Herold

*Rødt har fått gjennomslag i statsbudsjettet om at det skal gjøres en omfattende gjennomgang av statens finansiering av pensjonsøkonomien i kommunesektoren for å sikre at det blir en reell fullfinansiering. Dette er svært oppløftende, men det haster å få resultater på bordet. *

Våren 2026 vil vi se hvordan Regjeringa følger dette opp i kommuneproposisjonen. I denne teksten får du vite hvorfor Rødts gjennomslag er et av de viktigste elementene i statsbudsjettavtalen.

Dette er nemlig historien om hvordan staten, dvs Regjering og Storting, gjennom egen regnskapsforskrift til kommuneloven har forårsaket at kommune-Norge fra 2002 til nå er påført en stadig voksende forbruks/kredittkortgjeld. Den er nå, i 2025, vokst til om lag 70 milliarder kroner, og det aller meste er opparbeidet de sist 7 årene. I alle «normale» sammenhenger ville dette i beste fall blitt definert som villedende regnskapsføring, men kanskje også ulovlig.

Kommunene har blitt forledet, og gjennom forskrift beordret, til å gi et helt feilaktig inntrykk av den faktiske økonomiske situasjonen. Kommunene har derfor, i strid med kravet om balanse mellom inntekter og utgifter, brukt om lag 70 milliarder kr mer de siste 7-8 årene enn de har hatt til disposisjon. I vanlige folks husholdningsøkonomi er dette opparbeiding av en stadig, og dramatisk økende forbruks/kredittkortgjeld.

Den økonomiske krisa i kommunene, som ikke har vært større i nyere tid enn den er nå, har flere årsaker, men en vesentlig grunn er statens underfinansiering av pensjonsutgiftene kommunene betaler for sine ansatte. Gjennom § 3-5 i regnskapsforskriften har kommunaldepartementet (KDD) pålagt kommunene å føre regnskap for pensjonsøkonomien på en måte som har ført kommunene inn i en «luksusfelle». Pensjonsdelen av kommuneregnskapet føres nemlig på en helt annen måte enn for resten av kommuneøkonomien, og gir et inntrykk av at økonomien er mye bedre enn den er.

Det aller meste av kommunenes inntekter kommer gjennom rammebevilgningene fra Stortinget i statsbudsjettet. Dette gjelder alt av utgifter til skole, helse, kultur, pensjon, veier osv, osv. Alt fordeles etter mange ulike beregningsnøkler, det vil si at overføringene er ikke eksakt beregnet for hver enkelt kommune. Men det skal være så rettferdig som mulig for alle innbyggerne i landet. Kommunene er så forpliktet til å vedta budsjett som er i samsvar med inntektene de har.

For pensjonsøkonomien og regnskapsføring av den gjelder imidlertid andre regler enn for all annen kommuneøkonomi.

Et grunnprinsipp for kommuneøkonomien er at alle utgifter som påløper ett år skal kostnadsføres 100% i regnskapet samme år. Pensjonsutgiftene (pensjonspremien) ett år kostnadsføres imidlertid i regnskapet med en kostnad som KDD har beregnet, og fordeles over 7 år, altså bare 1/7 hvert år. Dette ble startet i 2002 under Bondevik II-regjeringa og Erna Solberg (H) var kommunalminister. Ordninga er videreført av alle regjeringer etterpå.

*Teoretisk kunne *dette kanskje ha vært en fornuftig ordning siden pensjonsutgiftene er vanskelig å budsjettere fra år til år. Men i stedet for at pensjonsutgiftene enkelte år ble underfinansiert i statsbudsjettet og andre år overfinansiert, som var den tillyste meninga, har det i stedet vært en kontinuerlig underfinansiering, bortsett fra noen få år. Dette har medført at dette avviket mellom kommunenes utgifter og Stortingets årlige bevilgninger i statsbudsjettene, som blir kalt premieavvik, har vokst kontinuerlig i til nå 23 år. «Intensjonen» var at premieavviket skulle pendle rundt 0-aksen i den grafiske fremstillinga, og ikke stige til nå formidable 70 milliarder kr.

