Herold

Davidstjernen er for palestinerne blitt et symbol for vold og terror omtrent som hakekorset var et tilsvarende symbol for jødene.

Den israelske nasjonalforsamlingen Knesset vedtok 30. mars 2026 med 62 mot 48 stemmer en diskriminerende lov om dødsstraff som utelukkende og systematisk rammer palestinere. Loven gjør nå dødsstraff til standardstraff for alle palestinere som er dømt for terrorisme og for motstand som faller inn under kategorien «terrorhandlinger».

FN som motsetterseg dødsstraff under alle omstendigheter, påpeker at implementeringen av den nye dødsstraffloven bryter med folkerettens forbud mot grusom, umenneskelig og nedverdigende straff. Dessuten forsterker loven Israels brudd på forbudet mot raseskille og apartheid ettersom den utelukkende vil gjelde palestinere i de okkuperte områdene, på Vestbredden og i Israel. Palestinere blir ofte dømt etter urettferdige rettssaker i israelske militærdomstoler.

Med den nye dødsstrafflovenkan kun palestinere dømmes til døden av sionistiske domstoler. Hvis en jødisk bosetter eller settler som kommer fra USA eller Europa til Vestbredden og dreper en palestiner, får det knapt eller ingen konsekvenser for ham. Hvis en palestiner derimot forsvarer sitt hjem og familien sin og dreper den voldelige jødiske settleren og inntrengeren, vil han bli henrettet etter den nye dødsstraffloven.

Dødsstraffloven varen stor seier for den nasjonale sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir. Ben-Gvir og medlemmer av Knesset som støttet og vedtok den nye loven, var i anledningen iført særpregede jakkemerker i form av pins formet som en gullforgylt renneløkke, et symbol for henging. Dette er symbolsk uttrykk for jødisk ekstremisme på regjerings- og ministernivå og blant medlemmene i den israelske nasjonalforsamlingen. Det er normaliteten, den sionistiske virkeligheten i dagens Israel.

EINAR REBNI, bio

Ben-Gvir med sitt parti Otzma Yehudit (jødisk makt), kan ses på som arvtaker og forlengelse av den forbudte sionistiske terrororganisasjonen Kach etablert av den ytterliggående rabbineren Meri Kahane (1932-1990) i 1971. Selv etter den sionistiske statens standarder ble Ben-Gvir i sine yngre dager nektet å tjenestegjøre i den israelske hæren (IDF) fordi han var for ekstrem. Senere i 2007, ble Ben-Gvir dømt for oppfordring til rasisme og støtte til en sionistisk terrororganisasjon, den voldelige og rasistiske anti-palestinske bevegelsen Kach.

Nå er ekstremistenBen-Gvir i det politiske førersetet som nasjonal sikkerhetsminister og den jødiske ekstremismen er normalisert. Kahanismen, tankegodset og ideologien til Meir Kahane, har fått stor innflytelse i Netanyahu-regjeringen representert i fremste rekke med Ben-Gvir og finansministeren Bezalel Smotrich. Vedtaket om dødsstraffloven er slik et resultat av den ekstreme radikaliseringen av israelsk politikk og samfunnsliv i høyreekstrem, nasjonalistisk retning hvor meninger, holdninger og tankegods som tidligere ble ansett som for ekstremt, er blitt mainstream.

Også i USAmerkes den sionistiske ekstremismens innflytelse. En gruppe påvirket av Kahanismen planla nylig å bombe hjemmet til en palestinsk-amerikansk aktivist i New York. Alexander Heifler ble arrestert og anklaget for planlegging av attentat mot aktivisten Nerdeen Kiswani. Heifler er medlem av en sionistisk-jødisk gruppe, JDL 613 Brotherhood, inspirert av nettopp Kahane, Kahanismen og JDL. Kahane var også var grunnleggeren av den ytterliggående gruppen Jewish Defense League (JDL) som i sin tid ble erklært som terrorgruppe av FBI.

Kahane var en rabbiner fra den hardeste og mest ytterliggående fløyen av sionismen som erklærte alle palestinere og arabere som fiender og gikk inn for et teokratisk diktatorisk styresett der ikke-jøder ikke ville ha noen rettigheter. Den mest kjente «Kahanisten» var massemorderen Baruch Goldstein som utførte et terrorangrep i Hebron i 1994 hvor han skjøt alle palestinere som kom i hans vei i Ibrahimi-moskéen med 29 drepte og 125 skadde som resultat. Goldstein sympatiserte med den ytterliggående fløyen av religiøs sionisme og var medlem av JDL som kun anerkjente to autoriteter: Kahane og rabbiner Maimonides. Sistnevnte, hvis egentlige navn var Moshe ben Maimon (1138-1204), var jødisk filosof, jurist, lege og den fremste intellektuelle innen middelalderens jødedom.

Med normaliseringen av ekstrem sionisme i det Israelske samfunnet, endres for øvrig også betydningen av sionismens symboler som i sterkere grad forbindes med folkemordet i Gaza og opptrappingen av den etniske rensingen på Vestbredden. Davidstjernen er for palestinerne blitt et symbol for vold og terror omtrent som hakekorset var et tilsvarende symbol for jødene i mellomkrigstidens Tyskland og under andre verdenskrig. Davidstjernen er blitt et for symbol på det motsatte av friheten og det levende livet. Det er blitt et symbol for døden, for folkemord og etnisk rensing, for tortur og voldtekter i regi av den israelske militær- og okkupasjonsmakten.

På Vestbreddenmaler jødiske settlere Davidstjernen, trusler og rasistiske anti-palestinske slagord på palestinske husvegger for å markere jødisk og sionistisk overherredømme. Det er også eksempler på at israelske soldater har brennemerket eller risset inn Davidstjernen på kroppene til palestinere som er blitt arrestert. Og i Gazas ruiner vaier det israelske flagget med den velkjente stjernen triumferende over Gazas ruiner med tusenvis av drepte palestinere ennå liggende under utbombede og knuste bygninger av hva som en gang var hjem, barnehager, skoler, universiteter, butikker og sykehus.

At Davidstjernentragisk nok og i økende grad er blitt et symbol for død på bakgrunn av det sionistiske folkemordet i Gaza og den etniske rensingen på Vestbredden, rammer også jøder som er kritiske til Israels krigsforbrytelser, som er antisionister og solidariske med palestinernes frihets- og rettferdighetskamp. Normaliseringen av den ekstreme sionismen i Israel med Netanyahu-regjeringens voldelige politikk og Kahanismen tungt representert på ministernivå, er slik blitt den fremste trusselen for jøder over hele verden.