Herold

Mens herrelandslaget gjør seg klar for fotball-VM i USA, korter vi ned ventetiden ved å ta på oss det ærefulle – og antakeligvis dumdristige – oppdraget med å spå elleveren ti år fremover i tid.

I 2007 prøvde den britiske avisen Daily Mail å gjette Englands lag for 2016. De så for seg en startoppstilling med spillere som Dean Parrett, Michael Johnson og Ben Amos.

Fasiten?

Kun Theo Walcott og Micah Richards endte opp med karrierer av særlig betydning og kamper for «Three Lions».

Nevnte Parrett, som ble spådd en lysende fremtid, endte opp med å spille League One-fotball som høyeste nivå, mens Johnson la opp som 24-åring etter å ha slitt med psykiske helse – før han i 2015 endret karrierevei og åpnet sitt eget eiendomsmeglerforetak, ifølge Manchester Evening News.

Også The Guardian har prøvd seg på lignende lister over «fremtidens stjerner». Selv om de traff blink med Jordan Henderson, inneholdt 2008-lista deres også navn som Jose Baxter og John Bastock – talenter som aldri nådde sitt forespeilede potensial.

– Garanterer at dere tar feil

At prosjektet vi nå begir oss ut på er en risikosport, er Norges fremste fotballeksperter skjønt enige om. Håkon Grøttland, seksjonsleder for spiller- og trenerutvikling i Norges Fotballforbund (NFF), jobber daglig med prosjektet «Morgendagens helter» for å utvikle neste generasjon landslagsspillere.

Han er krystallklar på én ting:

– Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at det blir ikke sånn som forslaget deres. Jeg tror ikke vi trenger å være noen spåmann for å si at dere kommer til å ta feil, sier Grøttland lattermildt til Nettavisen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=513314

Han påpeker at selv om det gror enormt godt i norsk fotball, vil det alltid dukke opp overraskelser.

– Det er ekstremt mye talent i norsk fotball for tiden. Det popper stadig vekk opp nye spennende, gode spillere. Og så kommer det til å dukke opp noen som går litt under radaren, og det er egentlig en fin sak, at det ikke er så strigla, sier NFF-toppen.

Ifølge Grøttland er det én faktor som oftest skiller de som faktisk når toppen fra de som «bare» forblir barnestjerner: mental robusthet. For å bygge denne robustheten, har NFF nå begynt å fokusere på at talentene må lære seg å håndtere motgang tidlig.

– Det er den eneste måten du kan «deale» med det på en korrekt måte. Vi må anerkjenne i mye større grad at motgang, ubehag og motstand er en veldig viktig pakke å bli eksponert for, for å bli en god fotballspiller, forklarer Grøttland.

– Ingen hadde sett det

Fagsjef for Nettavisens høyst uhøytidelige spåkule, Fredrik Wisur Hansen, deler Grøttlands oppfatning. Wisur Hansen har selv vært sjefsspeider i Vålerenga og AIK, i tillegg til å ha jobbet for klubber som FC København, Sarpsborg 08 og Atalanta.

– Hele øvelsen er egentlig ganske dum i fotball, sier han ærlig til Nettavisen.

29-åringen fra Borge i Fredrikstad peker på det nåværende landslagets mest betrodde høyreback som det ultimate eksempelet:

– For ti år siden var det ingen som hadde sett at Julian Ryerson skulle være assistkonge i Bundesliga og klink i Dortmund, sier Hansen.

Han understreker at utvikling sjelden er en rett linje. En 16-åring som ser ut som en ferdigvokst seniorspiller, kan flate ut når andre tar hen igjen fysisk. Samtidig kan en «late bloomer» plutselig knekke koden som 22-åring. Skader er også et uforutsigbart element som kan ødelegge en karrierestige i løpet av én ulykksalig trening.

Tre usikkerhetsfaktorer

Tidligere speider for Viking FK, Ask Christiansen, bistår også med sitt faglige alibi til spådommen. For øyeblikket jobber han som norsk konsulent for det britiske agentselskapet Game Changer Football Agency.

Han understreker at speidernes jobb i et slikt perspektiv handler mindre om spilleren i dag – og mer om retningen spilleren er på vei i.

– Det vanskeligste er vel egentlig ikke å identifisere talentet, men å «predikere» utviklingsløpene i et system som selv kommer til å endre seg. Det gjør at du egentlig ikke velger spillere, du velger «trajectories». Og det blir en gjettelek uansett hvor mye data du legger til grunn, forklarer Christiansen til Nettavisen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=513158

Som eksempel på en utviklingsbane som ikke gikk den veien man helt hadde trodd, trekker han fram Manchester City-akademiproduktet Martin Samuelsen. Haugalendingen debuterte for A-landslaget like etter Martin Ødegaard, men er nå bosmannspiller etter at kontrakten med Haugesund nylig gikk ut.

