Herold

Etter et kaotisk år med rettslig strid, opprør, navneskifter og konkurs, reiser metalpuben Rock In seg fra asken.

- Vet du hva som var her? En dusj!

Erman Atabay peker inn like ved siden av baren. Der - i hjørnet - var det et ganske stort platå. Nå er det bare et gapende hull inn til murpussen. Der sto det ikke bare en enkeltdusj - men en dobbeldusj - da Atabay og hans kumpaner overtok lokalet i starten av mars.

I Kristan IVs gate i Oslo sentrum skal rock- og metalpuben Rock In gjenåpnes i de gamle lokalene til det skeive utestedet Elsker.

Hvorfor det var en dusj like ved baren, har Børsen ikke klart å bringe på det rene.

Byggeplass

Lokalene likner for øyeblikket mer på en byggeplass enn et samlingspunkt for metalmenigheten. Ledninger henger og slenger og plankebiter er stablet opp etter veggen. Riktignok står bardiskene der, men ellers er det mye arbeid som gjenstår.

I løpet av våren skal metalpuben reise seg igjen fra asken som fugl Fønix. I 25 år fungerte utestedet som et samlingsted for folk som helst kler seg i svart og hører på musikk som får nakkehårene til å krølle seg hos hvermannsen. Først i Øvre Slottsgate, før de i 2018 flyttet til Grønland.

Her kunne man treffe folk fra alle deler av landet på konserttur i Oslo, eller stamgjester som nesten kunne regnes for å være en del av møblementet. Men 2025 ble året alt kollapset.

Strid om eierskap

Kaoset som oppsto knyttet seg til en konflikt om eierskapet til Rock In og aksjene i selskapene Noor Invest og Pah Consult.

For å gjøre en lang historie kort, endte konflikten med et rettslig forlik på starten av året. Daværende daglig leder Atabay, som hadde jobbet på RockIn i 20 år og vært eier siden 2019, ble kjøpt ut for 1,5 millioner kroner.

- Det var veldig vanskelig og vemodig å gå fra stedet, sier Atabay.

Fra rockepuben i hjertet av Oslo stakk han bokstavelig talt til skogs - han kjøpte et lite småbruk i Rendalen.

- Det hadde blitt mye verre om jeg ikke hadde den «fritidsgården». Den gjorde at jeg kunne fokusere på å være konstruktiv og kreativ, og ikke sitte og daffe, sier Atabay.

Atabays endelikt i Rock In fikk store konsekvenser og førte til et opprør blant ansatte, som sluttet i protest. Barsjef Kristian Larsen, med 16 år hos Rock In på CV-en, leverte sin oppsigelse 28. februar, dagen Atabay hadde sin siste dag.

Gikk konkurs

Så fulgte et kaotisk halvår. Stamgjestene vendte stedet - som gjennomgikk to navneskifter - ryggen. Diskusjonene raste i en Facebook-gruppe for Rock Ins gjester.

I begynnelsen av juni dukket det opp en lapp på inngangsdøra til utestedet:

«Vi tar ferie til mandag 14. juli - vi ses da!»

Men lokalene på Grønland ble aldri gjenåpnet. I oktober i fjor gikk selskapet konkurs. Den utløsende faktoren for konkursen var et endelig avslag på søknad om skjenkebevilling fra Oslo kommune.

Fra sin tilbaketrukne tilværelse i Rendalen fulgte Atabay med på kaoset. Han synes det var trist å se hva som skjedde med stedet han hadde lagt så mye arbeid i gjennom 20 år.

Men da konkursen var et faktum, åpnet det seg noen muligheter.

Gjest tok grep

En av Rock Ins gjester, Egil Wulfsberg Haugen, hadde fulgt med på kollapsen. Da han så at Rock In gikk konkurs, tok han kontakt med Atabay, som han beskriver som en «perifer bekjent». Spørsmålet var:

«Er Rock In noe du vil gjenreise, eller er du møkklei?»

Atabay var ivrig. Haugen har ingen erfaring fra utelivet, men ville bidra i en gjenreisningsfase.

