Herold

Sju kilometer utenfor Utsira ligger et av de viktigste industriprosjektene denne regionen har sett på lenge. Og ingen steder i Norge har mer på spill.

Utenfor Karmøy ligger Marin Energi Testsenter (METCentre) – verdens første testsenter for flytende havvind, og det eneste i verden med tillatelse til å teste prosjekter i denne skalaen. Fra Killingøy drifter selskaper som DeepOcean, IKM og TechnipFMC avanserte undervannsoperasjoner i Nordsjøen – kompetanse som allerede eksporteres globalt og som er direkte relevant for utbygging og drift av flytende havvind. Deep Wind Offshore, ett av de to konsortiene som har fått tildelt prosjektområde på Utsira Nord, ble etablert av blant andre Haugaland Kraft. Haugalandet er ikke en tilskuer til debatten om flytende havvind. Det er episenteret for norsk kompetanse på feltet. Dette er ikke rikspolitikk – dette er vår næring.

Derfor er det ekstra alvorlig når denne kompetansen settes på spill av politisk usikkerhet.

Før påske fremmet Høyre et representantforslag om ny stortingsbehandling av støtterammen til Utsira Nord. Begrunnelsen er behovet for mer utredning og mer kunnskap om hva vi får igjen for pengene. Det er et argument som høres fornuftig ut. Men det holder ikke.

Vi vet mer enn noen gang om hva flytende havvind kan levere i norske farvann – nettopp fordi METCentre har levert dataene. Omfang og produksjonskapasitet lar seg estimere med rimelig presisjon. To solide konsortier, med Equinor og Europas største energiselskap EDF i ryggen, har vurdert prosjektet som gjennomførbart. Menon og DNV har analysert ringvirkningene. Kunnskapen finnes. Stortingsflertallet har tatt beslutningen. Å kreve omkamp nå – etter at prosjektområder er tildelt og selskaper har investert tid og ressurser – er ikke ansvarlig politikk. Det er støy som koster.

Det som ikke kan fastslås på forhånd er de fulle industrielle ringvirkningene – kostnadsreduksjoner, teknologiutvikling og eksportpotensial. Men det er en egenskap ved all tidligfaseindustri, ikke en svakhet ved dette prosjektet. Ingen visste hva de første oljeprosjektene ville gi av ringvirkninger. Men vi tok risikoen – og bygget en industri. Det er den samme logikken som gjelder nå.

Vi har sett dette før. I Melkøya-saken fremhevet Høyre forutsigbarhet som avgjørende – og hadde rett i det. Industrien og Equinor var krystallklare på at politiske omkamper om vedtatte beslutninger skaper en risiko som ikke kan prises inn. Nå skaper Høyre den samme usikkerheten rundt Utsira Nord. Det er vanskelig å se hvordan de to posisjonene lar seg forene. Enten er forutsigbarhet avgjørende – eller så er det ikke.

Reaksjonene fra industrien er tydelige. Equinor sier Høyres forslag gjør prosjektet vanskeligere å gjennomføre. Deep Wind Offshore, som sammen med EDF utgjør ett av de to konsortiene med prosjektområde på Utsira Nord, sier det slik: «Vi forholder oss til Høyre som et ansvarlig styringsparti som ønsker mer norsk energiproduksjon.» Det er en høflig påminnelse om hva næringslivet forventer.

Verfts- og leverandørindustrien på Haugalandet ser allerede lavere aktivitet fra petroleumssektoren. De trenger ikke politisk usikkerhet i tillegg. Politisk usikkerhet er ikke en nøytral pause. Det er et signal til kapital og kompetanse om at Norge ikke er stedet å satse. Det signalet rammer ikke Oslo. Det rammer Haugalandet.

Høyre styrer fire av kommunene i regionen – Haugesund, Karmøy, Tysvær og Sveio. Ordførerne og de lokale partirepresentantene kjenner dette næringslivet. De vet hva som står på spill. Nå er det tid for å si ifra internt i partiet – før det er for sent.