Ifølge den tidligere Viking-speideren må man i praksis ta stilling til tre store usikkerhetsfaktorer samtidig når man skal spå et tiår frem i tid:

• Hvem når toppnivå (ikke bare viser potensial tidlig).
• Hvilke roller som faktisk eksisterer i 2036 (spillestil/struktur).
• Availability: hvem som faktisk holder seg skadefri og bygger kontinuitet.

– Derfor gir det mer mening å velge profiler og ferdighetssett enn «beste spillere» i dag, avslutter Christiansen.

Likevel – basert på dagens forutsetninger, ekspertenes kloke hoder og gjeldende vurderinger – har vi gjort et forsøk på å se inn i 2036, hvor Norge forhåpentligvis har kvalifisert seg til EM.

Slik har vi valgt elleveren i 2036-VM:

Slik ser Norges kombinerte drømme-ellever ut i 2036, ifølge våre eksperter:

Keeper

Keeperplassen er kanskje en av de mest vriene. Wisur Hansen påpeker nemlig at norske keepere ofte mangler den internasjonale fysikken. Han sier det er fort gjort å dra fram for eksempel Einar Fauskanger, som i desember 2024 ble Eliteseriens yngste keeper noensinne.

– Han har hatt litte grann medvind i fjor med et godt U20-mesterskap, men han er jo ganske liten til å være keeper og det er veldig få norske små keepere som klarer seg ute fordi vi ikke har den genetikken til å kompensere, sier østfoldingen.

Litt det samme mener han også gjelder den spennende 2007-modellen Mathias Engevik Klausen (Brann), som er tre centimeter høyere enn Fauskanger. En outsider er i så fall Feyenoord-keeperen Haakon Bleken Nordafra Fåberg.

–Han er svær i hvert fall, så kanskje det blir noe. Men (Eirik) Holmen Johansen var i Manchester City og var to meter høy uten at det ble noe landslagskeeper av ham heller, påpeker Wisur Hansen.

Einar Bøe Fauskanger, 18 år (Haugesund):

Derfor ender valget på mannen som Christiansen mener er det nærmeste norsk fotball har kommet et svar på sin kroniske keeperproblematikk siden Ørjan Håskjold Nyland.

– Ingen norsk keeper i historien har blitt kalt opp til fire aldersbestemte landslag simultant (U17, U18, U19 og U21) som 17-åring, understreker han.

Han mener Fauskanger trenger å ha forlatt Haugesund for en klubb som stiller større krav innen 2030.

– Om han gjør det, er han Norges langtidsløsning.

Høyreback

Backene er de andre posisjonene Wisur Hansen synes er vanskeligst å spå i laget. Den tidligere sjefsspeideren viser til at man på yngre landslag ofte har brukt venstrebeinte sentrale midtbanespillere som venstreback. På høyreback har han ingen toppalternativer han mener skiller seg ut.

Såpass har utvalget vært at typer som normalt offensive Jesper Reitan-Sunde (Rosenborg) og allsidige Magnus Bech Riisnæs (Bodø/Glimt) begge har figurert som høyreback på U21-landslaget det siste halvåret. Ellers nevnes 17 år gamle Sebastian Ademola (Brighton) som en mulighet med spilletid både som stopper og back på U18-nivå i England.

Oliver Braude, 22 år (Heerenveen):

Dermed faller det til slutt ned på den nåværende høyrebacken på Jan Peder Jallands U21-mannskap, nemlig Heerenveen-spiller Oliver Braude.

Oslogutten med fortid i både Stabæk og Vålerenga var tidlig i tenårene på prøvespill i storklubber som Barcelona, Liverpool og Ajax, før han i 2021 tok steget til skøytebyen i Nederland.

– Den mest naturlige norske høyreback-kandidaten med nok seniorminutter i en europeisk toppserie. Tallene bekrefter en back som kobler opp offensivt og vinner ballen tilbake defensivt, poengterer Christiansen.

Midtstoppere

Her nevnes umiddelbart navn som Henrik Haraldsen (FC København), Lucas Svenningsen (Lillestrøm) og Sander Aske Granheim (Sogndal). Førstnevnte har blant den høyeste pasningstreffsikkerheten blant kandidatene Christiansen har sett på (91,9 prosent), og rogalendingen poengterer at FC København-akademiet ofte produserer spillere som faktisk gjennomfører overgangen til europeisk seniorfotball.

Granheim trekkes på sin side fram som «veldig spennende» av Wisur Hansen.

– Men er han veldig spennende fordi han i fjor var 18 og allerede er veldig «fysisk kompatibel» da med seniorfotball. Sivert Mannsverk så også ut som en seniorspiller som 16-åring, men nå som han er seniorspiller er det ikke så mye mer enn det var akkurat da, argumenterer han.

