Herold

Bensin er ikke dyrt, synes sjeføkonom.

Onsdag 1. april skulle prisene på bensin og diesel kuttes med 3–4 kroner etter at Stortinget vedtok avgiftskutt i et hastevedtak i slutten av mars.

Avgiftene på drivstoff kuttet fra 1. april:

• Diesel ble kuttet med 2,85 kroner per liter
• Bensin ble kuttet med 4,41 kroner per liter

Men omfattende prissjekker onsdag viste at det var vanskelig å få øye på tilsvarende priskutt, særlig etter at samtlige bensinstasjonskjeder satte opp prisen dagen før avgiftskuttet.

– Konkurransen er for dårlig. Disse prissvingningene er jo ofte større enn avgiftskuttet som er innført nå, sier Stig Torje Bjugn, seniorrådgiver i Konkurransetilsynet, til Nettavisen.

At bensinstasjonene ikke nødvendigvis reduserer prisene med hele avgiftskuttet, måtte man derfor regne med, mener han.

Reaksjonene på at pumpeprisene ikke ser ut til å gjenspeile avgiftskuttet, skaper kraftige reaksjoner. Bilister Nettavisen snakket med onsdag morgen beskrev de nye prisene som en «dårlig aprilspøk».

– Slik framferd er uakseptabel og vil bli straffet av kundene. Heldigvis er det stor konkurranse i drivstoffmarkedet, sier tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til Nettavisen.

Konkurransen er imidlertid altfor svak til å sikre kundene at kuttene gjenspeiles i prisene, tror Bjugn i Konkurransetilsynet.

– Det sutres altfor mye

En som advarte politikerne mot å haste gjennom avgiftskutt, er Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1 Markets.

– Det politikerne driver med nå er meningsløst sett fra en økonoms side, sa Andreassen til E24 før kuttet ble vedtatt.

Harald Magnus Andreassen synes avgiftskuttet gir lite mening, fordi folk bruker en svært liten andel av det de tjener på å kjøpe bensin og diesel. Nå oppfordrer han til å finne fram kalkulatoren og regne litt.

Den utbredte misnøyen er ikke godt nok begrunnet, mener økonomen:

– Det sutres altfor mye. Økonomien vår er mye bedre enn vi skal ha det til.Jeg skjønner at folk blir sure, men må kunne regne på det, og sammenligne med andre priser og prisene i forhold til inntektene, sier Andreassen til Nettavisen.

Ifølge Andreassen er en drivstoffpris på 23–24 kroner mye lavere i forhold til inntekten enn i 1990. Avgiftene, før kuttet, er også lavere enn på 1990-tallet, ifølge økonomen:

– Men hører folk nok fortellinger om elendighet, tror de på dem.

Avgiftskuttene ble, mot regjeringens vilje, hastet gjennom i rekordfart i forrige uke, da Stortinget vedtok et forslag fra Høyre om å fjerne veibruksavgiften midlertidig fra 1. april til 1. september.

Det var Høyre, Frp, Sp og KrF som fikk flertall for avgiftskuttet, som skulle føre til at prisen gikk ned med 4,41 kroner på bensin og nesten 3 kroner på diesel.

Dette er drivstoffavgiftene i 2026

– Ikke statens oppgave

I debatten før avgiftskuttet har det vært mye bekymring, ikke minst fra anleggsbransjen.

Administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Julie Brodtkorb, har fortalt Nettavisen om desperate medlemmer og en bransje under enormt press.

– Det er totalt krise. Dieselprisen er én ting, men sprengstoff har økt 180 prosent og plastrør med 30–40 prosent. Jeg har i mine ni år i bransjen aldri hatt så mange krisetelefoner. Det er helt natta, sa Brodtkorb til Nettavisen 24. mars.

Andreassen oppfordrer til å puste med magen.

– De må sørge for å ha avtaler med kundene basert på prisen dieselen har. Ingen tror at bransjen skal dekke dette selv. Så snart kontakten gir rom for det, bli prisen oppjustert, og så, mens du så reforhandler, så faller dieselprisene.

Sjeføkonomen mener at markedet selv ordner opp i ulempen påført av høyere drivstoffkostnader:

– Staten kan ikke komme løpende til hver gang prisen på en innsatsvare går opp. Dette retter seg veldig fort opp. Staten skal ikke være en sykekasse for næringslivet, sier økonomen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=250978