Herold

Bedriften har vunnet internasjonale konkurranser til tross for utallige hinder. I sommer kan alt bli snudd på hodet.

NÆRINGSLIV:Regnet henger i lufta over Haugalandet denne morgenen. Ikke kraftig – bare et jevnt, kaldt drypp.

Idet man stiger ut av bilen, treffer foten en sølepytt. Vannet spruter opp mot buksebeinet. Det kan beskrives som en god start på dagen.

Foran journalisten ligger et firkantet bygg i rå betong. Regnet har mørknet deler av fasaden. Skiltet på veggen bekrefter at vi er kommet til riktig sted.

Inne i bygget er det ikke særlig mye varmere enn ute. Med unntak av der Reidar Horneland sitter.

Han er daglig leder i Hiernagla Brenneri. Inne i bygget på Ekrene lages det whisky, gin, akevitt og rom.

– Det er en beholder med gin som er ferdig. I dag skal vi tappe den i flasker og få satt på etiketter. Det også kommet fat med madeira og sherry, og det må på plass, sier Horneland.

Skotsk inspirasjon

Omringet av destilleringsapparat begynner Horneland på tappingen av gin. En spesiell maskin som fyller hver flaske settes i gang og durer som en kompressor.

Mens en og en flaske fylles og veies, forteller Horneland om opphavet til denne bedriften.

– Min samboer og jeg seilte til Skottland på ferie med noen venner. Etter to døgn ankom vi Inverness. Så seilte vi langs østkysten. På turen besøkte vi noen destillerier. De lager jo whisky på hver holme der borte, ler Horneland.

I 2018 bestemte Horneland og gjengen seg for å starte med sin egen whisky, produsert i Sveio. Og starten ba på noen paradoksale utfordringer.

– For å få bevilgning måtte vi først ha alt utstyr på plass og montert. Det skal være klar til start. Men samtidig så er det ulovlig å importere utstyret man trenger før en har fått bevilgning, forteller Horneland mens han flirer.

– Men heldigvis fikk vi kontaktet myndighetene og forklart situasjonen. De sa alt ordner seg.

I 2019 var alt på plass av bevilgning og utstyr. De første dråpene ble produsert september det samme året.

– Hvorfor begynte dere å produsere mer enn bare whisky?

Videokarusell

– Whisky må ligge tre år på modning før den kan kalles whisky. Det tar langt kortere tid fra gin er produsert til den kan drikkes. Vi måtte ha andre produkter også, slik at det ikke gikk tre år før vi så noen kroner tilbake, sier Horneland.

Og det var mer enn bare kroner de fikk tilbake. Ginen vant nemlig dobbelt gull i San Francisco World Spirits Competition i USA. Det vil si at samtlige dommere som blindtestet gin, valgte den samme som vinner.

Utenlandsk prisdryss til lokal gin

– Det er ikke vits å gjøre det hvis det ikke er godt, sier Horneland og smiler lurt.

Antall flasker gin på bordet øker etter hvert som samtalen går, og duringen fra maskinen stoppes før vannlageret tømmes.

Stillheten som følger gir nesten samme tilfredsstillelse som når kjøkkenvifta skrus av etter matlaging.

– Kan ikke konkurrere med de største

Ved inngangsdøra står fremdeles pallen med madeira og sherry innpakket. Horneland begynner å pakke det ut. Men før han setter det på lageret, må det luktes på først.

Horneland bøyer seg over fatet og trekker inn lukten gjennom spunset.

– Virker som gode greier, dette.

Haugesunds Avis' utsendte kjenner ikke stor forskjell på lukten fra fatet med sherry, og vanlig whisky. Horneland holder seg for god til å reagere på blasfemien som inntraff ørene hans.

Horneland ser på de fire fatene og forteller at det er dette som er normalt for dem.

– Vi kan umulig konkurrere med de største produsentene. De har innkjøpsavtaler og får lastebil på lastebil med leveranser. Her gjør vi alt for hånd. Vi får bare inn en pall.

Horneland lemper fatene over på en tralle og drar det inn på lageret. Der er det utrolig nok enda kaldere enn i produksjonsrommet.

– Vi har ventiler her inne for at det skal være samme temperatur som på utsiden. Det er for modningen sin skyld, forteller Horneland.

Det er bare en av mange ting å huske på når man skal produsere whisky.

