Herold

Vi må være ærlige: Politikken i byen har tidvis handlet mer om å selge en drøm, enn om å ta inn over seg realitetene. Det ansvaret må vi alle ta nå.

*I arbeidet *med årets budsjett står Tromsø kommune overfor noen av de mest krevende økonomiske vurderingene på mange år. Vi står i en situasjon som ikke lenger kan håndteres med optimisme alene; den krever ærlige prioriteringer og tøffe valg. Nettopp fordi situasjonen er så alvorlig, skylder vi alle byens innbyggere å gjøre alt som faktisk er mulig for å holde kommunen utenfor ROBEK-lista. Havner vi der, vil det bety enda strengere rammer, større kutt og mindre lokal styring – en langt mer smertefull vei enn de krevende valgene vi står overfor nå.

For å lykkes må vi legge partipolitiske skillelinjer til side og samarbeide på tvers av partier. Alle må være villige til å justere ambisjonene, sette ønskelister til side, og innse at i dagens økonomiske virkelighet kan vi ikke skjerme alt vi ønsker. Det må vi være åpne om.

De voksne har forlatt Rødt

Samtidig må vi passe oss for å falle i den andre grøfta: Det er lett å peke ut poster man selv mener er unødvendige og ønske seg store kutt der. Men ekstreme kutt kan skade Tromsø på lang sikt. Kultur, inkludering og forebygging er ikke luksus; det er investeringer i et levende lokalsamfunn, psykisk helse og tilhørighet. Også i vanskelige tider må vi ha blikket på morgendagens Tromsø.

Det er tøft å si, men nødvendig: Også sårbare grupper og viktige tjenester vil merke konsekvensene av et stramt budsjett. Ingen ønsker dette, men alternativet – å havne i ROBEK – vil ramme enda flere, enda hardere og over flere år.

Derfor må vi være grundige og realistiske. Vi må vurdere hva kommunen faktisk kan selge, og hva vi må verne om så vi ikke selger arvesølvet på billigsalg. Vi må finne ekte effektiviseringer, bruke ressursene smartere, og prioritere hardt der det er mulig – med minst mulig skadevirkninger.

Dette arbeidet vil være krevende. Det kommer til å gjøre vondt. Men det er i slike tider vi trenger politisk lederskap som samler. Ordføreren har en viktig rolle, men ansvaret ligger hos alle partier i kommunestyret. Vi må erkjenne at situasjonen ikke har oppstått over natten; eksterne faktorer som høye renter har gjort det verre, men også politiske skyggelapper og overdreven optimisme om at problemene kunne skyves foran oss, har bidratt til at vi står her i dag.

Vil vi kutte i budsjettene eller vil vi kutte i sykefraværet?

Dette er ikke noe vi kan bygge oss ut av, og vi kan ikke forvente at noen andre skal redde oss. Tromsø kommer bare gjennom dette dersom vi drar i samme retning.

*Vi i Venstre *vil bidra ansvarlig og konstruktivt. Vi ønsker å sikre at de som trenger mest, får mest, samtidig som vi ivaretar Tromsøs langsiktige økonomiske bærekraft. Vi vil også stå opp for verdiene som gjør Tromsø til en by vi er stolte av: kultur, fellesskap, muligheter og en framtid vi kan se fram til. Samtidig må vi være ærlige: Politikken i byen har tidvis handlet mer om å selge en drøm enn om å ta inn over seg realitetene. Det ansvaret må vi alle ta nå.

Det blir vanskelig. Det kommer til å gjøre vondt.

Men dette er likevel den mildeste veien videre. Den hardeste virkeligheten møter vi først hvis vi lar være å handle nå.