Herold

Knut Henning Thygesen har skrevet dette innlegget om «det aller hemmeligste under»: Algeoppblomstringa.

Dette er også påske-Risør: Det skjer et hemmelig, usynlig under nå på seinvinteren – noe nærmest guddommelige livgivende skjer med havet vårt. Det er jo ikke bare på landjorda det livner. Det foregår en produksjon av liv i havet uten like nå!

Det fødes liv, i havet skjer en produksjon som ingen andre steder – det er planktonalgene som blomstrer.

– Vies liten heder

Det meste av Risør kommune er hav – på jordkloden er 70 prosent hav. Kommunen vår strekker seg tre mil ut mot horisonten, nesten til Norskerenna, og er 565 meter djup på det meste, og det er her det foregår, kan man si, det er her det aller hemmeligste under skjer, i et voldsomt omfang:

Ørsmå planteplankton som vi ikke kan se enkeltvis med øyet, men som er så avgjørende for livet på jorda, blir til. De fødes og livnærer seg av havets næringssalter og sollys. De blir til i en skapelsesprosess av guddommelig format. De er primærkilden til nesten alt liv i havet. Det har pågått i millioner av år, hvert år med en topp i februar og mars, men den fantastiske produksjonen vies liten heder.

Livsnødvendig

Planteplankton er havets primærproduksjon for alle sjødyr – de encellede mikroalgene og de større brunalgene, som tang og tare, er avgjørende for det meste av biomassen på jorda, de står for produksjonen av halvparten av oksygenet vi puster inn – de er livsnødvendig for binding av CO2, og algene er råstoffet som har bygget karbonlageret under havets bunn. Det er oljefondet og bensinbilene våre, plastposene, det meste av leketøy og emballasje …

Næringskjeden

Når vi ser Risørs vakre havlandskap strekke seg ut mot horisonten, og da særlig nå om dagen, bør vi tenke litt på det – og se for oss hvordan dyreplanktonet kommer opp fra havets dypere lag om kvelden for å mesker seg av det bugnende, overdådige matfatet av planteplankton som fotosyntesen skaper.

Dyreplanktonet, primærkonsumentene, (zooplankton, raudåte eller krill) spiser mye av planteplanktonet, og de blir igjen for det meste spist av fiskelarver og småfisk, som igjen gir mat oppover i næringskjeden (i de trofiske nivåene) til rovdyra, predatorene – som fisk og fugler – og mennesker.

Kort fortalt: Uten algeoppblomstringen, uten plante- og dyreplankton, ingen fisk, ingen fiskere, nesten intet liv i havet, intet fiskemottak på Holmen eller andre steder.

– Det er her gründerne holder til

Her i havet, rett utenfor stuedøra, skjer produksjonen, verdiskapingen, mylderet av liv, helt uten at Kommunedirektøren, Næringssjefen, Kommunestyret, Den risikovillige kapitalen, Børsen, Innovasjon Norge eller andre mektige konstruksjoner, har så mye som en finger med i spillet. Det er her gründerne holder til. Under overflata.

For all del, det er grunn til å bli urolig av giftalgen Psaudochattonella, som også i år farger deler av kysten her i Skagerrak. Best husker jeg algeinvasjonen i 1988, Crysocromulina polilepsis. Vi var ute og dykka. Det som hendte var sjokkarta. Og det er ikke den eneste giftige «invasjonen» i «Det glemte havet, Skagerrak» eller andre hav. De har blitt hyppigere.

– Urovekkende miljøkatastrofe

Og urolig blir vi alle over nedgang i dyreplankton og den totale biomassen i det før så rike havet vårt. Livet i Skagerrak er urovekkende redusert de siste hundre åra, og særlig de siste tiåra. Det er ikke til å kjenne igjen. En rekke arter er utrydningstrua.

Djupt sørger vi kystfolk over fiskerikollapset under overflata av det havet vi daglig ser utover og ferdes så ofte på. Det foregår en urovekkende miljøkatastrofe, som menneskene har skyld i – mangel på innsikt, feilvurderinger, kynisme, profittmaksimering, systemsvikt. Det skjer i vår tid! Den har lista seg innpå oss. Vi er ikke godt nok mobilisert.

Som påska, handler algeoppblomstringen om død. Men bare i relativt små mengder er algene giftige. Algeoppblomstringen nå om dagen handler, som påsken, om liv! Underet i havet er kanskje enda mer utrolig enn underet på landjorda, ja nærmest usannsynlig, og helt, helt virkelig.