Herold

Bak «Shetland» og «Vera» skjuler det seg en mørkere virkelighet som krimdronninga Ann Cleeves (71) kjenner altfor godt

Hun hater pistoler, men har tatt livet av mange titalls mennesker - på papiret.

Ann Cleeves er krimdronninga bak «Vera» og «Shetland», og hun har gang på gang vist at de dypeste hemmelighetene ofte finnes skjult i de fredeligste omgivelsene.

Begge de to nevnte krimseriene kan du se på strømmetjenesten BritBox.

- Vi lever i en ganske mørk verden med stor ulikhet og fattigdom, sier hun til Dagbladet.

På Zoom-skjermen lyser det vennlige ansiktet hennes opp med et avvæpnende smil. Håret er kort, sølvgrått, og blikket klart som havet utenfor Whitley Bay, kystbyen nordøst i England der Cleeves bor.

Hun ser like mild ut som Vera Stanhope er brysk. Men under overflaten av britisk høflighet, ligger et glødende temperament.

- Jeg vil ikke skrive om monstre. Men jeg vil skrive om ting som gjør meg sint.

Ensom barndom

Hun vokste opp i små engelske landsbyer. Faren hennes jobbet både som lærer og rektor.

- Jeg var ganske ensom. Det var kanskje 30 barn på skolen, og det var ganske vanskelig å være lærerens datter, forteller hun.

- Jeg befant meg alltid litt på utsida og kikket inn. Så jeg fant på historier for å underholde meg selv. I tillegg elsket jeg å lese.

Cleeves mener trygghet utgjør kjernen i god krim.

- Krimlitteratur er særlig populært i tider hvor verden er i kaos. På 1930-tallet sto verden mellom to verdenskriger, i tillegg til den store depresjonen, innleder hun.

- Samtidig leste folk om mord i prestegårder og herskapshus. De fikk en slags trygghet i at verden ville gå videre og bli normal igjen.

Svaret ligger ifølge Cleeves i at klassiske krimgåter ofte rommer en form for løsning og en følelse av rettferdighet.

- I dag er det kanskje ikke alltid slik at morderen blir tatt og ført bort av politiet - det kan være mer tvetydig. Men det finnes fortsatt et svar, og et håp. Jeg tror det er det vi søker nå.

- Patetiske menn

Før boksuksessen slo til, hadde Cleeves flere ulike jobber: Fra kokk på fugleobservatorium til barnevernsarbeider og friomsorgsbetjent. Sistnevnte brakte henne tett på mennesker hun ellers aldri ville truffet.

- Jeg har møtt mordere, sier hun tørt.

- De fleste var kjedelige menn. Patetiske, utilstrekkelige og usikre, med lav selvtillit og rusavhengighet. Ofte var volden de begikk helt uten plan. Kanskje hadde en kvinne ledd av dem, og så slo de tilbake.

Det er en innsikt som preger fortellingene hennes. Gjennom disse møtene fikk hun samtidig en forståelse for hva som kan drive mennesker til vold.

- Det kreves ikke alltid et stort motiv for at folk skal bli voldelige. Det kan være noe de fleste av oss ville anse som relativt trivielt.

Krim-ikon skapt av skrivesperre

I 1999 satt Cleeves bom fast i skrivinga uten idé om hvordan hun skulle komme videre i historien. Hun husket rådet fra den amerikanske forfatteren Raymond Chandler:

«Når du står fast, la noen sparke opp døra og komme inn med en pistol.»

Cleeves hater å skrive om våpen fordi det krever for mye research. I stedet åpnet hun døra i en begravelsesscene og var spent på hvem som skulle komme inn.

- Så kom Vera, sier hun.

Ikledd hatt og frakk kunne Vera Stanhope minne mer om en hjemløs, med notatene stappet ned i plastposer fra super’n.

- Jeg ville skrive om en sterk, uavhengig kvinne som ikke var avhengig av en familie, eller dro hjem for å lage middag til mannen sin. En kvinne som hadde friheten til å være den hun ønsket å være, men som også hadde en trist bakgrunn.

Fuglekikkeren med whiskeyflaska

Landskapet i Cleeves’ bøker er like levende som menneskene. Orknøyene, Shetland, North Devon - steder der vær, vind og ensomhet kiler under huden på leseren.

