Herold

May Toril og Arvid Øia har orkesterplass til arbeidet med nye Grettefoss Bru. Selv om det tidvis blir litt støy, ser de ikke på det som et problem.

– Vil vi ha ny bru må vi jo tåle litt, beskriver Arvid Øya mens vi speider utover den nye brua.

De syns det er spennende å følge med på byggeprosjektet. Søylene er på plass, og med den planlagte ferdigstillingen i høst er det mye som skjer.

Med så mye ruslasjon rett utenfor kjøkkenvinduet mener Wannadis Reidun Odden de fortjener et av Laagendalspostens påskeegg.

Og det må de nesten få.

Ekte lokalfolk

De har begge vokst opp i Svene. Huset deres er barndomshjemmet til May Toril, mens Arvid vokste opp på Øia. Det sitter mange minner både i boligen de nå bor i – og naturområdene rundt.

– Da jeg var guttunge gikk jeg til Ble stort sett hver søndag, forteller Arvid.

På vinteren lagde han og vennene gjerne skøytebane på Lågen, og hoppet på ski i Svenekollen.

Turer i skogen, på Blefjell og inn til Flisebu er noe de begge har gode minner om. Mens vi snakker om Dronningkollen, beskriver Arvid nøyaktig hvordan man skal gå for å kunne ake hele veien ned mot Lågen igjen.

Det var et trasé han brukte mye på vinterstid i oppveksten.

Gode påsketradisjoner

Påsketradisjonene har utviklet seg gjennom årene. Tidligere var de en gjeng på rundt ti personer som reiste på teltturer sammen hver påske, men i senere tid har det ikke vært like enkelt å gjennomføre. Denne påsken blir det rolig.

– Vi hadde fast påsketur til Uvdal da jeg var liten for å besøke bestemor, forteller May Toril.

Dagsturer for å besøke de nærmeste er en av de faste tradisjonene. Deriblant er det allerede avtalt at de skal til Langesund på pizzabesøk til en av sønnene sine. I tillegg kles huset i tråd med høytiden.

– Jeg liker å ha det gult i huset til påske, forteller May Toril.

Gode relasjoner

At det var Wannadis som hadde sendt inn påskeegg-nominasjonen, kom ikke som en overraskelse. De nære relasjonene er tydelige.

– Vi ser på henne som en reservedatter, og har et utrolig godt forhold. Hun er like gammel som yngstesønnen vår, og har gjennom årene blitt som en av våre egne.

Om det blir et møte med henne denne påsken er de ikke helt sikre på, men hun kommer stort sett innom når hun er i området.

– Så hender det at vi blir bedt på middag hos henne også. Ser vi henne i løpet av påsken skal vi dele påskeegget med henne.

Video-embed nederst i sakene