Herold

Amerikanerne trekker Visa-kortet og sender Knut-Eirik Dybdal inn i et prestisjeprogram som har fostret statsledere i over 70 år.

Maktens rugekasse

En «Grand Tour»

Finnes det gratis lunsj?

Bilde med Trump

– De skal ikke være i tvil

Styrer skuta i Narvik

(Fremover): Telefonen kom fra den amerikanske ambassaden i Oslo. Beskjeden var ikke til å ta feil av: De ville ha tak i Knut-Eirik Dybdal.

Ikke som en av mange søkere. Men Alpin-VM i 2029 ble pekt ut som den eneste aktuelle kandidaten i Norge.

– Jævla artig. Det går ikke an å få det bedre. Det var de som spurte meg på bakgrunn av jobben vi nå gjør i Nord-Norge, sier Knut-Eirik Dybdal.

VM-sjefen legger ikke skjul på at invitasjonen henger høyt. Det er U.S. Department of State – tilsvarende det norske Utenriksdepartementet – som åpner dørene og drar Visa-kortet.

At amerikanerne nå ser mot nord og skreddersyr et program for en leder i Narvik, beskriver Dybdal som en milepæl for landsdelen.

– Det er en kjempestor mulighet for oss. At de betaler for dette er absolutt en faktor som gjør at vi får det til. Om ikke måtte vi ha stilt oss spørsmålet på en helt annen måte.

Det er ikke et ordinært lederkurs Dybdal skal ut på.

Overfor Fremover bekrefter ambassaden at Dybdal er tatt opp i International Visitor Leadership Program (IVLP). Dette er amerikansk UDs absolutte flaggskip for utveksling, som siden 1940 har fostret over 500 statsledere.

Men nå skjer det noe nytt. Amerikanerne har opprettet et eksklusivt spor kalt Mega Sporting Events Program. Det er her Dybdal kommer inn.

– Deltakerne skal besøke samfunn som skal arrangere eller har arrangert store mesterskap, som OL og VM i fotball. De skal se på hvordan man sikrer investeringer lenge etter at arrangementet er over, skriver ambassaden i en e-post.

Artikkelen fortsetter under bildet

Og det er jo åpenbart ikke første gang Narvik og amerikansk idrett krysser spor.

Vinteren 2027 ligger det an til å bli arrangert World Cup i Narvik for første gang på 31 år. Sist gang vant nettopp den amerikanske skilegenden Picabo Street utforrennet.

Nå reiser VM-sjefen motsatt vei for å briljere i samme stil.

Reiseruta er en studie i idrettsmakt. I løpet av tre uker skal Dybdal innom Washington D.C., Miami, Kansas City, San Francisco og Los Angeles.

Her er deler av programmet:

– Nå skal vi lære av dem som skal ha VM i fotball og OL. Jeg skal se på finansiering, frivillighet og sikkerhet – men også hvordan man bygger by for å legge til rette for idrett.

Finalen skjer i Los Angeles, verten for sommer-OL i 2028.

– De har spesialisert seg på etterbruk. De arrangerte lekene i 1932 og 1984. I 2028 skal de bruke samme stadion som den gang.

Det er USA som tar regninga. Fly, hotell, opphold og tilgang til et nettverk de færreste kommer i nærheten av.

– Amerikanerne er kjent for ordtaket «there is no such thing as a free lunch». De betaler for alt i tre uker. Føler du de forventer noe tilbake?

– Når de har hatt dette programmet så lenge, er det selvfølgelig en gevinst for dem også. Men at vi har blitt invitert, betyr at vi har blitt lagt merke til i nord.

Artikkelen fortsetter under bildet

Dybdal er tydelig på at Narvik også har noe å komme med.

– Vi har ingen hemmeligheter. Jeg håper dette blir en toveiskommunikasjon der vi også kan dele våre erfaringer med amerikanerne.

Fremover har stilt ambassaden spørsmål om hva prislappen på et slikt opphold er, og den spesifikke begrunnelsen for at akkurat VM-sjefen i Narvik ble valgt. Dette har ikke ambassaden besvart, utover å bekrefte at kandidater nomineres av ambassadene.

Knut-Eirik Dybdal reiser som en gjest av de forente statene. Han trer diplomatisk inn portene med VM-prosjektet.

– Har du tenkt tanken: «Hva om jeg plutselig står i et rom med Donald Trump?»

– Det ville vært en kjempemulighet. Han er jo en statlig leder så det ville vært veldig artig, svarer han og skyter inn umiddelbart:

– Jeg skal i alle fall sørge for at det blir et bilde.

Artikkelen fortsetter under bildet

Fokuset er først og fremst faglig – han skal lære systemet.

– Jeg går inn med et åpent sinn, og det tenker jeg er viktig. Jeg ønsker å lære mer om hvordan det funker.

Men Dybdal reiser ikke alene. Han blir en del av en eksklusiv kohort med utvalgte ledere fra hele verden som alle står i startgropa for store oppgaver. Denne verdien kan være vel så viktig som selve læringen.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Det handler ikke bare om å lære av USA. Jeg skal møte ledere fra hele verden som er i samme situasjon som oss og får muligheten til å bygge et godt nettverk rundt om i verden.

– Det blir mennesker som vi kan sparre med i fremtiden og lære av, men også mange vi vil invitere til Narvik.

Når han lander på Evenes igjen, er kofferten forhåpentligvis full av kunnskap og nye kontakter. Men på vei over er den pakket med én spesiell ting: Narvik-pins. Oppdraget er klart.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Alle jeg treffer skal ikke være i tvil om at det er VM her i 2029. De skal sitte igjen med følelsen: «Dit vil jeg».

Mens sjefen bygger allianser globalt, må hjulene gå rundt lokalt. Med opptil ni timers tidsforskjell og fullt program er han fysisk langt unna den daglige driften.

– Hvem styrer skuta mens du er borte?

– Der har vi fått mange gode folk på plass. Roger Fagerheim er økonomisjef og nestleder, og han vil holde en god hånd på det.

Men det blir langt ifra radiostillhet over dammen.

– Vi er ikke lenger unna enn at vi kan snakkes. Når jeg starter dagen der borte, er det midt på dagen her hjemme. Så det blir noen frokostmøter på meg som passer fint inn med arbeidsdagen i Narvik.

Artikkelen fortsetter under bildet

Dybdal understreker likevel at organisasjonen skal klare seg veldig fint.

– Det må aldri bli slik at en organisasjon ikke fungerer om én person er borte. Da er ikke jobben gjort godt nok.

– Målet mitt er å være den minst likte personen i hele organisasjonen

Etablerer seg i Narvik: – Vi snakker over 25 ansatte

Sonja bytter jobb: – Jeg gleder meg stort