Herold

USAs 48-timers frist utløper natt til onsdag. Ifølge eksperter er dette et vendepunkt i krigen mellom USA og Iran som kan snu alt.

- Det begynner å nærme seg «point of no return».

Det sier NTNU-professor Jo Jakobsen, ekspert på internasjonal politikk og sikkerhetspolitikk, når han skal beskrive den anspente situasjonen rundt den siste fristen USAs president Donald Trumps har fremsatt overfor Iran.

Siden USA og Israel gikk til koordinert angrep på Iran 28. februar, har truslene nærmest haglet fra amerikansk side.

Første påskedag fremsatte den amerikanske presidenten nye kraftige trusler med en 48-timers frist for å få åpnet det stengte Hormuzstredet for skipstrafikk. Krigen har ført til stans i nesten all eksport fra regionen, med påfølgende prisøkning verden rundt og bekymringer for langsiktig forsyning av olje.

- Hvis de ikke inngår en avtale, kommer jeg til å sprenge alt der borte, sa Trump til nettstedet Axios.

- Taper troverdighet

- Iran kan bli tatt ut på én natt, og den natten kan bli tirsdag natt, sa Trump på en pressekonferanse mandag kveld.

Axios skriver natt til tirsdag at presidenten trolig vil avvente dersom han ser at en avtale er i ferd med å falle på plass.

Samtidig sier en høytstående tjenesteperson i administrasjonen dette om Trump:

- Men det er bare han - og han alene - som tar den beslutningen.

Samtidig melder statlige iranske medier at Iran har avvist et forslag til våpenvile.

- I svaret, som er formulert som ti punkter, har Iran avvist våpenhvilen og insisterer på at det trenges en definitiv slutt på konflikten, skriver det statlige nyhetsbyrået IRNA ifølge NTB.

Får ikke USA en avtale som er akseptabel for Trump selv innen fristen natt til onsdag, vil alle bruer og kraftverk være ødelagt innen få timer, advarte Trump under pressekonferansen.

- Det er lite som tyder på at vi er nærmere en løsning, oppsummerer USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke etter pressekonferansen.

På Trumps eget sosiale medium, Truth Social, har ordbruken til og med vært enda hardere:

- Åpne det jævla Hormuzstredet, dere gale jævler, ellers kommer dere til å leve i helvete - BARE VENT! Lovet være Allah, skrev Trump klokka 20 lokal tid. Det tilsvarer klokka 02.00 natt til tirsdag norsk tid.

- Trump framstår rådvill. Han har malt seg inn i et hjørne og aner ikke hvordan han skal komme seg ut. Han forsøker å true det iranske regime til overgivelse ved å gjenta trusselen om massivt angrep på Irans infrastruktur, sier Løkke.

Men det er lite som tyder på at regimet gir etter for truslene, understreker Løkke.

- Da må Trump velge om han skal følge opp truslene eller velge TACO.

Hilmar Mjelde, USA-ekspert og professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, mener at man er nødt til å ta truslene på alvor.

- Trump kan komme til å gjøre alvor av truslene om å angripe infrastruktur i Iran, men da mål som har en militær funksjon. Det hvite hus vil nok passe seg for ikke å bryte Genèvekonvensjonene om ikke å ramme sivile, i alle fall ikke for åpenbart, sier han til Dagbladet.

- Når Trump tvinges til å forlenge eller droppe sine egne tidsfrister, taper både han personlig og USA troverdighet. Det er problemet med å sette kunstige og tilfeldige tidsfrister, sier Mjelde.

Iranske militærmyndigheter kommenterte seinere natt til søndag Trumps trussel.

Hvis Irans drivstoff- og energiinfrastruktur blir angrepet, kommer all energiinfrastruktur tilhørende USA i regionen til å være mål for iranske angrep, står det i en uttalelse viderebrakt av iranske medier.

Både energi- og avsaltingsanlegg i regionen vil bli rammet, står det i den iranske trusselen, som er signert forsvarskommandoens talsmann Khatam al-Anbiya og viderebrakt av det statlige nyhetsbyrået Fars.

- Taperen bestemmer

Eirik Bergesen, TV 2s USA-kommentator, sier til Dagbladet at «man for lengst har sluttet å stole på tidsfristene fra Trump».

- Truslene er ikke like effektive. Han truer med ulike ting og setter ulike mål. Det eneste som er forutsigbart med Trump er at han er uforutsigbar. Dette kaoset er villet. Det at han til stadighet sender ut ulike signaler, gjør at markedet kan beroliges av en ting, mens velgerne av noe annet. Iranerne kan feste seg ved et tredje element.

Han mener at Trump vil svekke motparten slik at den kommer til forhandlingsbordet. Ved fredsforhandlinger forsøker man å skaffe verdier for alle involverte, det gjelder ikke for Trump.

- I krig er det taperen som bestemmer når krigen er over. Trump kan erklære tapere og vinnere så mye han vil, men det hjelper ikke å gjøre det på Truth Social, sier Bergesen og fortsetter:

- Motparten har ikke tapt før alle brikkene er av bordet. Iran har vist hvor langt man kan komme med en bonde eller flere bønder. Hormuzstredet er ikke siste brikke, sier Bergesen som peker ut flaskehalsen Bab al-Mandeb-stredet som en potensiell ny spillbrikke.