Eivind Helland, 20 (Bologna):

Wisur Hansens sikreste kort i forsvarsrekken. Østfoldingen påpeker at den tidligere Brann-juvelen allerede er langt fremme i utviklingen, og at han som 30-åring i 2036 vil være i det som tradisjonelt regnes som den perfekte midtstopperalderen.

Siden overgangen fra Bergen til Bologna har riktig nok spilletiden sunket betraktelig, men unggutten fra Nedre Nattland i Fana rakk likevel å imponere såpass i Eliteserien at han fikk A-landslagsdebuten av Ståle Solbakken i privatlandskampen mot New Zealand 14. oktober i fjor.

Håkon Volden, 18 (Rosenborg):

Deretter må Nettavisen skjære igjennom og velge Hellands partner i form av Christiansens datadrevne favoritt. Allerede som 18-åring har han etablert seg som startende midtstopper i Elitserien.

Den tidligere Viking-speideren mener Volden datamessig er én av de sterkeste norske stopperkandidatene som finnes der ute.

– Offensive løp per 90 minutter på 1,66 bekrefter en stopper som ikke bare bygger opp, men bærer ballen fremover.

Christiansen legger imidlertid til at trønderen trenger et nivåhopp til en mellomklubb i Europa for å bli et seriøst EM-alternativ på sikt.

Venstreback

Hvis høyrebacken var vrien, har venstresiden vært nok et velkjent norsk problemområde siden John Arne Riise la støvlene på hylla. Wisur Hansen nevner Aleksander Andresen (Fredrikstad) som én av få kandidater.

Et annet alternativ er selvsagt å tviholde på David Møller Wolfe, selv om han vil være 33 år når mesterskapet i 2036 sparkes i gang.

Jonatan Norbye, 19 (Fredrikstad):

For å løse floken går vi for Christiansens utpekte «wildcard». Norbye, som nylig returnerte til norsk fotball etter å ha vært kaptein på RB Leipzigs juniorlag, spilles ikke nødvendigvis som en tradisjonell back, men mer som en type á la Riccardo Calafiori i Arsenal.

– En venstrefot som starter som venstre midtstopper i oppbyggingen, deretter skyver inn som tredje mann på midtbanen i besittelsesfasen, og frigjør indreløperne til å løpe fremover, foreslår vestlendingen.

Christiansen understreker at Norbye – som for øvrig er nevø av tidligere Tromsø-spiller Hans Norbye – som så mange andre på denne listen fortsatt er for «råmateriale» å regne, men altaværingen har fysikken og egenskapene som kreves.

Midtbane

Dette er kanskje leddet hvor det gror aller best i norsk fotball, og ekspertene har mange boblere på blokka. Wisur Hansen har stor sans for spillere som Liam West (FC København) og Marko Vuckovic (KFUM).

Christiansen på sin side trekker frem unggutter som Tobias Moi Sene, som leverer ekstreme defensive tall i 2. divisjon, og Harald Woxen (Lillestrøm) som naturlig reservevalg som indreløpere.

Slik ser likevel den endelige midtbanetrioen ut:

Jens Hjertø-Dahl, 20 (Tromsø):

Tromsø-talentet får den dype ankerrollen. Wisur Hansen legger ikke skjul på at han er svært svak for unggutten, som han beskriver som en «utrolig elegant spiller med bra mobilitet tross sin røslige størrelse».

Også statistikken støtter valget:

– Det datadrevne valget som kanskje ikke er det glamorøse, fastslår Christiansen, og viser til at Tromsø-spilleren har suverent best tallgrunnlag av kandidatene med sine over 5800 seniorminutter.

20-åringen var uhyre nære en overgang til tyrkiske Besiktas i vinter, men til slutt endte det med at han ble i Nordens Paris.

Sverre Nypan, 19 (Manchester City):

– Det eneste navnet i dette laget som er hevet over diskusjon, slår Christiansen fast.

At City betalte enorme summer for ham, bekrefter statusen, mener han. Som indreløper vil Nypan få en offensiv rolle. Dataene avslører nemlig at han ikke er en sirkulerende midtbanespiller, men en som ser pasninger inn i rom og vil fremover.

Wisur Hansen er likevel litt usikker på om trønderen har den internasjonale fysikken til å virkelig kunne slå gjennom på det høyeste nivået.

– Men det blir litt subjektivt. Noen som kjenner ham enda bedre, eller som har fulgt ham i Rosenborg tettere enn det jeg har gjort, vil si at det er selvsagt at han skal være på landslaget når han fyller 30. Men ingen vet, så det blir ut ifra mine betraktninger, understreker han.

