Misvisende skolebruksplan – forskningen taler mot nedleggelse av Helleland skole
Plus
Eigersund kommune har utarbeidet en skolebruksplan for 2026-2036 som ved første øyekast ser både grundig og gjennomarbeidet ut. Men, ved nærmere undersøkelser oppfatter jeg den som både misvisende og tendensiøs - i hvert fall når det gjelder Helleland skole, som jeg har satt meg mest inn i.
Tabell med overraskende konklusjoner
Det er særlig tabellen på side 31 i skolebruksplanen jeg vil peke på: Den omfatter kategoriene skolenedleggelse, økt reisevei, læringsmiljø, elever med særskilte behov, minoritetsspråklige elever og elever i sårbare situasjoner. Her vurderes de enkelte kategoriene i lys av hvilken betydning den enkelte kategori har for barnets beste, samt betydning for økonomi og pedagogisk kvalitet. I siste kolonne gis en helhetsvurdering.
Jeg vil i det følgende ta for meg de enkelte kategoriene og se hvordan kommunens vurderinger samsvarer med norsk og internasjonal forskning. Kolonnen «skolenedleggelse» vil jeg ta til slutt.
Økt reisevei
Det er prisverdig at kommunen vurderer økt reisevei som negativt. Det samsvarer både med egne uttalelser i innledningen av skolebruksplanen og med mye forskning. Undersøkelser fra Finland, Danmark og Norge viser at elever som er avhengige av skyss til skolen, er i dårligere fysisk form (Solstad og Solstad, 2025). Tidlig på 2000-tallet kom det i tillegg en doktoravhandling som viser at barn og unge kan utvikle ryggplager ved skyssing, mens de som syklet eller gikk til skolen over tre år, halverte risikoen for å utvikle ryggplager (Sjølie, 2002).
Læringsmiljø
Når det gjelder læringsmiljø, konkluderer kommunen med at det både er til barnets beste og at den pedagogiske kvaliteten blir bedre ved en nedleggelse av Helleland skole. To av de tre kildene som oppgis øverst på side 18, er Thomas Nordahl ansvarlig for. Nordahl legger ikke skjul på hva han mener om små skoler og uttalte i november i fjor at skoler med under 100 elever er for små.
Nordahl sin forskning har vært utsatt for kritikk fra både danske og norske forskere Kritikken går blant annet ut på en lite transparent forskning og utstrakt bruk av selvevalueringer. Allerede i 2007 advarte Nordahl mot små skoler og viste til egen undersøkelse som langt fra holdt faglig mål (Solstad, 2009). I tillegg er Nordahls kompanjong fra New Zealand, John Hattie, sterkt svekket som forsker etter alvorlige påstander om plagiat .
Hva sier så forskning om sammenhengen mellom skolestørrelse og læringsutbytte? Utdanningsdirektoratet hevder at det er liten sammenheng mellom størrelsen på skolen og elevenes læring (Utdanningsdirektoratet, 2024). Dette samsvarer med både norsk og internasjonal forskning (se for eksempel Nordahl mfl, 2022; Birkemo, 2002; Arnesen 2003; Åberg-Bengtsson, 2009; Gershenson & Langbein, 2015). De sistnevnte forskerne har også sett spesielt på elever med behov for individuell oppfølging.
Elever med særskilte behov
Kommunen synes å mene at det er til fordel for elever med særskilte behov å legge ned Helleland skole.
Gershenson og Langbein undersøkte effekten av forskjellige skolestørrelser på elevenes prestasjoner i en delstat i USA gjennom over en sjuårs periode. De fant at elever med særskilte behov presterer dårligere på større skoler enn på mindre skoler når det gjelder lesing og matematikk, og forklarer funnene slik:
Students with learning disabilities may be particularly sensitive to increases in school size either because larger schools are less able to match exceptional students to the relevant support programs or because exceptional students are more sensitive to the weaker bonds likely inherent in larger schools (Gershenson & Langbein, 2015, side 151S).
Elever i sårbare situasjoner
I tabellen ser det ut til at elever i sårbare situasjoner vil få det bedre om Helleland skole legges ned.
Dette samsvarer ikke med internasjonal forskning. Leithwood & Jantzi ved universitetet i Toronto gikk i 2009 gjennom 57 empiriske studier fra en rekke land (deriblant Norge) om sammenhengen mellom skolestørrelse og faktorer som blant annet skoleprestasjoner, trivsel og frafall. De fant at mindre skoler er en fordel for elever i sårbare situasjoner:
The weight of evidence provided by this research clearly favors smaller schools. Students who traditionally struggle at school and students from disadvantaged social and economic backgrounds are the major benefactors of smaller schools (Leithwood & Jantzi, 2009, side 464).
Skolenedleggelse
Kommunen mener at vurderingene i tabellen samlet taler til fordel for nedleggelse av Helleland skole. Når det viser seg at dette ikke sammenfaller med seriøs forskning, er det etter mitt syn på sin plass å foreta en kuvending.
Litteratur:
Arnesen, C.A. (2003) Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFUS skriftserie nr.32/2003. Oslo: Nifu.
Birkemo, A. (2002) Læringsmiljø og utvikling. Oslo: Unipub skriftserier.
Gershenson, S. & Langbein, L. (2015) The effect of primary school size on academic achievement. Educational Evaluation and Policy Analysis, 37(1S), 135S-155S.
Leithwood, K. & Jantzi, D. (2009) A review of empirical evidence about school size effects: A policy perspective*. Review of Educational Research*, 79(1), 464-490.
Nordahl, T. m.fl. (2022). Skolestørrelse og sammenhenger med elevenes trivsel og læring. Senter for Praksisrettet Utdanning (SePU). Skriftserie 9.
Sjølie, A.N. (2002) Lifestyle and health in a cohort of Norwegian adolescents; with special emphasis on school journey and low back pain (doktorgradsavhandling). Universitetet i Bergen.
Solstad, K.J. (2009) Bygdeskolen i velstands-Noreg. Opplandske Bokforlag.
Solstad, K.J. & Solstad, M. (2025*) Små skolar og kortreiste elevar: - til det beste for elevar, bygdesamfunn og land.* Opplandske Bokforlag.
Utdanningsdirektoratet (2024) Fakta om grunnskolen 2024-2025
Åberg-Bengtson, L. (2004) Do small rural schools differ? A comparative two-level model of reading achievement among Swedish 9-years olds. Scandinavian Journal of Educational Research, 48(1), 19-33.
Lenke til skolebruksplanen: