Herold

Det høres unektelig flott ut når Stig Kolbjørnsen (Ap) skriver at vår viktigste oppgave er å gi flere ungdommer en reell mulighet til å lykkes i livet. Problemet er bare at det stopper der – på papiret.

For ute i virkeligheten skjer det stikk motsatte.

Når elektro-linja på Rjukan legges ned og bokstavelig talt pakkes ned i en container, så er det ikke bare et skoletilbud som forsvinner. Det er fremtidsmuligheter som kastes på dynga. Det er ungdom som mister en konkret vei inn i arbeidslivet. Det er lokalsamfunn som tappes for kompetanse og liv.

Så hva skal en praktisk anlagt 16-åring på Rjukan gjøre nå? Pendle mil etter mil? Flytte hjemmefra altfor tidlig? Eller bare falle av før løpet i det hele tatt har begynt?

Dette er ikke teori. Dette er virkelighet.

Og det mest oppsiktsvekkende er at dette skjer samtidig som Arbeiderpartiet snakker om behovet for arbeidskraft og viktigheten av å få flere gjennom utdanning.

Hvordan henger det sammen?

Lokalt næringsliv skriker etter fagfolk innen elektro, industri og håndverk. Samtidig fjernes utdanningsløpene som faktisk fører ungdom inn i disse yrkene. Man kutter i rekrutteringen – og klager etterpå på mangel på arbeidskraft.

Det gir ingen mening.

Man kan ikke stå og snakke varmt om mestring, tilhørighet og muligheter – samtidig som man fjerner de tilbudene som faktisk gir ungdom nettopp dette. Det blir for hullete. Det blir for lite troverdig.

Kolbjørnsen skriver at vi er i en tid med strammere økonomi, og at vi må prioritere. Nettopp. Og hva velger man da å prioritere bort? Praktiske utdanningsløp i distriktene. Linjer som fungerer. Nye linjer som ungdom faktisk vil gå.

Samtidig ser vi en regjering som uten å blunke sender enorme milliardbeløp ut av landet, mens man hjemme i Norge kutter i tilbud som kunne gitt ungdom en framtid. Det er et politisk valg. Ikke en nødvendighet.

Og midt oppi dette står norsk næringsliv i en krevende situasjon, med rekordmange konkurser. Bedrifter legges ned, arbeidsplasser forsvinner, og fremtidstroen svekkes. Hva slags signal sender det til ungdommen? At mulighetene blir færre – ikke flere.

Ap snakker om å hindre frafall, men legger samtidig ned tilbudene som fanger opp de som ikke passer inn i et teoretisk skoleløp. Det er ikke bare selvmotsigende – det er direkte uansvarlig.

Dette er kjernen i problemet med Arbeiderpartiet i dag. De sier det riktige, men gjør det motsatte. De peker på utfordringene – men bidrar selv til å forsterke dem.

Troverdighet bygges ikke gjennom fine formuleringer. Den bygges gjennom handling.

Og akkurat nå er det et stort gap mellom det Arbeiderpartiet sier – og det de faktisk gjør.

Hvis målet virkelig er å gi ungdom en reell mulighet til å lykkes i livet, så holder det ikke med flere planer og flere ord. Da må man stoppe nedbyggingen av tilbud i distriktene, sikre praktiske utdanningsløp og faktisk prioritere ungdom foran symbolpolitikk og pengebruk ute.

Alt annet blir bare ord.