I kommuneproposisjonen i mai 2025, prop 142 S,(side 15) innrømmer Regjeringa for første gang at kommunenes pensjonsutgifter er underfinansiert. Regjeringa lover å komme tilbake i statsbudsjettet med forslag om å gradvis rette dette opp. Forslaget fra Regjeringa i statsbudsjettet for 2026 er at en faktor; forholdet mellom diskonteringsrenten og kommunal deflator skal endres fra 1 til 0,88. Kommunedirektøren i Tromsø kommune opplyser på forespørsel fra Rødt at denne endringa vil ha marginal betyding, og at premieavviket vil fortsette å øke. I kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2026-29 vurderes det at det akkumulerte premieavviket vil øke fra dagens 1,2 mrd kr til 1,9 mrd kr.

*Vi kan se *nærmere på utviklinga på dette feltet frem til nå i Tromsø kommune. Underfinansieringa, som vises i gapet mellom det som kommunen har betalt i pensjonspremier og det som KDD har beregnet som kostnad i kommunens årsregnskap kalles positivt premieavvik. Premieavviket, som varierer fra år til år, skal ifølge forskriften føres som en fordring i balanseregnskapet. Dette er ikke reelle penger som kommunen har fått, men »luftpenger». Det er ingen ekstern skyldner for dette voksende, og etter hvert enorme, beløpet. Så skal 1/7-del av årets premieavvik pluss 1/7-del av de tidligere 6 års premieavvik belastes driftsregnskapet som en kostnad. Dette kalles amortisering. For 2024 ble hele 204,9 millioner kr belastet driftsregnskapet i Tromsø kommune. Det er langt mer enn hele kulturbudsjettet som i 2024 var på 140 mill kr. Beløpet er ca like stort som netto driftsresultat for 2024 som var minus 205 millioner kr.

Regjeringa hevder at både den beregna kostnaden og amortiseringa hvert år dekkes fullt ut gjennom rammebevilgninga i statsbudsjettet. Men også i 2024 vokste premieavviket, som de fleste tidligere år. For Tromsø kommune var forskjellen, veksten i premieavviket, dvs beløpet mellom det kommunen betalte i pensjonspremie og KDDs beregna kostnad samt amortisering hele 164 mill kr. Pr 31.12.2024 har det vokst til et akkumulert premieavvik på hele 1,2 milliarder kroner. Dette er opparbeidet bare i løpet av de siste 7-8 årene.

Det er ingen banker eller andre kreditorer som aksepterer det akkumulerte premieavviket som betalingsgyldig valuta. Men i kommuneregnskapene fremstår som at det er 70 mrd kr, og for Tromsø kommune 1,2 mrd kr, til disposisjon som arbeidskapital. For det økende antallet kommuner som har brukt opp disposisjonsfondene, eller har lite igjen, er realiteten at de har en negativ arbeidskapital. Tromsø kommune hadde ved slutten av året 2024 i realiteten en negativ arbeidskapital på 1,04 milliarder kr (-12,9%).

For hele kommune-Norge betyr dette at likviditeten, betalingsevnen, blir stadig verre. Kommunene må ty til kostbar kassakreditt for å betale den daglige drifta. Høsten 2023 måtte Tromsø kommune bruke hele 664 mill kr. For 2026 foreslår kommunedirektøren at kassakredittramma skal økes til formidable 900 millioner kr. For få år siden var kassakredittramma hos bankforbindelsen 40-50 mill kr, og det ble sjelden eller aldri tatt hull på den. I moderne tid har den økonomiske krisa i kommune-Norge, og dermed for velferdsstaten, aldri vært mer alvorlig enn den er nå.

*Kanskje bidrar *statsbudsjettavtalen mellom Ap, Sp og Rødt at vi kan se et lite lys i tunnelen.