Herold

Det er dagene derpå og mange er forbanna over hvordan de ble drevet på flukt fra fjellet av skremslene om Dave. Ja, mens vi kryper ut av fosterstilling fra hjemmets tryggeste krok - i frykt for det verste varselet vi kan huske å ha sett - må vi vel være ærlige å si at dette ble langt fra så ille som ventet.

Selv der hvor stormen slo kraftigst til sør i landet, var skadene ganske begrenset.

Men de som klager mest er kanskje den samme gjengen som synes at styrken i Amy- stormen i vinterens andre ende, ble kraftig underkommunisert. For hun lagde røre hun! Særlig alle treveltene gjorde inntrykk og skapte problemer for melkebønder som ikke fikk melkebil i tide og hvermansen som ble strømløse.

YR bommet både på styrken og nedslagsfeltet den gang.

Men jeg misunner ikke meteorologene. Det er sånn «damned if i do, damned if i dont». Det blir feil okke som hva de varsler.

Uansett om det er feil i den ene eller andre retningen: Kritikerne er i begge tilfeller forbanna av helt feil grunn og kanskje på feil person?

Det jeg nå skal fortelle er hva man kan være sint for med rette. Hvem du skal være mest rasende på, kommer jeg til.

For: Når vi blir forespeilet et uværsscenario, legger mediene uten å mukke til grunn at vi i Norge er verdensmestre i det meste og*meteorologi er intet unntak!*Men husk på at de vel forpliktet til å formidle de offisielle uværsvarslene og i så måte ganske låst.

Men i virkeligheten foregår det et slags våpenkappløp mellom værmeldingstjenestene. Det handler om å være raskest med å legge til grunn ny kunnskap ved beregning av været. Ny kunnskap, ja, tro det eller ei, oppdagelsenes tid er absolutt ikke forbi i denne disiplinen.

Hva med deg selv? Tror du at vi alltid er ledende på meteorologi? Som i langrenn?

Nope, det er vel mer som i skihopp. Der veksler det hvem som er best og mye av det handler om teknologisk utvikling.

At vi ikke til enhver tid er verdensledende i meteorologi ble tydelig under både Dave og Amy.

Den tyske værtjenesten traff mye bedre med sin ICON-modell på Vestlandet under begge uværene. Også den amerikanske værtjenesten GFS gjorde det i helgen bedre enn den statlige norske værtjenesten sitt værinformasjonssystem MEPS, eller «YR» i dagligtalen, selv om Yr sin modell er mer finkornet og kjøres mye oftere.

Men kunne du gjort mer selvstendige vurderinger i stedet for å følge saueflokken ned fra fjellet?

Her er realiteten: Det har aldri vært lettere å skaffe seg tonnevis av innsikt om hva været er «laget av» og den konkrete værutviklingen neste døgn eller time enn akkurat nå. Ja, du går sannsynligvis rundt med en dings i lommen som kan fortelle deg hva verdens ledende meteorologiorganisasjoner mener om været i dagene og timene fremover. Den samme dingsen kan gi deg et vell om informasjon om det aller, aller siste man har funnet ut om hva som styrer været.

Så mitt spørsmål er: Hvorfor søker du ikke mer informasjon selv? Stopp med doomscrolligen en stund og sett deg inn i «ting»!

Jeg vil sparke på meteorologenes legger

Bare installer appene Windy og/eller Ventysky etc. (det finnes mange flere værapper). Så velger du blant prognosemodellene lett som bare det, og vips vil du se at de ulike værtjenestene har beregnet både stormbaner og styrke ulikt. Følg med på forskjellige værmodeller over tid og finn ut selv hvem du stoler på og hvorfor.

Joda, jeg vil sparke litt på meteorologenes legger selv jeg. Ikke fordi de bommer på været. Den øvelsen er såpass komplisert at vi må regne med bomvarsler hele tiden ett eller annet sted i vårt langstrakte land.

Nei, min reprimande kommer fordi de bommer på folkeopplysningsbiten.En hellig plikt, spør du meg. Nå er det mer sånn, «dette har ikke du greie på, det er alt for komplisert, men bare slapp av jeg kan dette, så bare gjør som jeg sier, så går det bra».

Så forenkler de fenomenet værdannelse. Slik at folk flest skal forstå.

Slik undervurderes dine lære- og forståelsesevner og du trenes til å være bare passivt på mottakersiden. Men det er velment, det er jeg ikke i tvil om.

Likevel er det farlige forenklinger, spør du meg. For: Er det ikke slik at vi gjerne vil være et opplyst demokrati hvor folk tar kunnskapsbaserte avgjørelser? Og vi er i en tid med økende ufred. Er det ikke lurt å trene på å tenke selv i tilfelle man blir avskåret fra de kloke? Folk flest er velegentlig ganske oppegående.

Meteorologene burde egentlig fortelle deg at vår prognose er bare en av mange. De burde fortelle at det kan hende den grovkornede prognosen til det europeiske værsenteret er mest til å stole på ca kl. 09, kl. 15, kl 21, kl. 03.

ECMWF kalles den. Eller bare EC. Denne regnes for å være gullstandarden innenfor meteorologi, men beregnes bare hver sjette time.

Men den første timen der, er de kanskje bedre enn noen andre.

Og så burde de fortelle deg at atmosfærens sammensetning har forandret seg de siste årene og at økte partikkelmengder gjør det mer utfordrendende å få varslene riktig, siden prognosemodellene trenes på fortidens vær med lange tidsserier og været vi har hatt de siste årene har avveket fra dette. Blant annet kommer det tilstadighet store mengder støv fra Sahara og år om annet store mengder røyk fra villbranner i Nord-Amerika.