Sondre Granaas, 19 (Molde):

Tredjemann på midten blir det Christiansen omtaler som lagets mest «mystiske spiller». Analysen av Granaas viser at liungen leverte langt flere progressive pasninger i kampene han har spilte i europeisk fotball sammenlignet med i Eliteserien.

– Det er en spiller som spiller seg frem når motstand og rom øker, sier Christiansen.

At han har spilt i utallige forskjellige posisjoner, leser den tidligere speideren som et tegn på en svært tilpasningsdyktig spiller som mestrer mange roller.

Wisur Hansen trekker på sin side fram lillebror Eirik Granaas, som han omtaler som «svært moden for alderen».

– Om han fortsetter den utviklingen han er på nå, så vil det være spennende å se hvor langt kan han ta det, sier østfoldingen om 16-åringen som slo Martin Ødegaards elleve år gamle rekord og ble tidenes yngste spiller i Eliteserien, 15 år og 90 dager. Siden tok Gabriel Rajkovic over rekorden. Mer om ham senere i artikkelen.

Høyreving

På kantene ser vi etter ekstrem x-faktor. Skulle valgene våre slå feil, peker Christiansen på Alexander Røssing-Lelesiit (Hamburger SV) som en naturlig utfordrer om han fortsetter utviklingen i Tyskland.

Wisur Hansen peker også ut Liam West I FC København, som etter lenge å ha vært liten av vekst nå har begynt å vokse. Den tidligere Fredrikstad-spilleren har også fått debuten sin for A-laget med et innhopp i cupen i fjor høst.

Sindre Walle Egeli, 19 (Ipswich Town):

Wisur Hansen trekker umiddelbart frem Walle Egelis vidunderlige venstrefot, og Christiansen er helt enig.

– «Golden core»-spilleren med den tydeligste profilen. Om ti år vil Walle Egeli være i sin absolutte «prime», oppsummerer sistnevnte.

Og ekspertene er enige om at larviksgutten fort kan bli lagets mest direkte trussel fra kanten.

Den tidligere Nordsjælland-spilleren har gjort seg bemerket for å ha scoret flere mål enn Erling Braut Haaland på aldersbestemte landslag.

Spiss

I angrep har Norge uhyre spennende unggutter på gang. Både Wisur Hansen og Christiansen nevner Vålerengas 2011-modell Gabriel Rajkovic som et helt eksepsjonelt talent.

Christiansen går så langt som å kalle ham «Haalands naturlige etterfølger i dette laget», med enorme offensive tall fra ungdomsnivå.

Ellers trekkes Stabæk-produktet Abel Cedergren også fram som en personlig favoritt hos Wisur Hansen.

– Han har profilen og forutsetningene til å bli en internasjonal klassespiss. Han har størrelsen, han har tempoet, han har «cool'en» foran mål, han har bra bevegelser, altså... Det er veldig mange bra ting der som kan bli noe veldig spesielt, da, kommenterer den tidligere sjefsspeideren.

Men det skal likevel vanskelig gjøres å vrake superstjernen selv.

Erling Braut Haaland, 25 (Manchester City):

Ja, han vil være 35 år når EM 2036 spilles.

– Kanskje et av de mest kontroversielle valgene i dette laget? Og det er bevisst, sier Christiansen.

Han poengterer at Haaland ikke er en vanlig 35-åring. Fysikken er bygget for å score mål i mange år til, og ettersom jærbuen ikke er en høyintensitets-presser, vil alderskurven hans trolig være annerledes enn for mange andre spisser.

Også Wisur Hansen mener det er enkelt å se for seg at «helprofesjonelle» Haaland klarer å holde høyt nok nivå som 34- og 35-åring. Han viser til Zlatan Ibrahimovics siste år i karrieren, og ikke minst Edin Džeko som kvalifiserte seg til VM med sitt Bosnia-Hercegovina som 40-åring.

Haaland forblir dermed spydspissen.

Venstreving

I likhet med høyrevingen, er det fart, teknikk og uforutsigbarhet man jakter her.

Et åpenbart valg, vil nok mange si, med tanke på den optimale alderen, faller da på en viss Langhus-gutt.

Antonio Nusa, 20 (RB Leipzig):

– Den offensivt mest eksplosive spilleren i dette laget, sier Christiansen og minner om at unggutten allerede har blitt kalt den norske Neymar for sitt enorme drible-repertoar.

Wisur Hansen påpeker at Nusa vil være 31 år i 2036. Siden farten og rykket er hans fremste våpen, er skader og fysikk over tid det eneste spørsmålstegnet.

Med over ti års erfaring fra europeisk toppfotball vil han da forhåpentligvis kombinere den ekstreme farten med en rutine som gjør ham i stand til å vippe jevne EM-kamper i Norges favør.