Herold

Regjeringens oppdaterte langtidsplan for Forsvaret forsøker og balansere økonomi, kapasitet og sikkerhet i en urolig tid. Nils Ole Foshaug peker på alvoret i situasjonen og behover for prioriteringer. Men det reiser etter mitt syn et viktig spørsmål: Ikke bare hva som prioriteres – men hvordan vi tenker om fremtidens krigføring.

Det er liten tvil i alvoret. Planen innebærer både økte investeringer og tydlige prioriteringer, der flere viktige kapasiteter utsettes. Samtidig framskyndes andre tiltak som skal styrke kampkraften på kort sikt.

Nils om den «nye» langtidsplanen: – Vi må prioritere i rett rekkefølge

Men dette skaper jo et større spørsmål: Er de prioriteringene vi gjør nå, tilpasset hvordan moderne krigsføring har utviklet seg?

Planen bærer fortsatt preg av et tradisjonelt forsvarsperspektiv: tungt materiell, langsiktige oppbygningsplaner og klassiske strukturer. Samtidig viser videoer av moderne konflikter at krigføring har raskt blitt endret.

Krigen i Ukraina er et tydelig eksempel. Her har vi fått sett på nyhetene hvordan rimeligeog fleksibiledroner kan utgjøre en avgjørende forskjell på slagmarken: fra rekognosering, til presisjonsangrep i stort volum. Erfaringene viser at det ikke lengre er de mest avanserte systemene som avgjør, men evnen til å bruke teknologi smart, rasktog skallerbart.

Forsvaret mangler ikke lenger folk – men er likevel ikke i mål, ifølge forsvarssjefen

Det samme ser vi i Midtøsten, der enkle og relativt bilige dronesystemer kan utfordre langt dyrerer og avanserte forsvarsløsninger. Dette er ikke et hovedpoeng i langtidsplanen slik den nå presenteres, men det er en utvikling vi ikke kan overse.

Når billige systemer kan utfordre kostbare investeringer, bør vi stille et grunnlegnede spørsmål: Bygger vi et forsvar som er robust, eller sårbart?

Samtidig peker Foshaug på en helt sentral utfordring «køa i butikken». Etterspørselen etter forsvarsmateriell er høy, og leveringstidene er lange.

Forsvarsløftet styrkes med 115 milliarder kroner: – En farligere tid

Dette bør få større konsekvenser for hvordan vi tenker forsvarspolitikk.

Når tilgang på kritisk materiell i økende grad styres av internasjonale leverandørkjeder, blir også vår egen forsvarsevne mer sårbar. I en krisesituasjon kan vi ikke satse på at vi står fremst i køen.

Nettopp derfor er lokal produksjon og utvikling ikke bare et industripolitisk spørsmål, men også et sikkerhetspolitisk behov.

Norge, særlig her i Nord-Norge, har i tillegg unike utfordringer. Klima, avstander, fjell og værforhold stiller helt egne krav til teknologi or beredskap. Kulde, vind, snø og mørketid påvirker både egne og andres systemer.

Nettopp derfor bør vi, etter mitt syn, ha en tydligere ambisjon om å ligge foran på utviklingen av droneteknologi tilpasset arktiske forhold, både som et skjold mot trusler, og som et sverd i egen forsvarsevne.

Det gjøres allerede viktige grep. Innføringene av nye systemer for og oppdage og håndtere drone med Evenes lufthavn er et nødvendig steg i riktig retning. Mer moderne konflikter viser også noe annet: tilgang på produksjonstakt og muligheten til rask tilpasning er avgjørende.

Derfor bør Norge ikke bare kjøpe slike systemer fra utlandet, men i større grad utvikle og bygge og egen kompetanse og produksjonsevne.

Lokal utvikling av droneteknologi og mottiltak vil ikke bare styrke beredskapen, men også sikre løsninger tilpasser norske forhold, spesielt her i nord.

Når Arne-Markus Svendsen sier at «tiden renner fra oss», så handler det ikke bare om tempo, men også om retning. Å utsette kapasiteter kan være nødvendig, men å utsette omstilling kan være farlig.

Et moderne forsvar må derfor både handtere dagens trusler og forbedre seg på morgendagens. Det betyr å styrke luftvern og elektronisk krigføring, samtidig som vi utvikler og teste nye, kostnadseffektive løsninger i stort volum, spesielt innen droneteknologi.

Dette betyr ikke at de tradisjonelle kapasiteter er irrelevant. Men de kan ikke alene være fundamentet for norsk forsvarsevne i framtiden.

Hvis vi virkelig skal ta alvoret inn over oss, så må vi tørre å tenke nytt. Fremtidens kriger vinnes nødvendigvis ikke av den som har mest og best - men av de som tilpasser seg raskest.

Norge trenger ikke bare et sterkere forsvar. Vi trenger et smartere forsvar.

Slik skal de endre forsvaret

Legger frem «ny» langtidsplan: Utsetter hærhelikoptre, men fremskynder supervåpen på Bardufoss