Herold

Norge fortsetter våpensalget til USA - til tross for at regjeringen selv mener USAs angrep på Iran strider mot folkeretten. Nå reagerer folkerettseksperten.

Kort fortalt

• Norge kritiseres for å fortsette våpeneksporten til USA etter angrepene på Iran.
• Advokat Mads Harlem påpeker at norsk lov forbyr våpensalg til områder med ulovlig krig.
• Sveits har stanset våpeneksport til USA, mens Norge fortsetter på grunn av NATO-alliansen.
• Utenriksdepartementet forsvarer eksporten med Norges sikkerhetsinteresser og NATO-medlemskap.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Norge får kraftig kritikk for å fortsette våpeneksporten til USA etter angrepene på Iran.

- Det jeg lurer på er hvordan norske myndigheter nå forholder seg til det de selv har betegnet som en ulovlig krig mot Iran, gitt at vi har et eksportkontrollregelverk som forbyr eksport av våpen til bruk i denne typen konflikter, sier Mads Harlem, advokat og folkerettsrådgiver i Redd Barna.

- En ulovlig angrepskrig

Harlem mener norsk lov er tydelig:

- Vårt eksportkontrollregelverk tillater ikke at Norge selger våpen til områder hvor det er krig eller krig truer. UD har vært tydelig på at dette forbudet rammer ulovlig krig, noe norske myndigheter har sagt at skjer i Iran.

Ifølge Harlem åpner ikke regelverket for unntak - heller ikke for NATO-allierte.

- Jeg kan ikke se at det gjøres noe unntak for NATO eller allierte når de deltar i en ulovlig angrepskrig. Dette er heller ikke et relevant hensyn bak de begrensningene vi har i vårt eksportkontrollregelverk om eksport til områder med ulovlig krig.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

Sveits stanser

Mens Norge lar våpeneksporten til USA fortsette, har Sveits gjort motsatt vurdering.

Den sveitsiske regjeringen har suspendert nye eksportlisenser til USA, med henvisning til landets nøytralitet og krigsmateriellovgivning.

Det er ikke gitt nye lisenser siden USA innledet angrepene mot Iran 28. februar, og en ekspertgruppe skal nå vurdere de eksisterende.

Sveits har frosset alle nye eksportlisenser til USA som følge av angrepene på Iran. Norge fortsetter derimot eksporten til sin NATO-allierte.

Det skjer til tross for at norske myndigheter har kommet med uttalelser der de sier at USAs angrepskrig mot Iran ikke er i tråd med folkeretten, ifølge NTB.

Harlem mener den sveitsiske beslutningen også reiser juridiske spørsmål om Norges våpeneksport til USA.

DEKSA svarer

Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) understreker at de ikke gjør politiske vurderinger.

- USA og Norge er allierte i NATO, noe som skiller Norge fra Sveits. Norske myndigheter fatter selv beslutninger om eksport av forsvarsmateriell, men legger også vekt på koordinering med våre NATO-allierte, skriver kommunikasjonssjef Kaja Haldorsen i en e-post til Dagbladet.

Harlem mener denne begrunnelsen ikke henger sammen med regelverket.

- DEKSA skal forholde seg til norsk regelverk slik det er vedtatt av Stortinget og regjeringen. Retningslinjene sier klart at det ikke skal gis lisens for salg av våpen som brukes i ulovlig krig. Hvis DEKSA mener regelverket åpner for å eksportere våpen til allierte som deltar i en ulovlig angrepskrig, så vil jeg gjerne se hvilket regelverk de viser til, sier han.

UD svarer

Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet mener parallellen mellom Sveits og Norge er misvisende.

- Sveits har vært nøytralt i over 200 år. Norge har vært medlem av NATO siden alliansen ble etablert i 1949. Det er derfor store forskjeller i tilnærmingen til eksport av forsvarsmateriell, skriver han i en e-post til Dagbladet.

- Eksportkontrollens overordnede formål er å sikre at norsk eksport av forsvarsmateriell til enhver tid er i tråd med Norges sikkerhets- og forsvarsinteresser.

Han peker på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge:

- Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen på mange tiår. Norsk eksport av forsvarsmateriell til NATO-allierte bygger på et langsiktig utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid.

Samtidig viser han til behovet for en norsk forsvarsindustri:

- En levedyktig forsvarsindustri og sikker tilgang på forsvarsmateriell forutsetter eksport til og samarbeid med våre allierte, skriver Petersson.

Dette spurte Dagbladet om til UD:

• Hvordan vurderer UD Sveits’ beslutning om å stanse ny våpeneksport til USA, sett fra et utenrikspolitisk og sikkerhetspolitisk ståsted?
• Vurderer UD USA som en «trygg» mottaker av forsvarsmateriell når landet er aktivt involvert i en internasjonal væpnet konflikt mot Iran?
• Har Sveits’ avgjørelse påvirket eller utløst noen ny vurdering i UD av Norges egen eksportpolitikk overfor USA?
• Ser UD paralleller mellom sveitsisk lovverk og norsk eksportkontrollovgivning – og kan lignende vurderinger være relevante i Norge?
• Har UD vært i dialog med andre europeiske land om våpeneksport til stater involvert i væpnede konflikter, inkludert USA?
• Mener UD at Sveits’ stans i våpeneksport til USA endrer dynamikken eller forventningene mellom NATO‑land og partnerland som Norge?
• Hva er UDs vurdering av påstanden om at slike lisenser i så fall bør trekkes tilbake?

UD viser også til lange politiske føringer:

- Kontrollen med eksport av norsk forsvarsmateriell er streng. Til grunn ligger Stortingets 1959-vedtak og Stortingets presisering i 1967 om eksport til andre NATO-land og koblingen til vår egen forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Videre skriver Petersson at regjeringen legger årlig fram egne stortingsmeldinger om forsvarseksport.

- Den foreløpig siste meldingen viser at over 90 prosent av norsk forsvarseksport i 2024 gikk til våre NATO-allierte og andre land i Europa - med USA som den største mottakeren.

- Taushetsplikten i eksportkontrolloven er streng, og vi kan derfor ikke kommentere på hvordan myndighetene vurderer vilkårene i enkeltlisenser.

Harlem mener Norges egen politikk er tydelig - og at UD ikke følger den.

- Hvis det i dag blir gitt lisenser til å selge våpen til USA som brukes i krigen i Iran, så må disse lisensene trekkes tilbake eller stoppes. Regelverket er til for å følges, ikke for å tøyes når det blir vanskelig.