Herold

Boligmarkedet i Bergen er i ferd med å knele under presset fra korttidsutleie og manglende politisk handling. Det siste året har byen fått rundt 800 nye Airbnb‑leiligheter, samtidig som bygg regulert til bolig tas i bruk som næringslokaler. Dette skjer samtidig som Bergen er storbyen med flest bostedsløse per innbygger i hele landet. Nå står rundt 400 mennesker uten et fast sted å bo.

Likevel reagerer byrådet først nå, når krisen allerede er over oss. Når byutviklingsbyråden sier at de "må rydde opp i problemet med Airbnb", er det fordi situasjonen har vokst seg så stor at nabolag endres, boliger trekkes ut av markedet, og vanlige bergensere skyves ut. Dette er ikke et marginalt spørsmål. Det er en boligpolitisk krise – og det er en krise som kunne vært håndtert langt tidligere.

Eksplosjonen i korttidsutleie er ikke ny. Den har vært varslet i årevis, av både fagfolk, organisasjoner og innbyggere. Problemet er ikke at krisen kom brått; det er at byrådet har valgt å være passive mens markedet styrte utviklingen. Da er det ikke overraskende at Bergen i dag topper statistikken over bostedsløse. Det er et direkte resultat av politiske valg.

AUF mener Bergen trenger en helt annen kurs. Vi trenger en boligpolitikk som faktisk setter fastboende først, og som regulerer korttidsutleie før markedet tar over styringen fullstendig. Derfor bør korttidsutleie reguleres langt strengere enn i dag, gjennom registreringsplikt, klare grenser for hva som er lovlig, og et tak på antall dager boliger kan leies ut. I pressområder bør det ikke være mulig å drive korttidsutleie i det hele tatt. Det er ikke radikale forslag, det er tiltak både Husbanken og NHO har pekt på som nødvendige, og som opposisjonen lenge har fremmet i bystyret.

Men regulering alene løser ikke boligmangelen. Bergen trenger flere boliger – og et byråd som faktisk bygger dem. For å møte den økende hjemløsheten burde kommunen for lengst ha ferdigstilt de 250 kommunale boligene som ble vedtatt allerede i 2017. At disse fortsatt ikke er ferdige, er et politisk svik mot dem som trenger bolig mest. I tillegg må byen investere i flere studentboliger og flere rimelige utleieboliger i alle bydeler, slik at unge og lavtlønte ikke presses ut av byen. Skal Bergen være en by for alle, kan vi ikke fortsette å overlate boligforsyningen til markedet alene.

AUF mener at vi må ta tilbake politisk styring over boligpolitikken. Det betyr at boliger skal brukes som hjem, ikke som investeringsobjekter eller hotellrom. Det betyr at kommunen må prioritere dem som bor her, ikke turiststrømmen. Og det betyr å ha mot til å bruke de virkemidlene vi vet fungerer: strengere reguleringer, tydelig håndheving og en aktiv bygging av boliger som vanlige folk faktisk kan bo i.

Hadde byrådet lyttet til disse advarslene tidligere, kunne mye av dagens krise vært unngått. Men det er fortsatt mulig å snu utviklingen – hvis man tør å handle. Bolig er ikke en vare som kan styres av tilfeldigheter og investorer. Det er en grunnleggende rettighet, og det er på tide at Bergen fører en boligpolitikk som gjenspeiler nettopp det.