Herold

I Asker får vi ofte høre at kutt i velferden er nødvendig for å sikre ansvarlig økonomistyring. Men hva skjer med dette argumentet når kommunen faktisk går med overskudd og i tillegg setter av mer penger til disposisjonsfondet enn det som er budsjettert?

Da fremstår ikke kuttene som nødvendige. De fremstår som valg.

Og det er ungdom og unge arbeidstagere som betaler prisen for disse valgene.

Overskuddet bør ligge minst på dette nivået

Vi vet hvem som står mest utsatt. Ungdom som strever med å fullføre skole, unge som prøver å få fotfeste i arbeidslivet, og unge arbeidstagere i usikre jobber.

For dem er ikke velferdstjenester et «tillegg». Det er grunnmuren som avgjør om de kommer seg videre eller faller utenfor.

Likevel er det nettopp oppfølgingstjenester, psykisk helsehjelp, fritidstilbud og støtte rundt skole og arbeid som bygges ned. Når dette skjer samtidig som kommunen bygger opp reserver, sender det et tydelig signal om prioriteringer.

Ungdom forventes fortsatt å levere. De skal utdanne seg, jobbe, bidra og klare seg selv. Men fellesskapet de er en del av, velger i økende grad å spare fremfor å investere i dem. Det er en kontrakt i ubalanse.

Dette handler ikke bare om enkeltkutt. Det handler om retning. Når penger legges til side i fond fremfor å brukes på forebygging, inkludering og oppfølging, skyves kostnadene frem i tid og nedover på dem som har minst å stå imot med.

De som har ressurser, vil finne alternative løsninger. Men for ungdom uten sterke nettverk er kommunen ofte det eneste sikkerhetsnettet. Når det svekkes, svekkes også deres reelle muligheter.

Dersom vi som samfunn mener alvor med å gi ungdom en sjanse, kan vi ikke samtidig prioritere oppsparinger over investeringer i deres fremtid.

Spørsmålet er ikke om vi har råd til å satse på ungdom. Spørsmålet er hvorfor vi velger å la være. Selv når vi har muligheten.

Høyresiden kutter i velferden fordi de vil

Et resultat som gir rom for klok omstilling

De kraftige kuttene virker – og de fortsetter

Reels til alle saker