Ny NTNU-studie: Kjernekraft gir lavere strĂžmpris enn havvind
Plus
Rapporten kan forklare hvorfor vannkraftbransjen absolutt ikke vil ha kjernekraft i Norge.
Neste uke gÄr det offisielle startskuddet for debatten om kjernekraft i Norge. Da legger kjernekraftutvalget fram sin rapport.
Rett fĂžr har NTNU sluppet en ny studie som kaster nytt lys over hva kjernekraft vil gjĂžre med strĂžmregningen din.
Det er en av tingene som kjernekraftutvalget i utgangspunkt ikke skal gjĂžre.
Hva skjer om det bygges mer strĂžm?
Det NTNU-forskerne ved NERES-prosjektet har sett pÄ, er hva som skjer med strÞmprisene nÄr ulike typer strÞmproduksjon bygges ut i Norge for Ä dekke Þkt forbruk.
â MĂ„let var Ă„ se pĂ„ hvordan et vannkraftdominert norsk system pĂ„virkes hvis man fĂ„r mer grunnlast i form av kjernekraft inn i systemet, sier Martin Hjelmeland, som er fĂžrsteforfatter pĂ„ studien, til Nettavisen.
De har regnet pĂ„ hva som skjer om forbruket i Norge Ăžkes med 22,9 TWh. Det Ăžkte forbruket dekkes sĂ„ opp med like mye ny kraftproduksjon fra havvind, store kjernekraftkraftverk, smĂ„ kjernekraftverk â eller en kombinasjon.
Kort oppsummert: Kjernekraft gir lavere, mer stabile priser i strĂžmmarkedet.
I et scenario der det bygges stor kjernekraft pĂ„ SĂžr- og Ăstlandet, faller snittprisen med 5 Ăžre mer, enn om en bygger havvind.
OgsĂ„ Statnett har pekt pĂ„ store kjernekraft pĂ„ Ăstlandet som «gunstig», og at det kan muliggjĂžre mer forbruk i strĂžmnettet som de planlegger Ă„ bygge ut.
Har brukt bransjens eget supervektĂžy
Hjelmeland forteller til Nettavisen at de har brukt modellene som bransjen selv stÞtter seg mÄ nÄr man skal beregne detaljert hvordan det norske kraftsystemet fungerer. Det er over 1700 vannkraftverk og over 1200 vannmagasiner som fungerer i et veldig komplekst samspill.
â Vi har gĂ„tt detaljert inn og brukt den samme kraftsystemmodellen som Statkraft, Vattenfall og de andre store kraftprodusentene i Norden bruker, sier han.
Han forteller at utregningene viser at kjernekraften jevnt over er en fordel for kraftsystemet.
â Hypotesen, som vi ogsĂ„ har funnet bekreftet i studien, er at med grunnlast i bunn fĂ„r du et mer robust energisystem med en stĂžrre buffer. Det betyr mindre flomtap fra vannkraft, sol og vind, og ikke minst mer stabile og mindre volatile strĂžmpriser, sier han.
Du vinner, kraftselskapene taper
I rapporten finner man samtidig en mulig forklaring til at kraftbransjen, og sĂŠrlig Statkraft, er en aktiv motstander av kjernekraft.
Konklusjonen i rapporten er ganske enkelt at vannkraftprodusentene taper inntekter pÄ at det bygges kjernekraft, i stedet for havvind.
â BĂ„de havvind og kjernekraft tilfĂžrer systemet verdifull energi pĂ„ vinteren, men kjernekraft har en sterkere stabiliserende effekt pĂ„ strĂžmprisen. Dette fĂžrer til lavere omsetning for vannkraftverk, stĂ„r det i rapporten.
IfĂžlge Hjelmeland er Ă„rsaken ganske enkel:
â Vannkraften skal hente sine inntekter i de timene hvor det ikke blĂ„ser og det ikke er sol. Havvind produserer strĂžm i de periodene hvor det allerede er overskudd av kraft. Men nĂ„r du fĂ„r inn en kraftkilde som kjernekraft, som stĂ„r og produserer 24 timer i dĂžgnet, uka gjennom, reduserer den strĂžmprisen ogsĂ„ i de timene hvor det ikke blĂ„ser. Man blir dermed ikke like avhengig av de effektoppgraderingene som vannkraften nĂ„ ser for seg Ă„ gjĂžre.
De virkelig store investeringene i norske kraftverk er de neste Ärene sÄkalte «effektoppgraderinger». Disse vil nesten ikke gi mer strÞm, men gjÞre det mulig Ä produsere mer nÄr vind og sol svikter.
â Mer stabil kraftproduksjon, mindre prissvingninger og lavere strĂžmpris er veldig gunstig for forbrukerne. Konsumentoverskuddet blir stĂžrre i kjernekraftscenarioene. Men vi ser at i havvindscenarioene tjener produsentene mer pĂ„ bekostning av at konsumentene fĂ„r et lavere overskudd.
Ikke lĂžnnsomt
Det er derimot et aldri sÄ lite «men»: Analysen ser pÄ hva som skjer nÄr denne typen strÞm tilbys inn i strÞmmarkedet. Det er ikke en beregning av om utbyggingen er lÞnnsom for utbygger:
â Verken havvind eller kjernekraft er lĂžnnsomt med de investeringskostnadene vi har lagt til grunn, sier Hjelmeland.
â Men hvis man kommer ned til de kostnadsnivĂ„ene som SĂžr-Korea nĂ„ bygger for, og som Japan gjorde fĂžr Fukushima-ulykken, er det mulig Ă„ komme ned til de kostnadsnivĂ„ene som trengs for at det skal bli lĂžnnsomt i Norge. Det er mulig, Vesten har klart det fĂžr, sier Hjelmeland.