Herold

Mange har siden starten av sesongen kommet med en rekke ytringer om hvorfor laget ikke fungerer og hva som skal til for å snu en negativ trend. Det er vel og bra og jeg tror faktisk både trenerne og spillerne er enige i mye av dette. Men, likevel - de får det ikke til.

Det er imidlertidet lite bakteppe som jeg har registrert. «»

Da jeg ijanuar så hvor mange av fjorårets spillere som var skadet og ute av drift, ble jeg betenkt. I oppkjøringen til enhver sesong skal man spille inn laget, men hvordan skal man spille inn et lag hvor flere av de sentrale spillerne går på krykker og de som er tatt inn er unge spillere fra akademiet og noen nye som ikke kjenner spillestilen og trenger litt tid til å «akklimatisere» seg.

Vi så dette allerede i de kampene som ble spilt i «syden» før sesongstart.

Derfor blir starten på sesongen på denne måten- laget henger ikke sammen.

RBK er fortiden et lag uten selvtillit og tro på det de holder på med. Alle som har spilt fotball vet at « selvtillit»er alfa og omega. Har man selvtillit er det gøy å spille fotball- uten er det rett og slett frustrerende.

Guttene og trenerne prøver og prøver, men får det ikke til. Synes litt synd på dem, men hva skal de gjøre?

Vel, vel - jeg kan ikke så mye fotball og skal vokte meg vel for å komme med bastante forslag.

Jeg tror imidlertid at trenerne, administrasjonen og spillerne må snarest komme sammen og innrømme for seg selv at RBK er i en oppbyggingsfase og trenger tid.

Å snakke omEuropa og medaljer gjør bare vondt verre. Dette burde ha vært avklart allerede ved sesongstart.

Det ser faktiskikke ut som spillerne har det gøy og gleder seg til kamp. Alle inkludert trenerne er gravalvorlige og går på banen anspente og redde for ikke å lykkes. De blir i media til stadighet minnet om RBK’s storhetstid for snart 30 år siden og treneren blir bedt om å hente fram «godfotteorien» til Nils Arne. Alt dette legger et enormt press på skuldrene til spillere og trenere.

Derfor må ledelsen i RBK senke ambisjonsnivået til et realistisk nivå.

Dette kan lettetrykket på skuldrene til spillerne som til stadighet blir minnet om RBK sin storhetstid og at folk forventer at dagens lag skal leve opp til dette. Spillerne må senke skuldrene og prestere ut fra de forutsetninger laget opererer under. Å spille fotball under press og urealistiske forventninger skaper bare usikkerhet.

Jeg har faktisk ikke mistet trua på RBK. Dette skyldes rett og slett at jeg for lengst har satt meg realistiske forventninger til hva årets lag kan oppnå. Da blir man ikke skuffet om resultatet til slutt blir at vi må vente enda et år før man kan ta veien ut i Europa.

Bli med i debatten!