Herold

De som lider under bolignøden i Tromsø er ikke de som roper høyest. Når kommunen ikke har nok omsorgsboliger er det noen som må vente. Når Tromsøbolig KF ikke tar hensyn til sine beboere, er det noen som blir kastet ut. Når det ikke er boliger å finne, må kommunen bruke uverdige boliger til de som er bostedsløs.

Jeg skal presentere tre anonyme, men virkelige mennesker, alle rundt min egen alder på 56 år. Alle har de havnet i vanskelige situasjoner relatert til bolignøden og Tromsø kommune.

Det er mennsom alle har bodd lenge i Tromsø. En av dem kommer fra Nordland, en sørfra og den siste fra et av våre naboland. Alle har de vært lenge i jobb, men pga dårlig helse har de falt utenfor, varig eller midlertidig. Og de fortjener alle å bli tatt vare på av samfunnet under verdige forhold.

«Ragnar» bor i omsorgsbolig. Han har kroniske sykdommer som har medført somatiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser. I dag mottar han helsehjelp og skal også ha hjelp til stell og vask i boligen. Han har over lang tid klaget på at han ikke får hjelp til å tømme urinposen når den er full, eller hjelp til matlaging og rydding. Etterhvert har han kommet i med personalet og opplever at de behandler ham svært dårlig.

Alt han ønskerer å komme seg bort fra sin nåværende bolig. Det har han fått avslag på, begrunnet i mangel på boliger mer egnet for ham. Boliger innen habilitering, som nok ville vært det beste for ham, er det stor mangel på, og det er flere titall personer, mest unge voksne, på venteliste.

«Johnny» bodde i sosialbolig fra Tromsøbolig KF i distriktet. Han er kastet ut for to uker siden og lever i dag i en utrangert bil stående utenfor. En snill nabo gir ham strøm slik at han ikke fryser. Etter et hoftebeinsbrudd i jula kan han knapt gå med rullator. Han har ikke fått tilbud om omsorgsbolig eller rehabilitering.

Utkastelsen skjeddeda han ikke betalte husleia, som NAV lovte å dekke.

Han har ikke fått tilbud om ny bolig og lever nå på gata.

Hadde Tromsøbolig KF og NAVvist litt mer smidighet, hadde han kunnet sove i ei seng. Det er stor mangel på billige boliger og Tromsøbolig KF har ikke råd til nye. Vedlikehold av boliger har et enormt etterslep.

«Per» gjennomgikk en akutt krise og flyttet tilbake til Tromsø, hvor han har bodd i mange år tidligere. Et kjent ansikt for mange i byen. Han flyttet tilbake for å komme nærmere behandling og være på et kjent sted hvor han har sine venner og kolleger. Det viste seg umulig å komme inn på leiemarkedet denne vinteren og han søkte kommunen om hjelp.

Etter ei tid på sofaen hos venner fikk han midlertidig bolig. I ei gammel rønne i kollektiv med tre andre. Inne var det mus og luktet mugg, ute sprang rottene. Han kjente at han ble sykere av å bo der, og etter noen uker valgte han å dra tilbake til hjemgården sin.

På grunn av det dyre leiemarkedet og presset fra korttidsutleie-boomen er det en sterkt økende tendens til at folk blir midlertidig bostedsløs. Kommunen sliter med å finne boliger og tar alt den kan finne i bruk.

Alle disse trelever i dag under svært vanskelige situasjoner. Det kunne vært unngått. De tre flotte mannfolka kunne ha levd i verdighet i byen vår og fått adekvat behandling for sine lidelser.

Hvorfor tillater vi dette?

Mangelen på sosialboliger,midlertidige boliger, omsorgsboliger og nødvendig vedlikehold av disse, er et langvarig problem som skyldes kronisk for lave overføringer til kommunen og dårlige politiske prioriteringer. I dag er kommunekassa tom, og samtidig gjør korttidsutleie og høye byggepriser som medføre for lav boligbygging at situasjonen ser enda mørkere ut.

Jeg håper inderligat kommuneøkonomien i Tromsø i framtida ikke skal være til hinder for at alle våre innbyggere skal kunne få leve verdige liv.

Velferdsstaten rives ned over hele landet med dramatiske kutt innen helse og velferd, mens staten tjener mer penger enn noen gang før. Kommunene må finansieres fullt ut!

Det er for folk som disse tre mennene vi støtter*Kommuneopprøret.*Folka som sjelden blir hørt…