Herold

God tamreinforvaltning innebærer hyppig kontakt med reinen. Mye av den såkalte villreinen er opprinnelig tamrein, mange steder en blanding. Der opprinnelsen er tamrein, er fluktavstandene ofte om lag som for tamrein, ofte ca. 150–200 meter. (Eksempel Norefjell, sammenlignbar med tamreinen i Trollheimen).

Oppførselen er også annerledes, den trekker unna til «trygg» avstand uten å stresse. Reinen fortsetter ofte å beite, samtidig som den rolig og uten å stresse trekker litt unna) Reinen utnytter også beitet bedre gjennom døgnet og årstidene ved at den beiter ved både stier og hytter når den ikke forventer mennesker der. Det er eksempelvis ikke uvanlig å se rein som beiter på hyttetun og tett på sti og kjerreveier når en går der om natta.

Det er ingen tvil om at jaktutøvelsen er en viktig årsak til lange fluktavstander, og ikke minst at reinen løper langt når den skremmes. Med jegere som trekker inn i områdene fra flere kanter øker stresset, og reinen finner ingen frie fluktveier. Det forverrer situasjonen når dette skjer i en periode når reinen burde fått beite i fred for å bygge opp fettreserver til vinteren.

I tillegg har praksisen over tid gjort at det har vært en overbeskatning av de minst sky dyra. En slik seleksjon er jo det motsatte av det en ønsker i tamreindriften.

Det er på høy tid at det velges ut noen villreinområder der reinen forvaltes som tamrein, og med en jaktutøvelse som prioriterer reinens behov for næringsopptak. Dette vil gi verdifull kunnskap om framtidig forvaltning, og bør kunne dempe konfliktene og uenigheten mellom villreinforvaltningen og friluftslivet.

NB! Det gis fellingstillatelse på ca. 900 dyr i Rondane hvert år, og dette på en såkalt rødlistet og truet art! Stopp denne jakten, da kan vi om få år vandre i fjellet i Rondane som på Finnmarksvidda, i harmoni, nærkontakt og sameksistens med reinen.