Herold

Forfatter Kathrine Nedrejord er tildelt Språklig samlings litteraturpris 2025 for sin roman «Sameproblemet». Prisen, som hedrer folkelig bokmål, har fått attraktivitet og økonomiske styrke takket være ekteparet Tomas og Esther Refsdals rause donasjoner fra Rjukan, en arv som fortsetter å løfte frem viktige stemmer i norsk litteratur.

Forfatter Kathrine Nedrejord er tildelt Språklig samlings litteraturpris for 2025 for sin roman «Sameproblemet» på Forlaget Oktober. Prisen, som deles ut av Landslaget for språklig samling (LSS), hedrer forfattere som benytter de folkelige formene i bokmålet og gir dem en sentral plass i offentligheten og mediebildet. Dette er 52. gang prisen deles ut, en tradisjon som har vokst i anseelse og betydning, ikke minst takket være en betydelig donasjoner fra Refsdal-paret fra Rjukan.

I tildelingen heter det:

Nedrejords prisvinnende roman er en dyptgående undersøkelse av livet i et samisk miljø. Den skildrer hovedpersonens reise tilbake til oppveksten i Finnmark, hvor hun konfronteres med komplekse forhold rundt møtet mellom samisk minoritetskultur og majoritetskulturen. Boken utforsker temaer som språkets betydning for identitet og kultur, og viser hvordan samisk levevis bygger på rike tradisjoner, selv i møte med utfordringer. Med en kritisk, men empatisk penn, belyser hun de ofte konfliktfylte berøringspunktene. «Hvis jeg ikke hadde hatt skrifta, hadde jeg likevel hatt fortellinger,» heter det i boken, som understreker det muntlige språkets fundamentale rolle og dets evne til å bevare historier og tradisjoner. Nedrejords evne til å behandle disse alvorlige temaene med et levende og folkelig språk, gjør henne til en verdig mottaker av prisen.

Donerte 500 000 kroner tilsammen

Prisen er ikke bare en anerkjennelse av litterær kvalitet, men også en viktig økonomisk støtte på 25.000 kroner, en sum som bidrar til å gi forfatterne arbeidsro og mulighet til å fortsette sitt virke. Denne attraksjonen ble fundamentalt styrket av ekteparet Tomas (1906-2000) og Esther Refsdal (1907-2008) fra Rjukan. Allerede i 1980 donerte Tomas Refsdal 100.000 kroner i fondsmidler til litteraturprisen, og har siden økt fondet betraktelig flere ganger, noe som har sikret prisens langsiktige bærekraft. Etter mannens død fortsatte Esther å donere midler. I en aldre av 100 år ringte hun inn til LLS for å høre hvordan det gikk med arbeidet

– Deres generøsitet har sikret prisens soliditet og evne til å tiltrekke seg og verdsette noen av Norges fremste forfattere, og har uten tvil bidratt til prisens høye status. Esther Refsdal, en viktig stemme i LSS, er også hedret med sin egen minnepris, et varig bevis på parets dype engasjement for språkarbeid og litteratur sier Thomas Hoel til RA .

Han er leder av Landslaget for språklig samling per 2026.

– Det er vi veldig stolte av

Ingunn I. Ims var styremedlem i LSS i 2009 og sto for prisutdelingen av Esther minneprisen tidligere den høsten.

– I en alder av 100 år var hun fortsatt interessert i å høre åssen det gikk med Språklig samling, og hun ga oss tydelig beskjed om å stå på videre. Derfor er denne minneprisen helt i Esthers ånd, og det hadde heller ikke vært mulig å realisere den uten hennes støtte, understreket Ims i et intervju med RA

– Jeg overdriver ikke når jeg sier at ekteparet Refsdal med sin økonomiske støtte har bidratt mer for Språklig samling enn alle andre givere til sammen. Der andre organisasjoner i mange tilfeller har næringslivet som mesen, har Språklig samling hatt et arbeiderektepar fra Rjukan. Det er vi veldig stolte av, og sjølsagt takknemlig for, sa Ims, som brukte bokmålsformen "sjølsagt".

Ut med e-ene!

Tidligere prisvinnere som Dag Solstad, Hans Børli og Tove Nilsen har alle hatt gleden av denne anerkjennelsen og den medfølgende pengesummen, som er direkte knyttet til Refsdal-parets innsats og visjon. Fjorårets prisvinner, Harald Flodda, uttrykte stor takknemlighet overfor Refsdal-paret:

–Når jeg leser om mennesker som Tomas og Esther Refsdal, minner det meg sterkt på at, heldigvis, har vi mennesker som ser verdier og yter store bidrag for å fremme det de ser på som en god sak, sa Flodda til RA.

RA intervjuet Esther Refsdal (1907-2009) på Eldres Hus i 2005 hvor hun fortalte om deres sterke engasjement for å løfte fram et talenært bokmål- av flere også kalt radikalt bokmål.

– Når jeg og Tomas var ute i hyggelige lag på 1950-60-tallet, kom ofte språkspørsmålene opp. Det var mye debatt om det den gang. Vel, da sa alltid Tomas “Inn med a-ene, og ut med e-ene!