Herold

Christina Pletten skriver i Aftenposten 24.11 at «Marco Rubio ser ut til å være den syltynne tråden som binder Det hvite hus til en mer forutsigbar og ansvarlig håndtering av internasjonale kriser».

Der er vel heller tvilsomt om en amerikansk utenriksminister som holder på med «piruett-diplomati» har diplomatisk tyngde til å oppnå noe som helst.

Amerikansk politikk generelt, og diplomati spesielt, er preget av motsigelser, kaos, trusler og bløff. Politikere og diplomater fra de berørte land raser hver dag land og strand rundt for å avholde «møter og konstruktive samtaler».

Resultatene uteblir. Det hele er et spill for galleriet.

Putin er mannen som trekker i trådene. Han har for lengst bestemt seg for å ta kontroll over de fire «oblaster» i Øst-Ukraina. Og senere resten av landet.

Hvis ingen stopper Putin, bare fortsetter han.

Hvem kan stoppe han? Den fremtidige norske brigaden i Porsanger, eller et par Nato-brigader i Polen og Litauen?

Imens intense fredsforhandlinger arrangeres, bare fortsetter russerne bombingen av sivil infrastruktur over hele Ukraina. Det forflyttes strategiske bombefly fra Sibir til Europa, og alt dette sitter Vestens politikere og ser på. Uten å gjøre noe som helst.

Eller jo, de arrangerer nye fredsforhandlinger, selvsagt uten å oppnå noe som helst.

De forstår tilsynelatende ikke at russerne kun har respekt for ett maktmiddel, nemlig brutal militærmakt.

NATO er per i dag en splittet og dermed svekket allianse, noe som den amerikanske administrasjonen har sørget for. EU er samtidig militære underdogs, og som ofte blir plassert på sidelinjen i viktige fredskonferanser.

Derfor tror jeg dessverre den amerikanske visepresidenten har rett når han skriver på sosiale medier at «det er en fantasi at Ukraina kan vinne krigen».