- Hytter subsidierer kommunen
Hytta like ved kommunesenteret har dobbelt så mye i fastavgift for vann og kloakk som selve kommunehuset.
Kort fortalt
- Fritidsboliger subsidierer Krødsherad kommune ved å betale uforholdsmessig høye vann- og kloakkavgifter, mener fritidsboligenes talsmann, Per Baumann.
Ordføreren i Krødsherad er uenig i at fritidsboliger subsiderer kommunen.
Norges Hytteforbund mener mange kommuner misforstår selvkost-regelverket.
Selvkost-rådgiver Bjørn Kittilsen påpeker at det er ulovlig, innenfor selvkost-regelverket, å la en gruppe subsidiere en annen.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.
KRØDSHERAD (Dagbladet): Eksemplet er hentet nede i bygda, ved innsjøen Krøderen, hvor kommunehuset også ligger. Hytta ligger ikke langt fra kommunesenteret, og den benytter, etter det Dagbladet erfarer, samme vannverk og samme avløpsverk.
- Fritidsboliger subsidierer Krødsherad kommune, mener Per Baumann. Han er talsmann for i alt 331 leiligheter på Norefjell. De har gått i strupen på Krødsherad kommune, der ferieleilighetene ligger, og mener de betaler altfor mye i vann- og kloakkavgift.
- Hytter har lavt forbruk
- Det er ikke tale om at denne hytta nede i bygda, som er i bruk sjelden, bruker like mye vann som kommunehuset. Å være på hytta hele tiden er jo ikke lov en gang. Likevel betaler eieren mer i fastavgifter enn hele kommunehuset. Bedre bevis på at kommunen driver i strid med selvkost-forskriftene, får du ikke, sier Baumann.
Kommunen er uenig i subsidieringen (se lenger ned i artikkelen).
Hytta har en fastavgift for vann på 826 kroner i kvartalet, mens kommunehuset betaler 433 kroner i fastavgift det samme kvartalet. For avløp er fastavgiften på 1667 kroner for hytta og 628 for kommunehuset i kvartalet.
Avgiften beregnes på ulike måter for hytta og kommunehuset.
Høyere forbruk
Dette skjer samtidig med at forbruket av vann og bruken av avløp naturligvis er mye høyere i kommunehuset, som er i bruk alle hverdager. Her jobber 45 mennesker, hvorav 17 av dem er renholdere som også jobber annensteds. Forbruksavgiften er lik - forbruk er forbruk.
Bare unntaksvis brukes hytta. Forbruket er lavt.
For boliger ser man en tilsvarende ulikhet der årsavgift (fastavgift) for vann i 2026 betales med 1524 kr per boenhet, mens det koster 749 kroner per 25 kvm, for fritidsboliger. En hytte, som den på bildet, vil da komme opp i nesten 3000 kroner i fastavgift.
For avløp er avviket også stort. I 2026 vil det koste 6073 kroner pr. boenhet i årsgebyr for fastboende, mens det koster eiere av fritidsbolig 2275 kroner pr 25 kvm. Det gir en regning på godt over 9000 kroner i årsavgift for avløp for en hytte på størrelse med den avbildede.
Baumann mener at fritidsboligene subsidierer både kommunen og framtidige abonnenter, og at det er ulovlig i henhold til selvkost-forskriften som gjelder for vann- og avløp. Det bærer mot rettssak dersom kommunen ikke snur.
Ifølge selvkost-rådgiver Bjørn Kittilsen, tidligere økonomisjef i Lørenskog kommune, er det forbudt å la en gruppe subsidiere en annen innenfor selvkost-regelverket.
Samtidig er det lovlig på dele opp kommunen etter vann- og avløpsverk, gitt at det er dyrere enkelte steder, påpeker Kittilsen. Men Krødsherad har uansett ulike satser for fastboende og eiere av fritidsbolig, og det mener kritikerne er et ulovlig prinsipp.
Ifølge styreleder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund vil man kunne se ulovlig forskjellsbehandling bare ved å se på listen over gebyrene. Der regulativet er delt opp i «boliger» og «fritidsboliger», med høyere satser for fritidsboliger, har kommunen noe å svare for, mener han.