- Vi formes av stedene vi bor på. Av utsikten fra vinduet, av vennene på gata. På øyene kjenner alle hverandre, men ikke alt sies høyt. I byene er det annerledes, du har en helt annen måte å se verden på.

Selv kjenner hun øylivet bedre enn de fleste. Hun droppet ut av universitetet og tok jobb som assistentkokk på fugleobservatoriet på Fair Isle - en av de mest avsidesliggende øyene i Storbritannia.

En kald høstdag kom en ung fuglekikker på besøk. Han het Tim Cleeves.

- Han hadde ei flaske veldig god maltwhisky stukket ned i toppen av ryggsekken. Så jeg tenkte det kunne være verdt å bli kjent med ham, sier hun med et smil.

Skreiv seg ut av sorgen

De både forlovet og giftet seg på øya. Tim ble ornitolog og naturverner, mens hun begynte å skrive bøker. De fikk to døtre, og seinere kom barnebarna.

Så, like før julaften i 2017, døde Tim brått.

Cleeves opplevde en periode med sorg og stillhet. Skrivingen, som vanligvis hadde vært hennes faste rytme, ble vanskelig. Hun reiste hjem til North Devon, til landskapet hun kom fra.

- Jeg måtte begynne å skrive igjen. Ikke for å rømme fra sorgen, men for å finne et sted å legge den.

Tapet av ektemannen skulle samtidig markere avslutningen for en populær bokserie, og begynnelsen på en ny - «Two Rivers» - som kretser rundt politietterforskeren Matthew Venn.

Det å skape nye karakterer og et nytt univers hjalp Cleeves å «gå videre» etter tapet.

- Jeg klarte ikke lenger å skrive om Shetland. Tim var for uløselig knyttet til det stedet. I stedet begynte jeg på en ny serie som utspiller seg der jeg selv vokste opp.

I seng med en fremmed

I åra etter ektemannens død har Cleeves snakket åpent om at han sleit med depresjon og hadde bipolar lidelse.

Hun har fortalt at hun tidvis ikke kjente ham igjen - at hun kunne ligge ved siden av ham i senga og føle at mannen hun elsket var blitt en fremmed.

- Han var ikke definert av bipolar lidelse. Han var definert av latteren, av lidenskapen for fugler og av nysgjerrigheten på livet, sier hun til Dagbladet.

Livet ble lettere da han endelig fikk en diagnose.

- Da han først fikk diagnosen, var det fint, fordi han fikk behandling. Han var fantastisk. Han ble fortsatt begeistret og trist over ting, men han var mye mer stabil.

Det tyngste var tida før de forsto hva som skjedde.

- Han fikk disse depresjonene og besettelsene. Likevel var han fortsatt Tim. Han var fortsatt herlig. Og det var det som gjorde det så vanskelig. Da søkte jeg tilflukt i lesing og skriving.

Etter Tims død startet hun Reading for Wellbeing. Det er et helse- og leseprosjekt som bruker bøker og historier for å styrke psykisk helse, redusere ensomhet og gi folk et pusterom fra hverdagen.

- Å lese er en form for flukt, men også fellesskap. Du får være inni et annet hode en stund. Det kan være redningen.

Det som betyr noe

Det store internasjonale gjennombruddet kom i 2006 med «Raven Black», den første boka i «Shetland»-serien. Da hadde hun allerede skrevet bøker i over to tiår.

- Det gjorde at jeg kunne slutte i dagjobben så jeg fikk litt mer tid til å skrive. Men jeg bor fortsatt i det samme huset som vi kjøpte da vi ikke hadde penger, og jeg har de samme hyggelige naboene, ler hun mildt.

På spørsmål om hva hun håper leserne sitter igjen med etter et dykk ned i krimuniverset hennes, trekker Ann Cleeves fram én ting: at vennlighet har verdi.

- Det som ligger i hjertet av bøkene, er en tro på at vennlighet betyr noe. Kanskje er det derfor «Vera» og «Shetland» har truffet så mange også på TV, svarer hun.

- Verden snakker så mye om suksess og rikdom. Men det er de små handlingene av godhet som teller.