Så kunne de gjerne slenge på at det ikke er nok med bare fuktighet for å danne skyer og nedbør.

Vanndampmolekyler har nemlig en slags sosial angst for hverandre i luft. De stritter imot kontakt med hverandre. Først når de har et samlingspunkt i form av partikler vi kaller skyfrøbegynner de å klumpe seg sammen til dråper eller iskorn. -Som er det skyer består av. Med bare fuktighet alene ville himmelen vært dagblå eller nattsvart. Vanndamp er som kjent en usynlig gass. En kraftig drivhusgass er den også, hvis den får regjere alene i en alt for ren atmosfære.

De bør legge til at det har stor betydning hvilke partikler som er til stede. Noen er nemlig ekstra gode til å lage kraftige bygeskyer med. Gjerne slike skysystemer som produserer torden og ekstrem nedbør.

Og du, det lynte fra bygene som fulgte i den turbulente luften i «sporet» til Dave.

Fra mitt observasjonspunkt nord i Haugesund kunne jeg se bygeskyer med ambolt-form på rekke og rad som toget innover mot sør Karmøy/Boknafjorden søndag kveld. Det ble utløst lyn i fjordene både nord og sør for Haugalandet og i morgentimene dagen derpå også i Tysvær.

Dette kan faktisk fortelle en hel del om hvorfor Dave ikke ble særlig kraftig.

Merk at lyn ikke var en del av farevarselet. Ingen «kan hende med torden». Dave brukte tydeligvis mer energi vertikalt enn MEPS kanskje hadde beregnet på forhånd. Dette handler om skymikrofysikk. Ja, alle uværsystemer handler om det og det er sabla vanskelig å få det rett fordi det krever god oversikt over atmosfærens innhold. Innholdet måles, blant annet med NASAs satelitter NOAA og SUOMI NPP, men det måles for lite til at enkeltbyger kan beregnes i detalj. Og det er uansett hele fem atmosfærekriterier som må bli innfridd for å danne tordenvær.

Når det frigjøres mye energi vertikalt i en storm, kan de horisontale kreftene bli svakere. På godt norsk: Det kan bli svakere vind langs bakken. En sterk vertikal luftstrøm kan også få stormen til å motsette seg styrevindene som vil dytte den videre. Tenk på det som armering. Er «armeringen» kraftig nok kan stormen begynne å diktere jetstrømmens bane i stedet for at jetstrømmen styrer en «viljeløs» storms kurs.

Tenk på lavtrykket som dumpet 40-50 cm snø over Haugalandet midt i februar. Denne ble mer stasjonær enn noen av prognosemodellene trodde. -Men så kom den på tampen av en lang tørr periode hvor både kontrollerte og ukontrollerte branner tilførte mange trillioner, kraftfulle bio-skyfrø til atmosfæren. Da vindene snudde fra øst til vest kom fuktigheten fra havet som gjorde at partiklene kom i virksomhet.

Cluet er at røyken fra brannene i liten grad ble plukket opp av instrumentene som samler data til bruk i værberegningen. Det er derfor ikke det spor merkelig at det kom snømengder som tilsvarte orange eller rødt farevarsel.

Det ofisielle varselet lød altså på 10-15 cm. Så kom det 3-4 ganger så mye! Det er en varselbom av rang, men det den forteller er at ingen er perfekte. Det vesentlige her gikk rett og slett under radaren.

Det er altså mye krefter i skymikrofysikk. Det handler om summen av trillioner av interaksjoner mellom vanndampmolekyler og partikler som sulfat, ørkenstøv, brannrøyk og andre biologiske iststartere. Det er for mange til å nevne alle her. Det sies at djevelen skjuler seg i detaljene. Og her stemmer det godt.

Til slutt: Hvem skal du være sint på?

Ingen. Bruk heller kreftene og din fantastiske hjerne på å lære noe nytt. Lær deg litt mer meteorologi selv. Du skal tross alt være omgitt av atmosfære resten av ditt liv, forhåpentligvis. Har du egentlig lært deg noe nytt etter endt formell skolegang?

Og du, ikke undervurder din egen tenkning rundt været. Dine egne observasjoner og teoriutvikling kan lede til ny kunnskap på dette feltet. Det er gjerne de som er utenfor boksen og stiller allerede oppklarte spørsmål - ting som påstås å være «ferdig tenkt» - på en ny måte, som oppdager noe nytt. I Norge har vi en jazzmusiker som har revolusjonert feltet astrogeologi. Jon Larsen heter han. Han stolte på eget instinkt og overvant kritikernes skepsis. Etter å ha møtt mye motstand fra NASA, ble han invitert dit som æresjest.

Epilog

For meg går det sport i å sammenligne ytelsen til de ulike værmodellene. Som andre følger fotball eller skihopp med stor entusiasme, følger jeg med på hvordan Yr gjør det mot Storm, ICON, GFS eller EC.

Mange ganger er Yr best. Men husk at disse systemene aldri kan bli perfekte. De vil alltid være tilnærminger til virkeligheten og de vil aldri ha nok data til å få riktig varsel for hver kubikkmillimeter av troposfæren. Og de vet ennå ikke nok om interaksjoner mellom planter, mikroliv - den levende delen av atmosfæren - og de ikke levende delene av atmosfæren.

Det som imidlertid er helt sikkert, er at integrasjonen er mye tettere enn vi trodde for bare få år siden.