Herold

Riley (19) fra Atlanta var bare 12 år gammel da hun bestemte seg for å verve seg til den israelske hæren. Nå har hun gjort det.

TEL AVIV (Dagbladet): Over 5000 mennesker er drept i Iran, Libanon og andre land i Midtøsten siden USA og Israel startet sin angrepskrig mot Iran 28. februar,

Omtrent alle land i Midtøsten er enten direkte involvert eller kraftig påvirket. Israel opplever daglige gjengjeldelsesangrep fra iranske missiler.

Dette er grunnen til at 19 år gamle Riley fra Atlanta reiste til Israel i fjor. Allerede før hun var tenåring, var hun sikker på at hun kom til å bli soldat i landet.

På den tida hadde hun aldri satt sin for i Israel. Det hadde heller ikke foreldrene hennes.

- Jeg ga meg selv muligheten til å endre mening etter hvert som åra gikk. Så ble jeg 18, og jeg hadde ennå ikke ombestemt meg.

- Og nå er jeg her.

Riley forteller historien sin til Dagbladet mens vi sitter på strandpromenaden i Tel Aviv.

Av sikkerhetsmessige grunner ønsker hun ikke å vise ansiktet i denne reportasjen. Derfor oppgir vi heller ikke etternavnet hennes.

Ikke religiøs

Hva er det som får en amerikansk tenåring til å reise jorda rundt for å verve seg til hæren i et land verken hun eller familien har noe nettverk i? Attpåtil en hær fordømt verden rundt, og anklaget for omfattende brudd på krigens folkerett? Riley forsøker å forklare oss:

Hun understreker først at hun ikke ble oppdratt religiøst, og at familien hennes tilhører reformjødedomen, som anses som en liberal, progressiv retning av religionen.

- Samtidig har jeg alltid verdsatt den jødiske kulturen, følt meg som en del av samfunnet, og koblet til det jødiske folket. Derfor er Israel som land veldig viktig for oss alle.

Hun himler litt med øynene når hun gjengir kommentarer fra sosiale medier om at Israel var «lovet til jødene» for flere tusen år siden.

- Vi sekulære har samme kobling til Israel som de som er religiøse. Det handler om solidaritet for folket ditt. Etter så lang forfølgelse, og holocaust under andre verdenskrig, er det i den jødiske psyken at vi ikke vil la noen ta kontroll over oss – at vi ikke skal være hjelpeløse, forteller 19-åringen.

Følelse av plikt

Men hvorfor hæren?

Riley minnes hvordan hun kjente flere israelere hjemme i Atlanta som fortalte historier om tjenesten sin.

- En viktig del av den israelske identiteten er militæret. Ikke militarisme, men en følelse av plikt. At dette landet ikke ville eksistert om man ikke hadde en hær.

I tillegg lister hun opp flere personlige grunner til at militæret var attraktivt for henne:

- Jeg tror jeg er en som liker å utfordre meg selv, og se hvor grensene mine går, og jeg liker å føle at jeg har kontroll. Vite hva jeg skal gjøre i ulike situasjoner. Derfor har jeg lyst til å lære å forsvare meg, bruke skytevåpen, lære førstehjelp, navigasjon og alle slike praktiske ferdigheter.

- Dessuten ser jeg ikke på dette som at det tar noe vekk fra livet mitt. Jeg kan fortsatt reise hjem til USA og begynne å studere senere. Det er litt som et friår, bare med litt mer utfordringer.

Holdt det skjult

Da medelevene hennes søkte seg inn på college rundt omkring i landet, var hun taus om sine egne planer.

Kun moren og noen få venner visste at hun skulle verve seg.

- Mamma likte det ikke. Jeg kunne egentlig ikke snakke noe om det med henne, fordi hun lot som at det ikke skulle skje.

Hun opplevde likevel støtte fra flere av de nærmeste vennene.

- Var det ingen som var kritiske til hva du skulle verve deg til?

- De er ikke vennene mine.

Riley mener mange jøder i USA måtte «luke ut» de vennene som ikke støttet synet deres etter Hamas sitt angrep 7. oktober 2023.

Men nå er hun altså her. Hun hadde opprinnelig en billett til Israel juni i fjor, men avreisen ble utsatt til juli grunnet 12-dagerskrigen.

- Det var ganske tøft, jeg skal innrømme det, sier hun om følelsen ved ankomst.

«Lone soldiers»

Riley meldte seg inn i et program hvor sånne som henne, de som ikke er israelske statsborgere, kan verve seg som «lone soldiers» til IDF. Det var en kronglete prosess for en 18-åring, minnes hun.

Hun måtte selv bestille flybillett, og fikk oppgitt oppmøtested og tidspunkt på en e-post, og en forventning om å være klar. Der startet rekruttperioden.

- Jeg var nervøs, men jeg tvilte ikke.

