Herold

Forskere har funnet en uventet løsning for å behandle en sjelden kreftform hos barn. Hemmeligheten? Partikler fra grisesæd.

Retinoblastom er en sjelden og ondartet kreftform i netthinna. Den rammer små barn, og 95 prosent av svulstene påvises før barnet er fylt fem år.

Store medisinske leksikon skriver at det årlig er omtrent fire nye tilfeller i Norge.

Nå mener forskere de har funnet en genial måte å få kreftbehandling inn i øyet uten å skade de omkringliggende strukturene.

Nøkkelen ligger i sædcellers naturlige evne til å trenge gjennom biologiske barrierer.

Økt risiko

En gruppe forskere har testet ut en behandlingsteknikk ved å bruke en partikkel som stammer fra grisesæd på mus med retinoblastom.

Dersom metoden viser seg trygg og effektiv på mennesker, kan den hjelpe unge pasienter med å motta cellegift uten smertefulle og potensielt øyeskadende injeksjoner.

- Fordi de fleste som rammes er små barn, er behandlinger som bevarer synet og reduserer giftige virkninger kritisk viktig for deres livslange helse, sier medforfatter Yu Zhang ved Shenyang Pharmaceutical University i Kina til vitenskapsnettstedet Live Science.

Ifølge Store norske leksikon er prognosen for retinoblastom svært god, og over 95 prosent overlever i vår del av verden. Tilbakefall er sjeldne etter treårsalderen.

Barn med arvelig form har økt risiko for annen kreft seinere i livet.

Sædcellenes superkrefter

Forskerne brukte såkalte eksosomer fra grisesæd - bittesmå fettbobler som celler bruker til å transportere proteiner og andre stoffer.

I sæd har eksosomene en spesiell jobb: De hjelper sædcellene med å trenge gjennom det beskyttende laget av celler rundt egget for å befrukte det.

Selv om cellene i øyet er helt annerledes, så Zhangs team at mekanismen for å passere denne biologiske barrieren virket ganske lik.

- Dette ledet oss til å utforske om eksosomer fra sæd også har evnen til å trenge gjennom barrierer i øyet.

Hvorfor akkurat gris?

Griser brukes allerede mye i biologisk forskning. Materiale fra griser er generelt ansett for trygt å bruke i klinisk forskning.

I dette forsøket ga forskerne mus øyedråper med eksosomer hentet fra grisesæd. De viste at partiklene kunne frakte en potensiell behandling helt bak i øyet.

For å få behandlingen til å treffe kreftceller og skåne friske celler, la forskerne til ekstra molekyler som danner reaktive oksygenarter. Disse kan skade cellenes DNA, men først når de reagerer med hydrogenperoksid.

Kreftceller har ofte høyere nivåer av hydrogenperoksid enn friske celler, og blir derfor mer sårbare for denne typen behandling.

Dramatiske resultater

Studien, som er publisert i det fagfellevurderte vitenskapstidsskriftet Science Advances, viser lovende resultater. Etter 30 dager var svulstene bare to-tre prosent av størrelsen sammenliknet med ubehandlede mus.

- Dette arbeidet gir interessante innsikter i anvendelsen av denne teknikken, sier Owen Davies, ekspert på ekstracellulære vesikler ved Loughborough University i Storbritannia til Live Science.

Han påpeker samtidig at andre typer eksosomer - som de fra stamceller - kanskje kan fungere like bra.

Live Science skriver at det fortsatt vil kreves omfattende testing for å vise om grisesæd-metoden kan brukes til å behandle sykdommer. Eventuelle anvendelser må også gjennom kliniske studier på mennesker før de kan tas i bruk.