First Price-bløffen: – «Same shit»
Avsløringen om hvem som lager billigmerkene viser ingen forskjell på den billigste osten hos Kiwi, Rema 1000 og Xtra.
(Nettavisen): – Same shit, different wrapping – altså samme vare, ulik innpakning, kommenterer varehandelekspert, Odd Gisholt.
I en undersøkelse av en rekke matvarer innen meieri- og kjøttvarer hos Kiwi, kan Nettavisen avsløre hvem som står bak matvarene Norgesgruppen ikke vil fortelle deg om.
Dette er de skjulte matprodusentene:
Nettavisen tar forbehold om feil i tabellen.
Synnøve Finden avviser at det er samme ost
Søk på Efta-nummeret avslører at Synnøve Finden produserer den billigste gulosten for både Kiwi, Rema 1000 og Extra.
Da tallkoder og Google ikke alltid gir svar, har Nettavisen sammenlignet ingredienser, kalorier og fettprosent på tvers av kjedenes billigoster. Forskjellene er null.
På spørsmål om det er samme ost i ulik forpakning, svarer Synnøve Findens eier, Scandza:
– Grunningrediensene i gulost er i stor grad like, og disse er tydelig listet opp på våre produkter.
– Dette gjelder også First Price Hvitost, Prima Lavpris Gulost og Xtra Gulost, samt de ulike variantene av skivet ost, sier Sofie Oraug-Rygh, direktør for myndighetskontakt og kommunikasjon.
– Dette er forretningssensitiv informasjon som vi ikke deler i detalj, sier hun.
Oraug-Rygh avviser at produktene er identiske, men vil ikke utdype hvilke oster som skiller seg ut.
Det er butikkjedene som bestemmer om produsentens navn skal stå på varen, ikke matprodusenten.
Varehandelekspert, Odd Gisholt, er kritisk:
– Jeg synes det er åpenbart at kundene skal vite hvor varen kommer fra. Rema har vært konsekvente med å være åpne om dette, sier han til Nettavisen.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=86164
– Dagligvarekjedene har full kontroll
Professor Bent Sofus Tranøy sier egne merkevarer skaper en illusjon av økt utvalg.
Et eksempel er hos Kiwi, der First Price-osten ligger rett ved siden av Synnøve Finden.
Fordi produsentnavnet mangler på billigosten, kreves det detektivarbeid for å se at den kjente meieriprodusenten står bak begge.
– Dagligvarekjedene kan bestemme hvem som skal produsere, hva den skal koste, hvor den skal plasseres i hyllen og, kanskje viktigst, hva leverandørens egen merkevare skal koste, sier Tranøy.
Innrømmer: – Potetgull sponser bleier
Forbrukerrådet har moderert seg
Forbrukerrådet har tidligere uttalt at praksisen har hatt konsekvenser for Kiwis kunder:
– Denne praksisen har selvfølgelig gjort det og gjør det fortsatt mye vanskeligere for forbrukerne å sammenligne ulike produkter, sa fagdirektør Olav Kasland i Forbrukerrådet til Nettavisen, for tre år siden.
Nå har de moderert seg.
– Det aller viktigste er at det kommer tydelig fram hvor man som forbruker skal henvende seg dersom det oppstår spørsmål om varen, sier Aysha Grønberg, Fagsjef, Mat og Helse hos Forbrukerpolitisk enhet, i Forbrukerrådet.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=482100
– Hvis kundene krever svar på hvor i Norge varen er laget, bør kjedene vurdere å skrive dette på emballasjen, sier Grønberg.
På jakt etter lokaler: Vurderer enda en butikk i Kristiansand
Norgesgruppen hevder de har hatt problemer med emballasje i tre år
– Vi er alltid åpne om produsent og annen informasjon rundt våre produkter, sier kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, Kine Søyland.
Nettavisen kan avsløre at det ikke stemmer.
For tre år siden skrev vi en kritisk artikkel om manglende merking av billigmerkene hos Norgesgruppen. De erkjente at merkingen ikke var god nok.
Stein Rømmerud, daværende kommunikasjonsdirektør, skyldte på gammel emballasje.
Tre år senere har konsernet, som nå har driftsinntekter på 125 milliarder kroner, fortsatt ikke løst problemet:
– Vi bruker opp den gamle emballasjen først, og faser inn ny emballasje med produsent fortløpende. Det er både dyrt og lite miljøvennlig å kaste emballasje som er fullt brukbar, sier han.
På spørsmål om det virkelig tar tre år å bytte ut emballasjen, svarer Rømmerud: – Ja, det var mye emballasje på lager.
Kiwis konkurrenter mener forklaringen er lite troverdig.
Fant grove brudd i Kristiansand-butikker: – Vi ser at enkelte har innrettet seg
I strupen på Konkurransetilsynet
Professor Tranøy er kritisk til praksisen:
– Vi har et «politi» som heter Konkurransetilsynet, som ikke i tilstrekkelig grad skjønner hvordan markedet fungerer.
– De forstår ikke hva som faktisk skjer i markedet, og hjelpeløse politikere som later som de skal gjøre noe med det en gang imellom, sier han.
Konkurransetilsynet hevder på sin side at egne merkevarer fremmer konkurranse.
Avdelingsdirektør Beate Berrefjord er skeptisk til at produktene som Nettavisen viser til er identiske. De mener det ikke gjør noe at produsenten holdes skjult for forbrukerne.
Manglende merking av matvarer handler om kjedenes behov for fleksibilitet eller produsentenes ønske om å beskytte egne merkevarer:
– Når det gjelder merking av egne merkevarer kan det være ulike årsaker til at produsentens navn ikke opplyses om.
– Det kan være at produktet er utviklet av kjeden og at kjeden vil kunne stå fritt til å bytte leverandør, sier hun og utdyper;
– Det kan og være at leverandørene selv ikke ønsker sitt navn på produktet fordi de frykter at dette kan ødelegge for deres egen merkevare, sier Konkurransetilsynet.
Nettavisens avsløringer fra butikkhyllene er Berrefjord kritisk til. Samtidig opplyser Konkurransetilsynet at de aldri gjør egne feltobservasjoner i butikk.
– Det har ikke vi kapasitet til, sier Berrefjord.
Gjennom lovhjemlede krav innhenter vi sensitive data fra kjeder og leverandører, som detaljer om EMV-produkter. Denne informasjonsplikten er selve grunnlaget for vår særskilte oversikt over dagligvaremarkedet, påpeker hun.
Relaterte saker:
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=189025