- Det som rørte meg litt var alle de ansatte som sluttet i sympati da Erman gikk. Det var en fellesskapsfølelse, litt den samme følelsen jeg fikk av gjestene som diskuterte på nett. Det er der gjenopplivelsen begynner. Her er det noe som lever videre av seg selv, de trenger bare et sted å være, sier Haugen, som nå er inne på eiersiden.

Atabay og Haugen kjøpte varemerket, Rock In-logoen, Rock Ins sosiale medier og nettside.

I tillegg fikk de med seg - her hadde det passet med en trommevirvel - en toalettdør fra konkursboet.

- Det er en dør vi fikk med fra gamle Rock In i Øvre Slottsgate. Toalettdøra til en av båsene. Noen hadde tagget et veldig kult monster på den. Jeg var innom Grønland en tur i desember, og hentet lysskiltet og den dassdøra, sier Atabay.

- Dassdøra følger med. Den er en del av RockIn nå, repliserer Larsen.

Gjenforent som kolleger

I forbindelse med at de sikret seg varemerket fra konkursboet, tok også Atabay og Haugen kontakt med tidligere barsjef Larsen. Han og Atabay hadde tross alt jobbet sammen i 16 år da ting raknet i fjor.

- Vi er jo som Knoll og Tott, Pompel og Pilt, Tom og Jerry. Da han spurte om å være med videre, så sa jeg ja.

- Nei, han måtte tenke litt, skyter Atabay inn.

- Ja, jeg måtte tenke litt, medgir Larsen.

Han hadde stilt siktet inn på en jobb ved gassanlegget på Melkøya, men lot seg overtale. Dette på tross av at 38-åringen selv hadde konkludert med at han var ferdig med barbransjen.

- Jeg har brent for Rock In siden jeg var 21. Jeg bygde meg opp fra ryddegutt, til DJ, til bartender, til barsjef, og nå blir jeg ... hva faen vi skal kalle stillingen min nå, da?

Etter litt diskusjon kommer de fram til at det er barsjef pluss, eller assisterende daglig leder, med Atabay som daglig leder i et «horisontalt hierarki».

- Da vi holdt til på Grønland forsøkte vi å gjøre det sånn at alle kunne gjøre alt. Så kommer man ikke i land med det. Alle kan ikke og vil ikke gjøre alt uansett. De som har lyst til å tørke oppkast gjør det, sier Atabay.

- Er det noen som har lyst til å gjøre det da?

- Ja, jeg har lyst til å gjøre det. Det er en måte for meg å være litt jordnær på å tørke oppkastet etter folk.

Oppblåsbar penis

Foreløpig er det lite oppkast å tørke i utestedslokalet, men det er litt å rydde. Nærmere bestemt etterlatenskaper fra Elskers dager.

Her finner vi både en søt liten rødglitrete veske, en oppblåsbar grønn penis - «det er mange flere i kjelleren» - og en svær metallkonstruksjon som rett og slett ser ut som en buttplug. Pluss dusjen da, som allerede er revet ut.

Og glitter. Masse glitter.

- I begynnelsen fikk alle som hjalp til glitter på seg, humrer Haugen.

Selv om det meste skal endres, rives ut og bygges om, er det enkelte remedier fra en snart svunnen, skeiv fortid som får bli. En diskokule i taket kan for eksempel komme godt med om man skal arrangere temakvelder med gotisk metal.

Det er tre separate avdelinger i lokalet: Et rom med scene for konserter, et rom i 2. etasje de har tenkt å bruke til biljard, dart, brettspill og framvisning av fotball, og det helt ordinære pubområdet.

Uviss åpningsdato

Nøyaktig når de åpner er fremdeles uvisst. Søknaden om skjenkebevilling er fremdeles til behandling. Derfor jobber de så svetten spruter, så alt det byggtekniske skal være oppe å gå til de får grønt lys.

I alle tilfeller går det mot at veteranpuben i hovedstadens uteliv kan gjøre comeback, rundt 26 år etter at dørene ble åpnet for første gang.

Men hva som blir den første konserten ved gjenåpningen av metalbula, vil de ikke ut med.

- Det blir en overraskelse. Det blir annonsert noen dager før, sier Atabay hemmelighetsfullt.

- Det blir Erman som synger «Warriors of the World» av Manowar, humrer Larsen.

- I wish! smeller det fra Atabay.