Herold

Norgesgruppen betaler mer enn 18 millioner kroner for forskning, konferanse og gaveprofessorat.

De siste årene har det stormet rundt dagligvarekjedene med anklager og kritikk av dårlig konkurranse, monopoltendenser, forvirrende priser og kundeklubber i Joker Nord-stil.

Man skulle kanskje tro at det også ville sette et solid preg på konferansen til Norges største forskningsprogram på dagligvare. Men slik er det i liten grad, hvis man ser på hva konferansen har tatt opp de siste årene.

Betalt av Kiwi-eier Norgesgruppen

Forskningsprogrammet heter Food og drives i regi av Norges Handelshøyskole (NHH), og ledes av professor Frode Steen.

Hele programmet har kostet drøyt 18 millioner kroner de siste fem årene.

Alt er betalt av den største aktøren i norsk dagligvare, nemlig Kiwi-eier Norgesgruppen.

Av det Norgesgruppen betaler, er to millioner kroner i året satt av til et gaveprofessorat, som går til å dekke lønnen til Steen.

I tillegg koster de årlige Food-konferansen en halv million kroner per gang. Det går også penger til såkalte professor II-stillinger, masterprosjekt og drift av nettsiden til Food.

Se alt Norgesgruppen betaler for i stor oversikt nederst

«Bedre enn sitt rykte?»

Food-programmet markerer i år ti års-jubileum, og Nettavisen har spurt professor Frode Steen:

• Hva har man oppnådd med forskningen?
• Hvorfor er ikke mer av forskningen kritisk til dagligvarekjedene?
• Og tror han Norgesgruppen ville fortsatt å støtte forskningen om Food-programmet i større grad var preget av kritikk mot kjedene og Norgesgruppen?

Nettavisen har gått igjennom de siste årenes program til Food-konferansene.

I 2024 holdt Steen foredraget:

«Er vi så forskjellige fra resten her på berget?».

Budskapet var at Norge ikke er verre enn landene rundt oss. Han hevdet Norge ikke skiller seg negativt ut verken når det gjelder kjedekonsentrasjon, egne merkevarer eller lønnsomhet for eierne.

Det store antallet dagligvarebutikker

Heller ikke det at Norge har flere butikker enn Sverige, selv om det bor dobbelt så mange mennesker der, er så rart som man skulle tro.

Steen har sammen med med andre forskere regnet på butikktilgjengelighet i forhold til hvor svensker og nordmenn bor. Utregningene viser at forskjell i bosetningsmønster forklarer det høye butikkantallet i Norge, med unntak av Oslo-området.

Dette er også omtalt i boka «Mot bedre vitende i norsk matsektor», der Steen er en av redaktørene. Boka er finansiert gjennom Food, som igjen er finansiert av Norgesgruppen.

I 2025 var tittelen på Food-konferansen: «Norsk dagligvare, bedre enn sitt rykte?»

Og i forkant av årets konferanse skriver Steen i pressemeldingen:

«Dagligvaredebatten er full av bastante påstander, men overraskende mange av dem er ikke bygget på systematiske og langsiktige analyser.»

Det finnes også unntak der svak konkurranse eller sterk prisstigning er tema på konferansene. Men da blir det ofte vist til at Norge ikke skiller seg fra andre land.

Fokus på Food-konferansen

Forsvarer Food

Professor Frode Steen hevder at Food-programmet er uavhengig og at Norgesgruppen ikke blander seg inn i forskningen.

– Tror du Norgesgruppen ville fortsatt å sponse programmet dersom forskningen deres var preget av krass kritikk mot kjedene?

– Det kan jeg ikke kommentere. Det er et hypotetisk spørsmål, sier Steen.

Han legger til at han oppfatter at oppdragsgiveren respekterer uavhengigheten.

– Som forskere har vi meninger, og det er ikke alltid de passer inn i bransjen. Men så lenge de er funderte, kan man leve med meningsforskjeller.

Steen påpeker også at avtalen med Norgesgruppen ligger tilgjengelig på NHHs nettside, og at de tidligere har fått støtte også fra Norges forskningsråd.

Han påpeker at Food-konferansen også har inntekter fra deltakeravgift. Det kommer altså på toppen av de 500.000 kronene per konferanse, som er finansiert fra Norgesgruppen.

– Allerede nå har vi en armlengdes avstand og en kontrakt som følger oppsettet for uavhengige gaveprofessorat, sier Steen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=85975

Professor-lønnen

I budsjettet som ligger i kontakten mellom Norges handelshøyskole og Norgesgruppen er det satt av snaut to millioner kroner per år til et gaveprofessorat. Det blir 9,98 millioner over fem år.

Nettavisen har spurt om Steen vil oppgi hva han får i lønn. Det svarer han ikke direkte på, men han opplyser følgende:

– Mine kostnader på NHH er totalt 1.995 millioner kroner, finansiert gjennom Food-prosjektet, skriver han i en melding.

– Innbakt i dette er en betydelig andel som dekker blant annet driftsmidler, sosiale kostnader, samt 150.000 kroner for å drive Food. Sistnevnte er vanlig praksis for ansatte som tar på seg et større ekstraansvar, skriver Steen.

Nettavisen har også spurt om han får annen lønn i tillegg til den som kommer fra Food?

– Jeg mottar selvsagt ingen annen lønn fra Norgesgruppen. Mitt ansettelsesforhold er kun til NHH. NHH gir som nevnt et tillegg på 150.000 per år for å drive Food, skriver han.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/flki6/1/

Hevder Norge ikke er annerledesland

– Dere har gjentatte ganger poengtert at Norge ikke er så annerledes enn andre land. Hvorfor er det så viktig å få fram?

– Det er viktig for å få et nødvendig perspektiv. Før var debatten veldig særnorsk. Men når vi ser på for eksempel prisene, så har de gått opp i alle land. Det er et internasjonalt fenomen vi ikke kan beskytte oss mot. Da forstår vi kanskje at den norske verdikjeden faktisk fungerer ganske godt, svarer professoren.

– Hva hjelper det norske forbrukere at det er dyrt og konsentrert i Sverige også?

– Ja, men da blir jo spørsmålet: Hva er problemet med konsentrasjonen? Hvis de fleste dagligvaremarkeder er konsentrerte, så er det kanskje en nødvendig del av det å drifte et effektivt marked. Det er jo ikke sånn at det er mange små aktører som selger oss bensin, bøker eller medisin heller, sier Steen.

Bedre for kundene

Steen mener forskningen gjennom Food-programmet har gjort norsk dagligvare bedre for kundene.

– Det mener jeg bestemt. Vår forskning gir kjedene ny innsikt som påvirker deres valg. Når vi for eksempel viser at Kiwi og Europris drar nytte av å være naboer, eller at økt kunnskap kutter klimaavtrykk mer effektivt enn avgifter, endrer det hvordan bransjen tenker.

Gjennom våre analyser og studentoppgaver får kjedene fasiten på hva som faktisk fungerer. For kunden betyr det en mer effektiv næring, smartere butikkplasseringer og en mer bærekraftig handleopplevelse.

– Hva er du mest stolt av å ha fått til?

– Jeg kan jo si at vi har veiledet over 70 masteroppgaver. Det betyr at 140 dyktige NHH-studenter har spesialisert seg på denne bransjen, og går ut og kan jobbe i denne bransjen, og flere av de har begynt å gjøre det. Og det betyr at vi har økt kompetansen i bransjen, sier Steen.

Han påpeker at Food dessuten har vært bidragsytere og medforfattere i fire doktorgradsavhandlinger, og levert en rekke forskningsbidrag i internasjonale toppjournaler.

https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=144076