Herold

DET ER lett å la seg begeistre av ordførerens optimisme og arkitektenes glansede skisser av et nytt torg i Liknes. Men bak planene om granitt, glass-striper og «utradisjonelle lekeplasser» skjuler det seg en bismak av tapte muligheter. For ti år siden drømte Kvinesdal om å bli en destinasjon. Nå ender man opp med en oppgradert møteplass.

FOR NØYAKTIG et ti år siden ble «The Landings at Kvinesdal» lansert med brask og bram. Innovasjon Kvinesdal hadde ikke bare tenkt stort; de hadde hentet inn selveste ITEC Entertainment fra Orlando – arkitektene bak attraksjoner for Disney og Universal Studios. Planene de la frem var intet mindre enn elektriske: Et opplevelsessenter ved elven med simulatorer, Virtual Reality, ziplines og klatring.

DETTE VAR planer som kunne gitt regionen et reelt løft. Ved å koble Kvinesdals rike utvandrerhistorie til et moderne, teknologisk lekeland, kunne man skapt en attraksjon som gav folk fra både Kristiansand og Stavanger en grunn til å svinge av E39 og legge igjen penger i Kvinesdal. Det ville gjort kommunen til mer enn bare et sted man kjører forbi på vei til Flekkefjord, Sirdal eller Lyngdal.

SPOLER VI ti år frem til dagens «Sentrumsløft», er fallhøyden stor. Joda, Kvinesdal har fått et vitensenter, og det er prisverdig. Men sammenlignet med de amerikanske visjonene, fremstår dagens planer for torget som en klassisk, traust kommunal fornyelse. Vi snakker om belegningsstein, en scene og diskusjoner om pullerter kontra brostein for trafikksikkerhetens skyld.

AT PRISLAPPEN på torgfornyelsen nå ser ut til å skyte i været – kanskje tre ganger høyere enn budsjettert – gjør bare saken mer paradoksal. Hvis man først skal bruke så store summer av fellesskapets midler, burde ambisjonene om å skape en unik destinasjon stått i sentrum, ikke bare ønsket om å «pynte på bruden».

KVINESDAL HADDE sjansen til å bygge noe som virkelig satte kommunen på kartet. I stedet ser det ut til at de store drømmene fra Orlando har druknet i lokalpolitisk realisme og hverdagsarkitektur. Det er lov å være skuffet over at «River Place Adventure Center» endte opp som en benk under et glasstak. Kvinesdal fortjente mer enn bare et visuelt løft; de fortjente et trekkplaster.