Herold

Denne saken handler ikke lenger om Håkvik IL. Den handler om hvordan vi møter folk som bruker sin demokratiske rett til å ytre seg.

Etter kommunestyremøte 26. mars, sitter jeg tilbake med en påskegåte mye større enn den Tine produserer på sine melkekartonger.

Hvilket signal sendte kommunestyret til framtidig engasjerte borgere?

Det udefinerte triste Jeg har forsøkt å nøste opp i hva i Håkvik ILs uttalelse som skaper slik oppstandelse, uten å finne klare svar på dette. Lars Erik Lillefloth ble intervjuet av Fremover, med følgende uttalelser:

«Men uavhengig av det, så henger den første uttalelsen ved klubben. Det er tonen i det brevet. Jeg vet ikke om en uttalelse til avisa og et sånt brev som kom i etterkant, vil rette helt opp i det inntrykket som er skapt.»

Og videre;

«Det inntrykket som ble skapt i starten om at man ikke ønsker mottaksbeboere velkommen, er veldig synd.»

Jeg fastholder min reaksjon fra tidligere innlegg at dette er å lese mellom linjene. Det er ikke noe Håkvik IL har sagt og det dermed reageres basert på noe en selv føler og tolker.

På sin profesjonelle FB-profil uttrykker Lillefloth sin skuffelse:

«Styret i Håkvik IL uttalte blant annet at de verken har "ressurser, kapasitet eller forutsetninger" for å kunne fungere som idrettslag hvor det forventes «integrering, aktivitet og sosial inkludering for beboerne ved mottake».

Jeg ble ikke klokere og fastholder at høringsinnspillet skisserer mulige utfordringer og ber om avklaringer i forhold til forventninger til Håkvik IL.

I kommunestyret trekker Trond Blomlie opp Lillefloths intervju med fremover og Høyrepolitikeren bruker replikken sin til å utdype:

«Det de faktisk har skrevet fra styret i Håkvik IL jeg har reagert på. Det er jeg ikke alene om. Det er mange som har reagert, også i Håkvik. Det skulle bare mangle at vi har en mening om hvordan vi omtaler medmenneskene våre. Også fra lag og foreninger i kommunen. Og at det sies noe om det fra representanter her i den her salen også.»

Jeg er fortsatt ikke noe klokere.

Lillefloth skulle senere få støtte på talerstolen fra partikollega Eyvind Hanssen i en replikk til Øyvind Johnsen:

«Vi har vel alle lest brevet fra Håkvik Idrettslag. Det var jo forferdelig trist å lese. Jeg støtter Lillefloth i forhold til det. Hvis vi har lest samme brev, Øyvind, så er det jo ganske tydelig hva dem skriver i det brevet der. Og det synes jeg faktisk et idrettslag skal holde seg for god for.»

Jeg ønsker virkelig å forstå.

For jeg er enig i at det er ganske tydelig hva Håkvik IL skrev i sitt innspill, men der hvor jeg ser noen benytte demokratiet, så ser Høyres representanter noe forferdelig trist.

Jeg er helt åpen for at jeg tar feil og bør endre hvordan jeg leser høringsinnspill i fremtiden. Her kan representantene bidra til at jeg vokser som menneske både privat og på jobb.

Derfor inviterer jeg de som finner opplagt fæle skriverier i høringsinnspillet fra Håkvik IL, til å dele disse i kommentarfeltet og forklare hva som er galt med disse. Da kan jeg, og kanskje flere med meg, bli litt klokere og vi kan legge denne triste ballen død.

Skal vi ikke ha respekt for demokrati i Narvik?

Jo klart vi skal det, men det ble sagt ting fra talerstolen som bør få flere til å spisse ørene. Arbeiderpartiets Tina Denstad inntok talerstolen:

«Jeg er enig med Blomlie i at alle skal få lov til å uttale seg, men jeg mener at et idrettslag kanskje ikke skal uttale seg om nettopp det de skrev i dette brevet. På Norges Idrettsforbund sine hjemmesider, står det under barneidrett; Idrettens barnerettigheter gjelder for alle barn, uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnets og dets foreldes kjønn, etniske bakgrunn, livssyn, seksuell orientering, vekt, fysiske utvikling og funksjonshemming. Og idrettens kanskje største oppgave, viktigste oppgave, det er inkludering og integrering.»