Hytteforbundet står bak
Norges Hytteforbund vil støtte saken økonomisk og stiller seg bak hytteeierne på Norefjell. De mener det er mange kommuner rundt omkring i landet, som har misforstått selvkost-regelverket, og lar eierne av fritidsbolig bære for mye av kostnadene. Dette gjelder i blant alle kommunale tjenester som er underlagt selvkost-regelverket.
Regelverket gjelder nemlig også renovasjon, feieavgift og byggesak, dvs. alle tjenester der kommunen har monopol. Selvkost-regelverket går i hovedsak ut på at det ikke er lov å ta mer i avgift enn det koster å drive tjenesten.
Hytteforbundet fastslår i en rapport fra 2023 at vann- og avløpsgebyrene er ulovlig høye i fritidsboligene i hele 127 kommuner, og sannsynligvis for høye i over 100 andre kommuner - for fritidsboliger.
- I de fleste av landets hyttekommuner ender fritidsboligene opp med å betale mer enn de fastboende. Kommunene skjønner ikke regelverket, og de får ofte dårlige råd. Dette er en viktig sak for oss, sier styreleder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund.
Han forteller for øvrig at det finnes hytteeiere i enkelte kommuner, som har fått omregistrert seg til fastboende. Da har avgiften deres falt dramatisk.
Norges Hytteforbund mener saken er prinsipielt viktig. Derfor har de nå satt av i alt 500 000 kroner til førstemann som går til rettssak. Pengene kan gå til Norefjell.
Eierne av fritidsbolig på Norefjell venter nå på en lovlighetsklage til Statsforvalteren, og en eventuell anke til Sivilombudet. Men de truer altså kommunen med rettssak, om protesten ikke fører fram.
Ordfører er uenig
Kommunen har følgende innsigelse:
- For fritidsbebyggelse kan belastningen være konsentrert i perioder med høy bruk, samtidig som infrastrukturen ofte dekker store geografiske områder. Det gir et annet kostnadsbilde enn for enkelte andre abonnentsgrupper. Det er derfor ikke riktig å konkludere med at fritidsboliger «subsidierer kommunen», kun ut fra at fastleddet er høyere for en abonnentgruppe enn for en annen, sier ordfører Andreas Kagivas Torp (H) til Dagbladet Børsen.
Om kritikken fra Hytteforbundet om at alle kommuner som har høyere sats på årsavgift fra fritidsboliger, har noe å svare for, sier ordføreren:
- Kommunens vurdering er at gebyrmodellen er fastsatt innenfor det handlingsrommet regelverket gir. Differensieringen bygger på saklige og dokumenterbare forskjeller i kostnadsgrunnlag og organisering.
Torp mener at differensieringen av gebyrene må ses i lys av kostnadsgrunnlaget for de enkelte gruppene. Han mener det finnes eksempler på fritidsboliger som har lavere årsgebyr enn boliger. Torp viser også til at forbruksavgiften er lik.
Ordføreren legger til:
- Samtidig er vi opptatt av at slike modeller må kunne tåle offentlig og juridisk etterprøving. Dersom det kommer nye nasjonale avklaringer eller rettslige føringer på området, vil kommunen naturligvis vurdere dette.
Stor regning
En eier, med en større fritidsbolig nede ved Krøderen, som også - etter alt å dømme - bruker samme vannverk og samme avløpsverk som kommunehuset, betaler særlig høye årsgebyrer for fritidsboliger.
Hens totale regning for vann er på drøyt 70 prosent av kommunehusets, til tross for at kommunen bruker mer enn 12 ganger så mye vann, målt i antall kroner.
Den totale regningen for avløp er tilsvarende drøyt 70 prosent av kommunehusets, til tross for at kommunehuset har mer enn 12 ganger så høyt forbruk av avløpstjenester.
- Kommunen har tidligere hevdet at gebyrene for fritidsboliger på fjellet er utformet som de er, da det er dyrere å levere vann på fjellet. Når man ser den samme gebyrstrukturen nede i bygda faller dette argumentet på sin egen urimelighet, hevder Baumann.
Norefjell vann og avløp, har et eget selskap og et eget regulativ. Men også her er det et skille mellom boliger og fritidsboliger. Ulovlig, mener Hytteforbundet.