Herold

Vi klør oss i hodet: Hvordan skal høyere utdannelse bruke eller ikke bruke kunstig intelligens uten å bli verken naiv eller dystopisk?

Da ChatGPT inntok utdanningssektoren, ble mønsteret straks tydelig: Det er lærere mot studenter. I kampen mellom læreres legitimitet som vurderer og studenters legitimitet som kompetente lærlinger er skåren foreløpig 0 – 0. Rent algoritmisk betyr det at utfallet er ubestemt.

Året er 2030 og jeg skal i gang med undervisning. Fremfor meg sitter en gjeng håpefulle studenter. Vi skal ikke ha engelsk, matematikk eller noe annet man forbinder med lærerutdanning og norsk skole. Faget vi skal gå i gang med, heter Kunstig læring, med koden KI-101, og ble utviklet av 5 studenter og meg selv.

Men før vi går inn på dette beistet av et fag, må vi skru tiden tilbake til 2026. Jeg skulle ha eksamensforberedende undervisning og hadde på dette tidspunktet en begrenset forståelse av KI og ChatGPT. Men jeg forsto én ting: Dersom studentene svært raskt klarte å hoste opp tilsynelatende korrekte refleksjoner så var det ikke fordi de hadde lest pensumbøkene – de hadde bedt KI-roboten om ferdige refleksjoner!

Bildet som ble tegnet i 2026, var enten dystopisk eller naivt:

• På den ene siden ropte professorer varsko, for eksempel ved innlegg av Jill Walker Rettberg om «husmorhæren» og bruk av KI i kunnskapsarbeid.
• På den andre siden skrev en annen professor at vi ikke må stoppe bruken av KI i kunnskapssektoren og heller lære oss å bruke KI korrekt, hva nå enn det skulle bety.

Professorene var uenige. Vi risikerer å tape dersom vi bruker KI, men også om vi ikke bruker KI.

Stillingen er 0 – 0.

Nå er vi i 2030. Hva er skjedd? Offentlig sektor gjorde som den ble bedt om og tok i bruk KI i ikke bare 80 prosent av arbeidet, slik det ble formanet av regjeringen, men til og med 100 prosent.

Så også utdanningssektoren måtte forholde seg til KI. Veiledere til eksamensoppgaver ble opprettet, og begrepet fusk fikk en helt ny betydning. Stadig flere studenter ble tatt i å bruke KI på en uredelig måte, og Nord universitet utestengte en student i hele to år for KI-fusk på eksamen.

1 – 0 til universitetene. Eller? Det viste seg at heller ikke sensorene slapp unna mistenkeliggjøringsregimet. Studenter ved UiB mistenkte at sensor ikke var redelig i vurderingsarbeidet, hvorpå brukere av nettsamfunnet Jodel var raskt ute med å koble arbeidet til sensoren opp mot KI, til tross for at dette viste seg å ikke være tilfellet.

Oppi alt dette mylderet av KI, eksamen, fusk og sensurering satt faglærere slik som meg rundt om i landets universitets- og høgskolesektor og klødde seg simultant i hodene etter å finne svar på hvorvidt studentene våre klarte å tenke selv eller om de etterlot all tenkningen til KI. Hva slags fremtidige lærere får vi da, ulmet det i underbevissthetene våre.

Men frykten for ny teknologi var ikke ny. Da boktrykkerkunsten gjorde det lettere å formidle budskap gjennom skrift, slik at man slapp å memorere budskap, oppsto redselen for at det skulle gå galt med menneskeheten. Radioen, TV-en, kalkulatoren og internettet har alle skapt likedan frykt. I 2026 sto altså KI for denne frykten.

KI slik vi kjenner det, kan vi egentlig takke studenter for. Ja, du leste riktig, studenter. Allerede i 1936 skrev en student, Marvin Lee Minsky, om det som kunne ligne på kunstig intelligens. Han satte i gang en dominoeffekt som førte til det vi i dag kjenner som blant annet ChatGPT. Han er KIs far og bygget i 1951 den første nevronettverksmaskinen: SNARC. Så var eventyret i gang.

Dersom det startet med en student, ligger kanskje potensialet i dagens studenter? Mark Zuckerberg var student da han oppfant Facebook, nå Meta. Så hvem er egentlig ekspertene her? Det fikk meg til å tenke, og i 2025 valgte jeg å heve blikket fra mistenkeliggjøring av studenter til å snakke med studentene om vår felles forståelse av KI. Utfallet ble emnet KI-101. Et emne som tar for seg hva vi lærer med KI og ikke minst, det vi ikke lærer med KI mens vi tar det i bruk.

Og vet du hva det mest fantastiske med dette emnet er? Det er eksamensfritt, og dermed også fuskefritt!

Tidligere kronikker i denne serien:

Lærerutdanningas 200-årsjubileum: En mulighet for å styrke fremtidens skole

Kyss skolen – forelska i læreren!

Hvor ble det av leken i skolen?

1799: Den første ABC-bok for nordnorske barn

Vi trenger lærere som blir i yrket

Matematikk er nordnorsk kulturarv

Kunstfagene er nøkkelen til fremtiden

Mormor kan redde verden

Fra kalkulator til kunstig intelligens

Når barns rettigheter styrkes – hva skjer med fellesskapet?

Frå grautmunk i Tromsø til nasjonal diktar

Demokratiets førstelinje