Herold

Fra gruppeleder for Rødt Sortland er spørsmål retta til ordfører om det følges noe overfor tiltakshavere som ønsker å utfylle i sjø utenfor deres egen registrerte eiendomsgrense.

Flere steder i Sortland kommune er det foretatt omfattende utfyllinger i sjø. Nå er det ute til høring et forslag til reguleringsplan «Strand Næringsområde PlanID 2018347». Dette omfatter flere eiendommer som også grenser mot sundet. Den eiendommen som ser ut til ha lengst grense mot sjø eies av tiltakshaver Strand Panorama AS, gnr 1 bnr 325.

Slik det er å forstå, omfatter planen mulighet for utfylling i sjø til kote -10 (10 meters dybde). Det er ikke godtgjort i plandokumentene at søker har eiendomsrett ut over inntegna grense langs sjøkanten. Etter rettsavgjørelser vil det si enten til marbakke eller to meter under middels lavvann.

I det framlagte planforslaget har derfor tiltakshaver ikke eiendomsrett for store deler av reguleringsplan- og planlagt utfyllingsområdet. Utover grensene for dybde beskrevet overfor, innebærer det at det er offentlig eiendom ved Sortland kommune som er eier av mesteparten av området som tenkes utfylt. Slik det er å forstås, er dette ikke problematisert i dokumentene i forslag til reguleringsplan. Her står Sortland kommune kun oppført som eier av det gamle fergeleiet. Det kan derfor oppfattes som om grunneier av gnr 1 bnr 325 også eier sjøgrunnen utover til ubegrensa avstand fra land eller at sjøarealet utafor middels lavvann ikke har eier.

Dette er også ei prinsipiell problemstilling siden flere utfyllinger i sjø allerede er foretatt i Sortland, andre har godkjent reguleringsplaner om utfylling, men ikke iverksatt og andre har nye planer om utfylling. Vi kan ikke se at disse forholdene har vært behandla i sammenlignbare saker. Sortland kommune kan derfor ha unnlatt å hevde grunnrettigheter som også kan ha økonomiske forhold knytta til seg.

Rødt spør derfor om ordfører vil hevde kommunal eiendomsrett til sjøarealer generelt og konkret i nevnte forslag til reguleringsplan i samsvar med blant annet avgjørelser i høyesterett (13. april 2011 dom HR-2011-814-A)?