Herold

– Bokostnadsindeksen skiller tydelig mellom det som er markedsstyrt, og det dere som lokalpolitikere faktisk rår over, skriver Magnus Bøckmann.

Norske husholdninger bruker nå omtrent 33 prosent av inntekten etter skatt på å bo i egen bolig. Det er opp fra 22 prosent i 2020 – en økning på 11 prosentpoeng på få år.

Ferske tall fra Huseiernes Bokostnadsindeks viser at den gjennomsnittlige norske husstanden i en enebolig på 120 m² i 2024 betalte omtrent 219.000 kroner i året i renter, strøm, kommunale avgifter, eiendomsskatt, forsikring og vedlikehold.

I Sarpsborg kommune var de samlede bokostnadene for en standard enebolig på 120 m² omtrent 202.681 kroner i 2024, og er ventet å holde seg på tilsvarende høye nivå i 2025.

Sarpsborg kommune står også overfor en stor utfordring ved mulig investering i milliardklassen i nytt vannverk, noe som vil kunne innebære en betydelig framtidig økning i bokostnadene i Sarpsborg.

Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store ulikheter. Mens par med barn ofte kommer bedre ut, betaler enslige forsørgere omtrent 39 prosent av inntekten sin i bokostnader, og aleneboende hele 56 prosent.

En hel del av utgiftene som knytter seg til bokostnader blir ikke bestemt på lokalpolitisk nivå. Renten fastsettes av Norges Bank, strømprisen i kraftmarkedet, og nasjonale krav til vann og avløp gjør investeringer uunngåelige.

Men Bokostnadsindeksen skiller tydelig mellom det som er markedsstyrt, og det dere som lokalpolitikere faktisk rår over. Vedlikeholdskostnader, forsikring og rentekostnader regnes som markedsbestemte, mens eiendomsskatt og kommunale avgifter er myndighetsbestemte – det vil si at de blir bestemt politisk.

Reduksjonen av merverdiavgiftssatsen på vann og avløp fra 25 til 15 prosent fra 1. juli i år er et viktig grep som vi i Huseierne har kjempet for i lengre tid. Nettopp de kommunale avgiftene har skutt kraftig i været.

I en krevende tid der dere som lokalpolitikere møter store utfordringer med å opprettholde gode kommunale tjenester innenfor stramme økonomiske rammer, vil jeg be dere om tre konkrete ting framover:

Det er lett å tenke at «noen hundrelapper i eiendomsskatt» eller «litt høyere kommunale avgifter» ikke spiller så stor rolle. Men for de som allerede bruker en tredel – eller halvparten – av inntekten sin på bolig, er det akkurat disse hundrelappene som kan avgjøre om de klarer å holde hodet over vann.

Nå er det mange som kjenner på stor uro knyttet til privatøkonomien sin, med levekostnader som øker for hvert år. Dere som lokalpolitikere har et viktig ansvar for å bremse skatte- og avgiftsnivået så langt det lar seg gjøre – også i Sarpsborg, der bokostnadene allerede er høye.

Dette er matvarene som har blitt dyrere – og billigere – det siste året

Mats er klar for tidenes julehandel: – Jeg har kjøpt inn ekstra mye leker i år

1. Ha en tydelig målsetting om at eiendomsskatt og kommunale gebyrer ikke skal øke mer enn inntektene til folk – helst mindre – i årene framover.
2. Ha særlig øye for de som bor alene og enslige forsørgere. Når en enslig kan bruke rundt halvparten av inntekten sin på bolig, er hver ekstra regning kritisk.
3. Sørg for at kuttet i merverdiavgiften på vann og avløp faktisk kommer innbyggerne til gode gjennom lavere gebyrer, i stedet for å bli «spist opp» av ny økning i kommunale avgifter.