Herold

Farens beskjed fikk småbarnsforelder Andreas Lande til å kontakte legen.

(Nettavisen) Det var juni 2020. Fire måneder tidligere hadde 34-åringen fra Brønnøysund blitt pappa for første gang.

Lande og samboeren var dypt inni «babybobla», men etter hvert ble nettene lange for familien, med lille Aksel som slet med å sove. Foreldrene hvilte på skift, og det tok ikke lang tid før søvnmangelen begynte å prege dagene.

For Landes del, som to uker etter fødsel var tilbake i jobben som psykolog på DPS på Stokmarknes, ble det krevende å balansere både jobb og rollen som nybakt far i konstant søvnunderskudd.

– Alle problemer, vansker og følelser blir forsterket når man mister søvn. Det gjør at alt annet fungerer dårligere. Jeg møtte på flere og flere problemer, og håndterte dem dårligere på grunn av søvnmangelen, forteller Lande til Nettavisen.

Fikk tydelig beskjed

På jobb hopet arbeidsoppgavene seg opp. Hjemme var han redd for å ikke være en god nok far, og brukte mye tid på å være kritisk til seg selv og hvordan han navigerte den nye hverdagen.

Lars Erling smalt i asfalten – da sa hodet stopp i ni måneder

Så stengte koronapandemien ned landet.

Det ble minimalt med sosial kontakt, noe Lande sårt savnet. Brått ble ikke starten på livet som småbarnsfamilie slik han hadde sett for seg. Forventningene føltes umulig å leve opp til. Han mistet selvtilliten både på jobb og hjemme.

Samboeren hadde lenge sett at han slet, og oppfordret ham til å få hjelp, men for Lande var det vanskelig å akseptere.

Ikke minst føltes det skamfullt å skulle ha det så vondt i en periode i livet hvor han ville være sterk og støttende overfor kjæresten, som hadde båret frem og født sønnen. Han hadde egentlig bestemt seg for at det ikke kunne være rom for hans følelser oppi alt annet.

Det var da hans egen far satte foten ned den sommeren, at han innså hvor langt det hadde gått.

– Pappa ga meg tydelig beskjed. «Andreas, du er deprimert», sa han, og listet opp alle endringene han hadde sett i meg. Jeg hang ikke med i samtaler, «spacet» ut mye, og var veldig flat. Jeg hadde lite følelsesuttrykk, og det var lite glede å spore. I tillegg tenkte jeg veldig mye vondt om meg selv, og følte konstant at jeg ikke strakk til.

Måtte akseptere feil

Lande tok kontakt med fastlegen, fikk en sykmelding og begynte å gå i samtaleterapi hos både psykolog og psykiater. Han fikk også skrevet ut medisiner mot depresjon, men oppdaget raskt at den eneste måten han kunne få bukt med problemene på, var å faktisk kjenne på følelsene sine, og lære å håndtere dem.

– Jeg har vært helt nede. Og jeg har valgt å leve

Den aller største jobben lå i å endre hvordan han snakket til seg selv. Det tok lang tid, og krevde mye.

– Jeg måtte lære å akseptere at jeg kom til å gjøre feil, og å tåle det. Jeg måtte forstå at jeg ikke var udugelig fordi jeg dreit meg ut. Å endre måten jeg snakket til meg selv på var kanskje det viktigste for å få det bedre. Før var det kjefting og selvkritikk som drev meg, og jeg hadde en tro på at det var det som skulle til for å endre meg. Men tvert imot har jeg blitt sterkere av å tillate meg å være verdt noe selv om jeg gjør feil.

Han innså også at det var, og måtte være, rom for hans følelser i denne nye livsfasen de sto i.

– Jeg har hørt flere menn si at når de har tatt opp noe som er vanskelig, har svaret vært «å ja, duhar det vanskelig?» Min refleksjon rundt det er at vi ikke kan ha det sånn at hvis én i forholdet har det vanskelig, og blir validert på det, har den andre det mindre vanskelig. Man kan ha gyldige følelser begge to, og begge kan synes det er vanskelig. Det er mye bedre enn å ha konkurranse rundt det.

Dette var tanker som ga mening for Lande som profesjonell terapeut, men som var vanskeligere å godta i eget liv.

– Hadde jeg hatt meg selv i terapistolen, hadde det vært så mange ting jeg kunne påpekt eller reflektert over, som jeg hadde sett som terapeut. Men når det kommer sterke følelser inn i bildet, er du ikke fagperson lenger. Du er ikke helsepersonell i private relasjoner, sier Lande.