Dette oppfatter jeg som klar bruk av hersketeknikk mot Håkvik IL. Ikke bare skal de ikke uttale seg, men de skal få implisert at de ikke følger en av idrettens kjerneverdier i tillegg?

Jeg kan også lese på hjemmesidene til NIF og plukke ut tekster som passer mine argumenter:

• Trygg idrett - Det er viktig å skape et miljø der alle føler seg ønsket, sett og inkludert. Trygghet er en grunnleggende forutsetning for å sikre idrettsglede.
• Etikk i idretten - Som folkebevegelse og demokratisk organisasjon er vi verdidrevet. Fra det minste idrettslag helt opp til Idrettstinget skal hva vi gjør hver dag, reflektere våre verdier og hva vi står for.
• En ærlig idrett - For å finne gode løsninger på etiske dilemma trenger idretten åpne og ærlige diskusjoner. Etiske dilemma er nettopp dilemma fordi viktige verdier eller hensyn står opp mot hverandre og det kanskje ikke blir mulig å ivareta alle som blir berørt på en like god måte.
• En demokratisk idrett - Vi viser lojalitet til demokratiske prosesser og fattede vedtak, samtidig som vi beskytter mindretallet. Sammen skaper vi sosiale fellesskap og trygge rammer, og gir medlemmene mulighet til å engasjere seg og delta i saker og aktiviteter de brenner for. Gjennom sin frivillige virksomhet er de en viktig og nødvendig del av gode lokalsamfunn.
• En åpen idrett - Vi fremmer samhandling, læring og delingskultur, og lytter til hele organisasjonen gjennom dialog, medvirkning og høringer. En høring er et viktig verktøy for å få innsikt i hva ulike personer og deler av organisasjonen mener om nye regler, planer eller tiltak som vil påvirke idretten i stort og smått. Høringer er et viktig grunnlag for å fatte gode beslutninger som speiler det demokratiet i idretten mener.

Håkvik IL er i sin fulle rett til å ruste seg for framtiden slik de ser det. De er også selv best skikket til å se hvilke ressurser og kapasiteter de har og ikke har. De vet også tydelig mer enn flere av våre politikere hvilken rolle de faktisk har i sitt lokalsamfunn.

Det er dårlig gjort å sette Håkvik IL opp i en tap-tap-situasjon bare for å stilne dem;

1. Enten klarer personer i maktposisjoner å framstille at Håkvik IL ikke vil ha asylmottak eller ikke viser solidaritet nok og dermed impliserer at dette er et rasismeproblem.

2. Håkvik IL presses til å legge seg langflat for å slippe mer støy fra politikerne, men da på bekostningen at de må ignorere de spørsmål og meninger de allerede har diskutert med dagens foreldre, frivillige og medlemmer.

Hvem bestemmer?

Bare i kommunestyremøtet 26. mars uttalte to kommunestyrerepresentanter at Håkvik IL ikke burde ha en mening i denne saken. Ja vel, men da må vi snakke om hvor den grensen trekkes.

Gjelder dette bare Håkvik IL? Hva om andre organisasjoner vil levere innspill? Enn oss enkeltpersoner i Narvik som ruger på en bekymring eller to?

Gjelder dette kun i saker som omfatter asylmottaket? Eller er det andre saker der stemmene til idrettslag skal begrenses?

Bør vi rett og slett sende en henvendelse til kommunestyret om vi får lov til å mene noe og eventuelt hva vi skal mene i saken? Det vil jo forenkle det hele.

Jeg mener demokratiet har blitt klart begrenset i denne saken og vi er ute på en skummel sti. Det er fritt fram for å bli ilagt meninger og få svekket sin legitimitet fra talerstolen. Der har politikerne i alle fall sendt et klokkeklart signal.

Håkvik IL vil garantert tenke seg om både to og tre ganger før de mener noe igjen. Det er nok ubehagelig for flere enn Håkvik IL og kan føre til at færre tør delta neste gang.