I fjor kom belønningen. Da vant de beste norske «small batch single malt» på World Whiskies Awards. Da var det whiskyen «Tora» Horneland og gjengen sendte inn.

Prisene til tross – økonomien har ikke alltid vært like blank som kobberkjelene i produksjonsrommet.

– Aldri vært nærme

Samtalen flytter seg etter hvert inn på det som fungerer som Hornelands kontor. Samtidig som den endrer tema til noe annet enn selve produksjonen.

– Hvordan er det å starte med en slik bedrift, det er jo ganske strenge alkohollover i Norge?

– Motivasjonen er alltid høy når man starter, men man vet det kommer problemer. Du vet bare ikke når de kommer. For oss så skulle vi starte for ordentlig i mars 2020. Da skulle vi ha arrangementer og prøvesmakinger med bedrifter. Så kom jo covid og satt en stopper for det, svarer Horneland.

– Det var et ordentlig slag i trynet, fortsetter han og nikker.

Og flere slag skulle det bli. Etter koronaviruset roet seg ned kom strømkrisen. Dette gjorde at Hiernagla hadde lav omsetning.

– Strømkrisen var et enormt problem. Økonomien har jo aldri vært bra, men samtidig så vet jeg at det tar tid å drive med denne type produksjon. Jeg har aldri vært nærme å gi opp, og når vi får gode tilbakemeldinger så er jo det «knallgøy».

Horneland snur seg og åpner et skap som står bak sjefsstolen på enden av bordet. Inne står flasker på rekke – gin, whisky, akevitt og rom.

Han løfter en flaske og trekker korken ut. Et kort «popp» fyller rommet.

– Det er jo både vitenskap og kunst dette. Selve prosessen er vitenskap, men du klarer ikke å regne deg fram til smaken, da må du teste og justere deretter. Jeg mener jo whisky er til å smakes, ikke drikkes.

Horneland bruker et sekund og administrerer det som står inne i skapet.

– Målet vårt var verken å bli størst eller å vinne priser, men å være en bedrift som lager gode produkter og ha folk i arbeid. Foreløpig er det jo bare jeg som er fulltidsansatt. Vi vil jo være et eksklusivt produkt for det lages jo for hånd, og det er ikke uendelig med flasker i sirkulasjon.

– Hadde vært kjekt å være en bedrift som flyter og lever.

Og starten på en levende bedrift kan Hiernagla Brenneri få til sommeren.

Ikke lov til å selge

Som lovverket er nå så får ikke Hiernagla Brenneri lov å selge sine egne produkter. Det må gjennom Vinmonopolet. Horneland vender seg mot datamaskinen og begynner å bla gjennom dokumenter. Som handler om nye lovforslaget som vil snu på dette.

– Det hadde hjulpet omsetningen vår enormt. Det er mange turister som kommer til regionen vår, og noen av dem tar en tur innom her for omvisning. Når de da vil kjøpe en flaske etter prøvesmaking så får de ikke lov. For turistene selv, gir ikke det mening, sier Horneland.

– Så det hadde vært bra å få det gjennom slik at vi kan øke omsetningen her. Kanskje vi da kan ansette nye folk?, forteller Horneland med et tomt blikk.

Han poengterer at de er glad i monopolsystemet i Norge, men at det fremdeles kan være vanskelig å drive uten å selge selv.

Hornelands samboer har nå kommet inn dørene og skal hjelpe til å tappe de siste flaskene. Maskinen durer i gang igjen når nye flasker med den prisvinnende ginen skal på plass. En flaske de ikke har lov å reklamere for.

– Vi har jo ikke lov å reklamere for noen av våre produkter. Vi kan heller ikke legge ut at vi har vunnet priser i sosiale medier. Loven er klar på det, sier Horneland.

– Det er utfordrende å drive butikk når vi må holde det hemmelig at vi eksisterer.

Mikkel Feature biografi

Ny festival på dagtid med 20 års aldersgrense: – Vi har ikke våget å sette i gang før nå Vant internasjonal pris med lokal whisky: – Ikke forventet at det skulle skje så tidlig Uvanlig lagringsmetode i havet: – Vi ønsker å etablere et eksklusivt merke fra Haugesund Sekser!: – Jeg fikk noen gratulasjoner på telefonen, og ante at noe var på gang