Hun er nå i videregående opplæring i hæren, med en kontraktstid på halvannet år. Det er foreløpig ikke fare for at hun blir sendt ut i frontlinjene, legger hun til.

- Vi går inn på slagmarken etter at de første har klargjort området.

- Hva er forskjellen på deg og en annen fremmedkriger eller leiesoldat?

- Det kommer vel an på perspektivet. For det første får vi ikke godt betalt, så det er ingen som gjør dette for pengene. Det er mange forskjellige mennesker her, fra hele det politiske spekteret. Men alle har den samme ideologiske motivasjonen for å forsvare Israel – om det er grunnet et religiøst syn på at dette er vårt land, eller bare kjærlighet for det jødiske folk og å forsvare hjemlandet.

Noen er også motivert av det faglige med å jobbe i militæret, legger hun til.

Folkemord

Hæren hun hun nå har sluttet seg til har drept over 70 000 palestinere på Gaza, ifølge IDFs egne tall. Mellom 70 og 80 prosent av alle bygningene på Gazastripen er skadet eller ødelagt. Store deler av infrastrukturen er bombet sønder og sammen, inkludert 1000 skoler og universiteter, og over 200 sykehus.

I Libanon har flere tusen sivile blitt drept av israelske angrep, i krigen mellom Israel og Hizbollah.

Vi begynner å liste opp alt som har foregått på Gaza og i Libanon.

- Hva tenker du om de som kritiserer deg for å verve deg til ...

Før vi rekker å stille spørsmålet ferdig, avbryter hun og sier:

- En hær som driver med folkemord?

- Jeg holder ikke noe hat mot disse menneskene, selv om de hater Israel, og selv om de tror Israel driver et folkemord. Men jeg tror de er villedet av propaganda, og at de tar ytterst feil.

Også enig i kritikken

Hun legger også til:

- Men jeg har også tro på det humanitære, og det er noe gyldig kritikk mot det som har foregått på Gaza. Men til de vil jeg si: «Du har ikke opplevd en slik trussel mot egen eksistens».

- Det går ikke an å elske deg ut av en krig hvor noen vil deg vondt.

Hun påpeker at hun også er uenig med de som mener at Israel er et «engleland» og ikke har gjort noe galt.

- For krig er aldri pent, og feil ting kommer til å skje.

Hun understreker at hun heller ikke har noe imot palestinere generelt, men de som har kontrollen over folket. Hamas i dette tilfellet.

- Jeg synes selvfølgelig synd på de uskyldige sivile, de som bare prøver å spise. Men det kommer aldri til å være en rettferdig krig. Det vil alltid være utilsiktet skade.

Hun tror også mye av problemet er på bakken blant enkeltsoldatene.

- De som kjemper på Gaza er så unge som 18 og 19 år. Sett de i slike situasjoner, så kommer det til å skje ting som ikke skal skje. Da er det opp til myndighetene å jobbe for at brudd på reglene ikke skal forekomme.

Skeptisk til regimeendring

Riley har nå på et drøyt halvår gått fra å være en normal amerikansk tenåring i Atlanta, til å stå midt i en regional storkrig i Israel.

Hun mener selv at det var forventet.

- I flere uker visste vi at det kom. Vi gikk bare og ventet på det.

Selv om hun mener Iran utgjør en trussel mot Israel, er hun usikker på om det er mulig å nå de uttalte målene med krigen.

- Jeg tror vi kan nå de militære målene, altså å skade Irans evne til å utøve militær makt og å bygge atomvåpen.

- Det jeg er skeptisk til er om denne krigen vil føre til faktisk sosial endring i Iran og tillate det iranske folket å skape nye, rettferdige myndigheter, og mer frihet for folket, og spesielt kvinner. I dette scenarioet ser jeg ingen oppskrift på suksess. Vi drepte Khamenei, men hvor mange dager tok det før han fikk en arvtager?

- Man kan ikke rive ned noe uten å bygge noe opp igjen. Det gir mening militært, men for å fikse en stat? Kan man gjøre det utenfra? Jeg håper jeg tar feil.

Hun er fortsatt under utdanning og vil kun bli plassert i tjeneste i nærheten av kampsonene. Men det er store muligheter for at hun ender opp med å jobbe militært på en eller annen front hvor IDF opererer.

Selv er hun skeptisk til hvor mye mer IDF kan få til med å fortsette krigen på Gaza.

- Hva er motivasjonen for å holde på der nå? Vi har fjernet mye av trusselen fra Hamas, så hva kan man få til nå?

Samtidig understreker hun at hun har rolle som enkeltsoldat, og at hun vil gjøre det hun er opplært til å gjøre.

- Selv om jeg tviler på hva vi kan oppnå med en operasjon, vil jeg fortsatt være der fordi de jeg er glad i er samme sted. Om vi går inn i Gaza vil jeg være der for å hjelpe medsoldatene mine.