Herold

Mens SV og samiske krefter vil gi Sametinget økonomisk selvstyre ved å få kreve inn skatt, fortviler Jarl Hellesvik over at ikke-samer blir diskriminert.

I nord er det full fyr i lavvoene. I sør er vi stort sett intetanende om svære prinsippdebatter som raser om samiske urfolksrettigheter i Norge.

De færreste kjenner for eksempel til at SVs landsstyre i januar gikk inn for økonomisk selvstyre for Sametinget, enten ved at det kan trekke inn en egen skatt, eller på andre måter.

SVs vedtak bygger på en utredning Rune Fjellheim og Lars-Erik Borge har laget om modeller for alternativ finansiering av Sametinget.

– Vil SV ha en samisk delstat? spør Hammerfest-mannen Jarl Hellesvik i Altaposten, og avviser SVs påstand om at folkeretten gir Sametinget rett til økonomisk selvbestemmelse.

Hellesvik har nettopp utgitt boka «Samer og samepolitikk. Bok 3», på selvpubliserings-stedet Kofofon.

Boka er en brannfakkel i debatten om samiske rettigheter. Hellesvik har i mange år vært en skarp kritiker av samiske rettigheter og pådrar seg mye vrede for sitt ståsted i organisasjonen Etnisk og Demokratisk Likeverd, EDL.

Hellesvik, nå pensjonist men med en mangfoldig fortid som fisker, fagarbeider og ingeniør og til slutt lærer, vokste selv opp i en delvis samisk familie. Fra det nå nedlagte hjemstedet i Loppa måtte han fra barneskolen av gå på internatskole.

– En farlig vei å gå

Mens Hellesviks budskap er at Sametinget og samiske rettigheter innebærer diskriminering av alle som ikke er registrert som samer, er hovedbildet vi får at det er samene som har blitt, og blir, diskriminert.

Ja – hvem blir diskriminert?

I sin 224 sider lange bok argumenterer Hellesvik for at registrerte samer (som oppgir til Sametinget at minst én av åtte oldefedre er samisk, og selv føler seg som same, får særfordeler andre kan se langt etter.

For eksempel har reindriftssamer for å beskytte sin kultur, enerett på å drive reindrift i Norge fra Dovre og nordover. Rasediskriminering, hevder Hellesvik.

En ordning han framhever som særdeles uheldig, er bestemmelsen om konsultasjonsplikt som kom inn i Sameloven i 2021. Fra da av må statlige organer, fylkeskommuner og kommuner konsultere Sametinget eller berørte samer før det fattes vedtak som angår dem.

Dette er et formidabelt politisk privilegium, mener Hellesvik.

Et annet punkt han blir provosert av, er at finnmarksloven pålegger de som skal forvalte utmarka i Finnmark, en særlig plikt til å vektlegge samenes interesser. Dermed skal samiske interesser gis forrang der det er interessekonflikter.

Og i det offentlige organet som er grunneier av 95 prosent av Finnmarks areal, Finnmarkseiendommen, skal tre medlemmer av styret oppnevnes av Finnmark fylkesting, tre av Sametinget. Med andre ord får den andelen av finnmarkinger som er samer, dobbelt vekt.

Tviler på Fosen-dommen

Og hvem er disse samene?

Mange samer bor i sørnorske byer, men har en innflytelse i Finnmark som ikke-samiske finnmarkinger ikke har.

Av de ca. 25.500 personene som har stemmerett til Sametinget, bor nesten en fjerdedel i Sør-Norge, skriver Hellesvik.

I boka skriver han utførlig om genetikk og etnisitet, og avviser altså resonnementet om særbehandling ut fra opprinnelse.

Tankene han forfekter får sterk motbør både i form av saklig argumentasjon og hets. Hellesvik er kjent – og kan jeg si forhatt – i samiske kretser for sine meninger.

Hans motstandere, og store deler av opinionen i Norge, ser jo at storsamfunnet eter seg inn på tradisjonelle reindriftsområder som skulle vært beskyttet av internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til.

Et spisseksempel er vindkraft-utbyggingen på Fosen, der myndighetene ikke brydde seg om å vente på rettens avklaring av lovligheten. Som kjent endte Høyesterett med å slå fast at de samiske rettighetene var brutt.

Også her har Hellesvik innspill.

Byggingen av vindturbinanlegget på Fosen begynte i 2016 og var ferdig i 2020. Har utbyggingen hatt noen avgjørende negativ betydning for den samiske reindriften i området? spør Hellesvik.

Svaret hans er nei, om en tar utgangspunkt i reintalls-utviklingen han oppgir for området. Antall reinsdyr var 1900 i 2015/2016. I 2021/2022 lå tallet på 1794 dyr. Nedgang på 106 dyr, 5,5 prosent, er mindre enn årsvariasjoner ellers. Det tyder ikke på at vindkraftutbyggingen fikk vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet til å utøve sin kultur på Fosen, slik Høyesterett satte som premiss for sin dom, mener Hellesvik.

Boka kommer idet flertallet i Sametinget, SV og andre mener det presserende behovet er å styrke samenes rettigheter, noe skattesaken er ett eksempel på.

Sametingsrådet har så langt ikke konkludert. Et flertall bestående av Norske Samers Riksforbund, Flyttsamelista og Samefolkets parti stiller seg positive til forslaget, skriver Klassekampen.

Med 1 prosent av skatten til alle som står i det samiske valgmanntallet, vil Sametinget få en årlig inntekt på cirka 80 millioner kroner. Til sammenligning lå overføringene fra staten til Sametinget på 788 millioner i fjor.

Et annet alternativ omfatter skattlegging ikke bare av de som står i det samiske valgmanntallet, men en større del av befolkningen – enten dem som bor i Nord-Norge eller hele landet. Det siste er visstnok uaktuelt.

– Folkeretten, herunder FNs erklæring om urfolks rettigheter fastslår at urfolk har rett til midler for å finansiere sine selvstyrefunksjoner, påpeker sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett i iFinnmark.no.

Den kjøper ikke iFinnmarks politiske redaktør, Skjalg Fjellheim:

Sametinget har krysset en grense med å utrede egen sameskatt i Norge. Innenfor rammen av en nasjonalstat er det en samfunnsnedbrytende idé at en enkelt minoritet skal få anledning til å kreve inn skatt. Det åpner Pandoras eske på en måte vi kanskje helst vil slippe å tenke på, skriver han.

Maren Benedicte Nystad Storslett svarer med innestemme:

Dagens system sementerer et ujevnt maktforhold som ikke nødvendigvis oppfyller folkeretten. Å utrede hvordan vi kan sikre mer stabile og forutsigbare økonomiske rammer er derfor ikke en søknad om konflikt, men om å sikre det samiske demokratiet rammer som gjør det mulig å utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv, herunder å styrke samiske institusjoner.

Det er store, motstridende prinsipper folket i nord (særlig i nord) har sine dragkamper om. Her er sterke følelser og mye sårhet blant samer som den dag i dag føler seg kolonisert, og hos folk som Jarl Hellesvik som føler seg som annenrangs borger.

Spørsmålene fortjener oppmerksomhet også i sør. Måten diskusjonene blir ført på, og utfallet, vil si mye om Norge som nasjon.

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.