe med det. Et godt eksempel på det er hvalsafari. Små og raske båter kjører opp i, og jager hvalene. Det går utover hvalenes velferd og adferd. Da må det lages klarere reguleringer som ikke ødelegger naturen. Naturen er tross alt det viktigste konkurransefortrinnet til reiselivsnæringen i Nord-Norge. Ødelegger vi naturen, ødelegger vi reiselivet.

Og kapasitetsproblemenepå Tromsø lufthavn er helt uakseptabel. Arbeidet med en terminalutvidelse må komme i gang. Her somler Støre-regjeringen. Vi snakker altså om en av få flyplasser i Norge som faktisk er lønnsom. I en VG-sak i påsken kalte jeg flyplassen med et glimt i øyet for «et helvete på jord». Den uttalelsen klarte selvsagt flere Arbeiderparti-politikere å vri og vende på, og prøve å fremstille det som at det var Tromsø jeg mente var et helvete på jord.

Det er ikkeen ukjent hersketeknikk fra Arbeiderpartiet å være uredelig om andres meninger, men du skal være ganske nedsnødd om du er uenig i at situasjonen på Tromsø lufthavn må gjøres noe med.

Vi skal og måutvikle reiselivet i Tromsø og resten av landsdelen. Men vi må klare å få til en bedre balanse mellom de som besøker lokalsamfunnene og de som bor i lokalsamfunnene. Den balansen kommer til å bli veldig krevende å få til, men vi må klare det, ellers er jeg redd for at vi ødelegger alt det vi har klart å skape med reiselivet.

Problemet nåer at ting går altfor sakte lokalt og nasjonalt, frustrasjonen hos folk øker og snart er vi i gang med en ny vintersesong der det er forventet enda flere turister. Da må vi klare å være mye bedre forberedt. Derfor er det viktig at vi presser på, og at vi tar debatter som dette.