Herold

Når de nye hydrogenfergene til Lofoten kommer i drift stiger de globale utslippene mye.Det er på tide å avlive myten om hydrogen som et klimatiltak.

I et tilsvar til mitt debattinnlegg 24.02.2026 hevder Petter Olsen Bertheussen fra GreenH at bruk av «Hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff er blant de viktigste tiltakene for å redusere utslipp fra sjøfart.»

Det er feil.

Den ubehagelige sannheten er at bruk av hydrogenbaserte drivstoff på skip fører til en stor netto økning i utslippene av klimagasser fra sjøfarten. Og slik vil det være så lenge verdens energiforsyning er avhengig av kull- og gasskraft.

Når de to nye hydrogenfergene på sambandet Bodø-Moskenes-Værøy-Røst kommer i drift, vil det årlige CO2-utslippet i Norge reduseres med 26.500 tonn på grunn av overgangen fra naturgass til grønt hydrogen iflg. Statens vegvesen.

Hvis vi antar vi trenger 15MW i snitt for å produsere nok hydrogen for de to fergene, så vil eksporten av fornybar strøm fra Norge til Europa bli redusert med 131GWh. Strømforbruket i Europa er selvfølgelig upåvirket av hva vi bruker strømmen til i Norge. Dermed blir det produsert 131GWh mer kullkraft i Europa som gir 124.500 tonn CO2-utslipp.

Nettoeffekten blir altså nesten en 5-dobling av de globale CO2 utslippene. Med gasskraft blir det en 3-dobling.

Denne formen for karbonlekkasje blir spesielt stor med hydrogen-baserte drivstoff fordi man taper 70-80% av energien på veien. Tilsvarende tall for batterielektrisk drift er ca. 18 %. Det sier selv at det hadde vært bedre for klimaet om vi hadde fortsatt med LNG eller biogass som drivstoff til disse fergene. Gjerne kombinert med batterier for deler av energiforbruket.

Men her hadde noen i Statens vegvesen slukt hydrogen-lobbyen sine røverhistorier med søkke og snøre og insisterte på å bytte ut fullt brukbare og relativt miljøvennlige ferger på landets mest værharde fergestrekning med et fullskala eksperiment basert på umoden teknologi.

Fikenbladet man gjemmer seg bak er klimaargumentet. Som altså er feil.

Så vil mange innvende at hvis vi tenker slik så vil det slå beina under ethvert klimatiltak. Det korte svaret på det er at klimaproblemet er globalt og må løses ved å få ned de globale utslippene. Da må vi unngå de «klimatiltakene» som forsterker problemet.

Til tross for at det fører til økte globale utslipp fortsetter ENOVA å bevilge milliardbeløp i subsidier til fartøy og bunkringsstasjoner.

GreenH får 391 millioner kroner fra Enova for å bygge 3 små hydrogenfabrikker for levering av trykksatt hydrogen direkte til skip, og har også fått betydelige beløp fra EU. Og selv om Enova har lokket med store subsidier til en lang rekke nye hydrogenfartøy, så er det kun to rederier som til nå har tatt endelig investeringsbeslutning.

Rederiet GMI har kontrahert to bulkskip i Tyrkia som skal bruke trykksatt hydrogen. Tankkapasiteten er på bare 2 tonn, noe som bare gir ca. 24 timers drift ved 1MW effekt. Enova bidrar med 273 millioner.

Mens rederiet Cruise Service A/S mottar 171 millioner kroner fra Enova. Antakeligvis for å bygge to relativt små passasjerfartøy som kan gå i sakte fart på hydrogen i Geirangerfjorden.

Felles for alle disse hydrogenskipene er at de også kan kjøre på diesel. Så hvor mye hydrogen de faktisk kommer til å bruke gjenstår å se. Det blir altså få kunder til bunkringsstasjonene for hydrogen i første omgang, og det er høyst usikkert om det blir noen flere.

Tiltakskosten per tonn innbilt reduksjon av CO2 er derfor astronomisk.

Det er vanskelig å tro at fagfolkene i Enova selv tror på dette eventyret. Årsaken til feilprioriteringene er nok føringer fra vekslende regjeringer som har gått seg bort i hydrogen-tåka. Vi får håpe den letter snart.