Da det vonde skjedde, ble hobbyen en flukt. Så tok det helt av

– Masse skam

Nettavisen har de siste månedene satt fokus på fødselsdepresjon og oppfølgingen av nybakte mødre og deres psykiske helse. Én av åtte kvinner sliter med depresjon som følge av fødsel. For menn er tallene mer usikre, men det anslås at én av ti menn utvikler depresjon i samme periode.

Likevel er det sjelden man hører om disse mennene. Lande tror det handler om flere ting.

– Det var masse skam knyttet til det, også for min del. Det er en dobbelthet i mannsrollen, hvor man ønsker å være stødig, å stå sterkt, og å være en klippe, samtidig som du vil leve opp til det å være emosjonelt tilgjengelig, støttende og validerende. Det er ingen motsetning i disse tingene, og det må være rom for begge deler. Men jeg tror mange menn står i et slags identitetskrysspress, uten å være bevisste på det selv.

Gunn Elin (49) lever med tre autoimmune sykdommer: – Ikke vært flink til å lytte til meg selv

I sitt virke som psykolog var fødselsdepresjon blant menn ikke noe han hadde vært innom, og i kompisgjengen var det heller ikke et tema.

– Som psykolog hadde jeg faglig kjennskap til at fedre også kan ha det vanskelig, men det var en liten bit med informasjon som lå der en plass, det var ikke noe jeg forholdt meg så mye til. Jeg spurte ikke kompisene mine så mye om det.

– Uvant og ubehagelig

Henning Mohaupt er psykologspesialist. Han er klar på at depresjon blant menn generelt er et underkommunisert tema, og spesielt i tiden etter å ha fått barn.

– Fødsel og barseltid er av opplagte grunner knyttet til kvinner og kvinners helse, og fokuset skal være på kvinne og barn i denne livsfasen. Men det betyr ikke at man ikke kan tematisere overgangen til foreldreskapet som en stor omveltning i livet til menn også, sier Mohaupt til Nettavisen.

I likhet med Lande tror han mange menn er vant til å bli møtt med enkelte forventninger, enten fra seg selv eller andre.

Trebarnsmoren som aldri gir opp: – Jeg håper jeg kan inspirere barna mine

– Menn blir opplært til å tåle utfordringer, ikke vise svakhet og finne løsninger på problemer. For mange er det derfor uvant og ubehagelig å være i en situasjon hvor de ikke har løsningene, og hvor deres rolle er underordnet.

Må snakkes mer om

Han mener også mange menn ikke vet nok om hvilke forandringer en slik livsendrende hendelse kan føre med seg.

– Vi må dele kunnskap om menns psykiske helse generelt, og i overgangen til å bli far spesielt. For eksempel er det vanlig at mange menn opplever et fall i testoteron-nivåene sine når de har blitt fedre. Det kan for enkelte medføre mindre tiltakslyst, nedsatt libidio, og vektøkning, som alle i sin tur bryter med mange unges mannsideal, og kan føre til svekket selvbilde. Dette kan forsterke en opplevelse av utbrenthet som de vanlige utfordringene med lite søvn og mange omsorgsoppgaver allerede fører med seg, sier Mohaupt, og legger til at vordende fedre kan forberede seg på den nye hverdagen både ved å be om samtaler på helsestasjon, og å lese seg opp på hva man har i vente.

Den viktigste lærdommen

Nå, seks år etter at han selv sto midt i en fødselsdepresjon, vet Lande hvordan han ville stilt opp dersom en kompis skulle havnet i samme situasjon:

– Jeg ville først og fremst sørget for å være der ganske intenst. Jeg ville sagt at det er rom for å føle det man føler, og at det er mulig å få kjærlighet selv om du føler det slik, og selv om du ikke får til alt du vil. Det å si ting høyt kan være nyttig, og det er ikke slik at ditt strev ikke har plass.

Selv møter han, som nå har tre barn, fremdeles på utfordringer ved å være far, ved å få tiden til å strekke til, og ved å akseptere at han ikke har alle svarene.

– Mange kvinner vet ikke at de er utsatt for psykisk vold

Den viktigste lærdommen han har tatt med seg fra de tunge dagene, er denne:

– Jeg er en pappa som prøver, og det er godt nok. Jeg tåler å gjøre feil, og går ikke i oppløsning av det. Jeg er ikke udugelig som person fordi jeg ikke får til ting. Jeg går på trynet fortsatt, og det vil jeg gjøre, men det er ikke farlig.

Nils Mikael fikk brått og uventet kreftdiagnose – nå advarer han andre: – Ikke slå deg til ro med «det går fint»

Videorull fra Alta