Herold

Lyden av motorsager er blitt et sikkert vårtegn. Mange rydder langs elver og bekker for å hente ved, skape utsikt eller «få det litt penere». Men i iveren etter å rydde, forsvinner noe langt viktigere enn kratt eller et tre.

I disse dagerer det mange som tar motorsaga fatt og går løs på årets tømmerhogst, sikrer seg fyringsved eller rydder langs den gjenvokste, rotete elva. I gamle dager, var det kanskje ingenting som fikk vokse opp, alt ble holdt nede av beitende krøtter. Motorsaga får frem elva slik vi husker den fra barndommen; kulturlandskapet lever!

Men konsekvensen av fjerning av naturlig og vill kantskog er stor; både for dyreliv i og langs vannet, og strafferettslig.

Så før motorsaga startes,er det lurt å stoppe opp: Hva betyr disse trærne for elva? Hva mister vi hvis de forsvinner? Og ikke minst – hvilke regler gjelder egentlig her?

Smartembed for https://www.namdalsavisa.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=515148

Kantvegetasjon er spesielt beskyttet gjennom vannressurslovens § 11: “Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.” Bredden på kantsonen er ikke fastsatt i vannressursloven, annet enn at den skal ivareta de økologiske funksjonene som kantsona har. Dette fordi at bredden varierer fra sted til sted etter naturgitte forhold. Kommunen har anledning til å bestemme bredden på kantsona, enten gjennom enkeltvedtak eller i bestemmelser.

Kantvegetasjon er et kinderegg for biologisk mangfold, vannkvalitet, ras og erosjon. Trær og busker skaper grønne korridorer der vilt kan ferdes, fugler kan bygge rede i og insekter finner levesteder blant lauv og råtne trær. Et belte med god og variert kantvegetasjon hindrer avrenning av næringssalter, jord og løsmasser. Røtter hindrer erosjon der det armerer grunnen, mens trestammer og kratt bremser vannhastigheten ved flom.

Kantvegetasjon fungerersom naturens egen beredskap; de stopper forurensning, demper flom, stabiliserer jord, og holder liv i et mangfold av arter. Når denne bufferen fjernes, mister vi både økologiske tjenester og et viktig sikkerhetsnett for vannmiljøet vårt.

Derfor er bevisstgjøring desto viktigere. Mange som fjerner trær og kratt langs bekker gjør det i god tro, ofte ut fra ønske om «opprydding» eller bedre tilgjengelighet. Men god forvaltning handler om å forstå verdien av det som ved første øyekast kan se uordentlig ut. En uanselig kantsone kan være vandringskorridor, fødestue og redningen for både fugleunger, bunndyr og fisk.

Bevaring av kantvegetasjoner ikke bare et juridisk krav. Det er en investering i robuste økosystemer og et levende, bærekraftig landskap – nå og for framtida. Fisk i ferskvann er avhengig av trær og planter langs elva, både for mat, skjul og skygge. Insekter som faller ned i vannet blir mat til fisk, mens døde trær, kvister og løv blir mat og levested for bunndyr, som i neste omgang blir mat til fisk. Vegetasjon skygger effektivt ut sol og holder temperaturen nede i elva. Også fremvekst av alger som trives i sollys forhindres og vannkvaliteten opprettholdes. Skjøtsel av kantvegetasjon må skje slik at det ikke strider mot vannressursloven. Å ta ut enkelttrær er tillatt, så lenge dette ikke påvirker “økologisk funksjon” negativt; dyre- og planteliv må ha et like godt livsmiljø etter hogsten som før hogsten. Statsforvalteren kan søkes om dispensasjon til å hugge kantvegetasjon; er det f.eks. plantet granskog inntil elva, er det stor sannsynlighet for å få innvilget, med visse vilkår. Er du i tvil om hva som er tillatt, ta kontakt med landbruksavdelingen i din kommune eller Statsforvalteren.

Lenge har det ikke blitt reagert mot kanthogst, men det senere årene har vi fått flere eksempler på straffereaksjoner. Bønder kan helt eller delvis miste produksjonstilskuddet. En kan bli pålagt gjenoppretting av den naturlige tilstanden i vassdraget og/eller straffes med bøter på 50.000 kroner og oppover. Fjerning av kantvegetasjon er bare en av flere trusler mot liv i vann, som samlet sett utgjør en stor belastning på økosystemene i vassdragene våre. Endringer i vannføring, forurensning, fysiske inngrep og klimaendringer kommer på toppen av dette. Når kantsonene svekkes, mister vassdragene sin evne til å tåle slike påvirkninger. Summen av «små» inngrep – litt rydding her, litt grøfting der – kan bli svært stor når man ser hele nedbørfeltet under ett.