Verden er i endring. Menneskelig lidelse, også etter et atomvåpenangrep, er den samme.

Oljefondet må aldri investeres i atomvåpen

Verden er i endring. Menneskelig lidelse, også etter et atomvåpenangrep, er den samme.

Atomvåpen er akkurat like umenneskelige og uforenlige med folkeretten som før.

Handler det om å forsvare et «bredt, globalt indeksfond», eller ligger det utenrikspolitiske hensyn bak?

Hvorfor vil ikke Norge styrke normen mot atomvåpen?

Verden er utrygg. Hjelper det med enda mer våpen?

Hvor skal vi gjemme oss når sirenene uler?

Debatt

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hva er det regjeringen egentlig ønsker å oppnå med en gjennomgang av Oljefondets rammeverk for etiske investeringer?

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) skulle i utgangspunktet forsvare ideen om Oljefondet som et «bredt, globalt indeksfond». Nå som flertallet i Stortinget er sikret og utvalget er nedsatt, fremstår formålet som adskillig mer ullent.

Nå handler det om at de etiske retningslinjene må «tilpasses en mer urolig verden», slik Stoltenberg skriver i Aftenposten 23. oktober. Mandatet til det nye oljefondutvalget framhever, i likhet med statssekretær i Finansdepartementet Ellen Reitan, såkalte dilemmaer knyttet til selskaper som produserer deler til atomvåpen.

Mye har endret seg både sikkerhetsmessig og politisk siden Graver-utvalget i 2003 skrev sine forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. At atomvåpen ved normal bruk bryter med grunnleggende humanitære prinsipper har imidlertid ikke gjort det.

Og de medisinske konsekvensene av atomvåpen; de ufattelige lidelsene som disse våpnene er i stand til å påføre på en brøkdel av et sekund, har ikke endret seg i det hele tatt.

Den 6. august 1945 var omtrent 8.400 elever fra Hiroshimas skoler sendt ut for å rydde branngater i byens sentrum. Da atombomben detonerte over byen ble nesten alle brent til aske. De som overlevde led en smertefull død, med helkroppsforbrenninger og akutt strålesyke.

Barna i Hiroshima og Nagasaki som unnslapp de mest akutte skadene har vokst opp med uopprettelig skade på arvestoffet fra ioniserende stråling.

De har levd i frykt for å utvikle kreft i alle deler av kroppen. De har sett sine lekekamerater havne på sykehus én etter én og ikke komme hjem igjen.

Siden de etiske retningslinjene for Oljefondet først kom på plass, har det vært et klart flertall for å ekskludere selskaper som bidrar til produksjon av slike våpen. Det er også i tråd med norsk politikk, som har gjensidig nedrustning og avskaffelse av atomvåpen som utvetydig og bredt forankret mål.

Atomvåpen er akkurat like umenneskelige og uforenlige med folkeretten som før, og det er derfor ubegripelig at det etiske rammeverket skal drøftes med et mandat som har klare føringer på å svekke normen mot investering i dem.

Dessverre gir det mening sett i lys av handlinger som viser at regjeringen i større grad enn før støtter atomvåpenregimet, som nå i oktober da Norge for første gang deltok med kampfly i NATOs årlige atomvåpenøvelse «Steadfast Noon».

Oljefondet skal ikke brukes som partipolitisk virkemiddel, men her kan man spørre seg om saken handler om å forsvare et «bredt, globalt indeksfond», eller om det ligger utenrikspolitiske hensyn bak.