Herold

En helt egen mystisk verden, under havoverflaten, fattet interessen til Kabelvågværingen. Endelig er Ida tilbake på hjemplassen, og fikk drømmejobben som røkter.

Smartembed for https://www.lofotposten.no/api/graff/v1/component/sakskompleks-tema?id=487753

Klokka nærmer seg tolv, og besøkende finner veien til bassenget over gangbroa, mens sørvesten gjør det vanskelig å beholde lua på. Det nærmer seg dagens store høydepunkt på Lofotakvariet, noe selene er fullstendig klar over, og aktiviteten i bassenget tar seg opp.

- Velkommen til mating, sier Ida Mørtsell Schjølberg (25 år) over høytaleanlegget til små og store som venter spent på fortsettelsen. Siden januar i år, har Ida jobbet som røkter på et av Norges eldste akvarier, en jobb hun fikk smaken på gjennom sommerjobben i fjor. En bachelor i marinbiologi på NTNU i Trondheim, ledet henne til jobben som røkter.

Nysgjerrig

- Helt siden jeg var liten, har jeg vært interessert i alt som er ute. Jeg gikk rundt med forstørrelsesglass og så på det jeg fant, og har alltid elsket å lære om det som er i naturen, sier Schjølberg som hele livet visste i hvilken retning hun ville med tanke på yrke. Valget falt på biologi, og etter hvert spesialiserte hun seg i havet, den delen av økosystemet som hun synes var mest spennende.

- I oppveksten bodde jeg nært havet, og vi brukte mye tid i fjæra, og på sjøen i båt, så interessen kom sikkert naturlig.

En egen verden

Lofotakvariet er en del av Skrei, Museum Nords opplevelses- og kunnskapssenter som åpner i år. Et sted der besøkende blir bedre kjent med det som rører seg under overflaten, og gjemmer seg i dypet.

- Det som er mest spennende med havet, er at det er så mystisk, så annerledes enn alt på land. Det er en helt egen verden, sier Ida som har en ekstra forkjærlighet for sjøpattedyr, og da spesielt sel og oter.

Den unge røkteren har på kort tid funnet kjemien med selene, og både håndhilser, får kyss på kinnet og får dem til å klappe så lenge det er fisk i bøtta. De besøkende blir godt kjent med historien og biologien til sel og oter, som Ida forteller både på norsk og engelsk.

- Det er fantastisk å være sammen med dyrene hver dag, rett og slett en koselig og givende jobb.

Arbeidsdagen

En vanlig dag begynner klokken åtte, og før dørene åpner klokken elleve har røkterne en jobb å gjøre.

- Jeg er glad i å holde på i de andre akvariene vi har, som vedlikeholdes før åpningstid. Det kan for eksempel være å tappe dem ned, slik at vi kan klatre oppi for å rengjøre og innrede. Jeg liker å ha ansvar for dyrene, mate dem og passe på at alle har det bra, smiler Ida mens stadig nye besøkende kjøper billetter. Når siste foringsrunde klokken tre er ferdig, kan arbeidsdagen avsluttes.

To måneder i året har akvariet stengt, desember og januar, en periode som kan benyttes til oppgradering av lokalene eller nye prosjekter og utstillinger.

- I forbindelse med åpningen av Skreisenteret ønsker vi å freshe opp litt. Jeg har troen på at det nye senteret vil gjøre at hele området her blir mer helhetlig, og håper på flere besøkende også hos oss.

Savnet fjellene

Etter en kort periode i København i høst, satte hun kursen hjem til Kabelvåg.

- Jeg trivdes veldig godt i sommerjobben i fjor, og kjedet meg i storbyen. Savnet etter turer og fjellet ble for stort, så da flyttet jeg. Heldigvis dukket stillingsannonsen som røkter opp. Den søkte jeg på og fikk stillingen, forteller Ida og legger til at trivselen er bra i et godt arbeidsmiljø.

Gleden er stor over å være tilbake til utgangspunktet, et sted der hun enkelt kan komme seg ut på tur og opp i fjellet.

- Det er så godt å komme tilbake, selv om det var godt å flytte hjemmefra da jeg tok valget den gangen. Men så innser man når en er borte, hvor mye det er å gjøre og hvor fint det er her hjemme.

Det er fire faste ansatte på Lofotakvariet, og på sommeren ansettes ekstra sommervikarer.

- I sommersesongen kan det være flere hundre besøkende innom i løpet av en dag. Ellers kommer mange innom oss når det er dårlig vær. De yngre liker godt akvariene der de kommer tett på det som finnes i fjæra. Nå i påsken har vi også lagt til rette for litt ekstra påskeaktivitet for de unge gjestene med tegning og maling, sier Ida.

Ikke bare skal dyrene ha mat og stell, men den nyansatte røkteren tar en liten sving innom kafeen for å hjelpe til med andre arbeidsoppgaver, før siste foringsrunde med dyrene hun trives så godt med.