Ali Akbar Velayati, en rådgiver for Irans nye øverste leder, Mojtaba Khamenei, uttalte nylig i et innlegg på X at Iran «ser på Bab al-Mandeb slik det ser på Hormuz», og at de kan komme til å stenge stredet dersom «Det hvite hus våger å gjenta sine tåpelig feil», siterer Forbes.

Omtrent 12 prosent av all global handel passererer gjennom stredet, ifølge AP.

Vil ikke gi seg

Jakobsen mener at situasjonen framstår som et «game of chicken», der partene balanserer på kanten av stupet, der ingen har tenkt til å gi seg. Hvis ingen av partene gjør det, blir det til slutt en «fullstendig kollisjon», antyder han.

NTNU-professoren tror ikke at Iran kommer til å gi seg denne gangen heller.

- Iran har et regime som er stolt, og som heller ikke kan tape ansikt. Hvis de backer ut, framstår de som svake. Regimet kan ikke framstå som svakt på hjemmebane, for det kan bidra til et internt press, sier han.

Kanskje aller viktigst er årsaken at Iran har funnet «nøkkelen» til den dyre kostnaden og direkte konsekvensen som berører Gulfstatene, verdensøkonomien og USA, framholder han.

- Det har vært hovedelementet i deres strategi, å stenge Hormuzstredet, og å angripe USAs allierte, Gulfstatene. Det har de lykkes med. Vi vet dessuten at Iran vil gjennomføre tilsvarende angrep dersom USA angriper energiinfrastruktur. Det er lista de har lagt seg på så langt i krigen.

Frykter eskalering

Både Jacobsen og Mjelde mener at situasjonen avhenger av at USA før eller seinere må gjøre noe.

- Krigen nærmer seg trolig et vendepunkt. Enten må USA prøve å ta kontroll over øyene i Hormuzstredet og eventuelt iransk fastland i stredet, eller så inngår han kanskje en avtale med Iran og avslutter krigen slik. Dersom han ikke får til en våpenhvile, kan det heller ikke utelukkes at han avslutter krigen uten en avtale, sier Mjelde.

- Det blir vanskeligere å backe ut. Det burde USA sikkert ha gjort, men har ikke gjort det. Nå må de å sette makt bak de knallharde truslene, for hvis ikke kommer USA til å tape ansikt og troverdighet. Den er lav i utgangspunktet, men det kan bli verre. Det framstår tilfeldig og dårlig planlagt, og USA er frustrert, sier Jakobsen og legger til:

- Det betyr imidlertid ikke at vi vet hva som kommer til å skje. Trump har forlenget fristene flere ganger. Jeg frykter en eskalering, med sannsynlighet for en krigsforbrytersk bombekampanje mot sivil infrastruktur eller ilandsetting av spesialsoldater på en øy ved eller i Hormuzstredet. Det er mer sannsynlig enn seriøse forhandlinger.

- Usikkert utfall

Mandag meldte både Axios og Reuters at USA, Iran og en gruppe meklere diskuterer vilkår for en våpenhvile som kan føre til en permanent slutt på krigen. Seint mandag ettermiddag sa Iran nei til dette forslaget.

- Forhandlinger er fullstendig uforenelig med ultimatumer, forbrytelser og trusler om krigsforbrytelser, sa talsmann Esmail Baghaei til pressen i det iranske utenriksdepartementet mandag.

Under den årlige påskeeggjakten i Det hvite hus, kommenterte president Donald Trump Irans svar. Presidenten gjentok at fristen satt til natt til onsdag er den siste. Han sa videre at han er opprørt over den iranske regjeringen og at de kommer til å betale en høy pris.

Spurt om hvorfor angrep mot sivil, iransk infrastruktur ikke vil være en krigsforbrytelse, svarte Trump ifølge Reuters følgende:

- Fordi de er dyr.

Han sier videre at han ikke bryr seg om bekymringer for angrep på sivil infrastruktur.

- Mange ess i erme

- Det er en fryktelig nervøs situasjon. Iran er nervøs, og Gulfstatene er nervøse. Man står overfor en potensiell megakrise og en situasjon som kan bli enda verre enn den er, sier Jakobsen.

Han fremholder at innførsel av krigsskip i Hormuz-området vil for eksempel vanskeliggjøre ytterligere muligheten for å få skip ut gjennom stredet, spesielt fordi det er Iran som har den geografiske kontrollen.

- Iran har mange ess i ermet. De kan skyte missiler og droner, minelegge området. De har forberedt seg i 47 år. Det vil derfor ta lang tid å forberede en militær operasjon i området. Amerikanerne vet ikke hva de skal gjøre, sier Jakobsen.

- Det er en god mulighet for at spesialsoldatene kommer til å brukes på et eller annet vis for å få kontroll over Hormuzstredet. Det vil føre til en ny situasjon. Til nå har USA operert fra luft, også på avstand. Nå er det en god mulighet for en langvarig og blodig kamp med usikkert utfall.