Herold

No kjem det bok om kystagentane og medhjelparane deira

Plus
Kilde: Firdaposten Author: Magni Øvrebotten Published: 2026-04-03 18:02:00
No kjem det bok om kystagentane og medhjelparane deira

Hausten 2026 kjem boka «Kystagentane Atle Svardal og Dagfinn Ulriksen frÄ FlorÞ, medagentane og hjelparane deira». Det er Flora historielag som gjev ut boka og Magnus Helge Torvanger som skriv ho.

– No er det ingen primĂŠrkjelder att til Ă„ snakke med, men vi har heldigvis ein god del rapportar og intervju med folk som var med i motstandsarbeidet under krigen. Men har folk historier og bilde dei meiner har interesse og bĂžr fram mĂ„ dei ta kontakt, seier Magnus Helge Torvanger.

Boka omfattar omrÄdet frÄ Nordhordland/Solund til og med Nordfjord, med fokus pÄ kysten.

– Utgangspunktet for boka er dei to karane frĂ„ FlorĂž, Atle Svardal og Dagfinn Ulriksen. Dei var av dei mange pĂ„ kysten som rĂžmde til England under krigen. Dei fleste englandsfararane gjekk inn i handelsflĂ„ten eller marinen, Svardal og Ulriksen var begge i marinen. Svardal var sersjant i hĂŠren, nyutdanna under kampane pĂ„ Voss i april 1940. Han tok eksamen i kamp, fortel Torvanger.

Svardal byrja seinare i 1940 pÄ politiutdanning, men slutta dÄ det kom pÄlegg om at politi og politistudentar mÄtte melde seg inn i Nasjonal Samling (NS).

I april 1941 reiste Svardal og Ulriksen til Shetland. Det var kort veg over dit og dei reiste saman med fleire andre. Dei vart verva av den norsk/britiske etterretningstenesta SIS, Secret Intelligence Service, som fÞrst og fremst skulle overvake tysk skipstrafikk pÄ norskekysten.

Kompani Linge var ein del av SOE, Special Operations Executive, som dreiv sabotasje i tyskokkuperte land. SIS gav mange opplĂŠring som radioagentar i England.

– Dei to karane frĂ„ FlorĂž var dei fyrste nordmennene som vart utdanna til radioagentar. SĂ„ dei var pionerar. Eivind Viken, frĂ„ Arna, var den tredje. Det var han som dreiv flest radiostasjonar her under krigen, fortel Magnus Helge Torvanger.

bio magnus helge torvanger

Atle Svardal og Dagfinn Ulriksen vart sende til heimtraktene i august 1941.

– Det var dĂ„ dei banka pĂ„ dĂžra pĂ„ Solberg og Sigrun Solberg opna. Dei spurde etter bror hennar, Harald Solberg, og fortalde at dei var FlorĂž-gutar. Ho tykte det var rart at dei ikkje visste at han sat fengsla i Tyskland. Men trass i skepsisen slapp dei inn og Simon Solberg, far til Sigrun, gav dei lĂžyve til Ă„ etablere seg pĂ„ GĂ„sĂžyna. Det var ei Ăžy som var oppdyrka, men frĂ„flytta, og dei etablerte seg i ei gamal stove som no vart brukt som fjĂžs.

DÄ Gestapo-torturisten dundra pÄ dÞra pÄ leit etter Sigrun, flykta ho til fjells i berre tresko

– Men korleis kunne dei skjule seg kloss i leia?

– Dei var der til mars i 1942. Det var ein vellykka pionerstasjon pĂ„ alle mĂ„tar. Det var folket pĂ„ Solberg og Dagfinn Hjertenes som hjelpte dei. Han var tilsynsmann for fyrlyktene og kunne difor ferdast fritt med eigen bĂ„t. Han formidla mykje kontakt. Men det er klart dei to pĂ„ GĂ„sĂžya mĂ„tte vere forsiktige pĂ„ ei Ăžy mest midt i skipsleia.

– Kva er det no Ă„ skrive om krigen som ikkje er skrive fĂžr?

– Ja, det er skrive mykje om krigen, om omrĂ„det her sĂŠrleg av Arnfinn Haga og Ragnar Ulstein. Men lite er skrive av lokalkjende folk, sĂ„ difor er det i blant litt laust om bĂ„de namn og plassar. BĂ„de Svardal og Ulriksen dĂžydde unge, men vi har fleire av rapportane dei skreiv nĂ„r dei var attende i England. Svardal vart skoten av tyskarane i 1945, og Ulriksen dĂžydde pĂ„ 40-Ă„rsdagen sin i 1955. Han vart ogsĂ„ med pĂ„ etterretningsarbeid mot Sovjet etter krigen. Det finst ein god del materiale som Flora historielag fekk samla inn for ti Ă„r sidan, dĂ„ det var planar om Ă„ lage ein filmserie om kystagentane.

– Men alle primérkjeldene er borte?

– Ja, alle dei er borte. Den siste eg rakk Ă„ snakke med fĂžr han dĂžydde var Jostein MidtbĂž i Norddalsfjorden. Han kunne rekapitulere mykje av fluktruta til Sigrun Solberg, dĂ„ ho mĂ„tte flykte dit etter at tyskarane tok radiostasjonen Roska i Breivika. Men elles har det heldigvis vore gjort ein god del intervju med dei som var med. Krigshistorikaren Ragnar Ulstein intervjua til dĂžmes bĂ„de Sigrun Solberg, Isak Bredvik og Arne Øvrebotten for Heimefrontmuseet i 1985. Og Firdaposten-journalistane Rolf Orheim og Harald Stavang var flinke til Ă„ dra fram og intervjue lokale folk som var hjelparane til agentane.

– Har du fĂ„tt deg overraskingar?

– Ja, eg har vorte overraska over kor mange i Botnane som var involverte i tillegg til dei sĂžrover stranda, i Breivika og pĂ„ Solberg. Hendingane kring Solberg og Breivika har vore meir framme enn det som hende i Botnane. Det har mellom anna dukka opp ein skulestil som 18 Ă„r gamle Halvdan Øvrebotten skreiv rett etter krigen, dĂ„ han gjekk pĂ„ Solvang folkehĂžgskule i FĂžrde. Den handlar om 13. mars 1945, dĂ„ tyskarane tok radiostasjonen Roska i Breivika, og skaut Atle Svardal. DĂ„ tvinga tyskarane mest alt som fanst av mannfolk i Botnane, vel 30 stykke, med til Breivik for Ă„ bere ned utstyret til radiostasjonen, som tyskarane hadde sett fyr pĂ„. Det er den einaste fullstendige augevitneskildringa vi har frĂ„ ein som var med pĂ„ dette arbeidet. Halvdan synte stilen til tanta og onkelen sin pĂ„ nabogarden, Magna og ThorbjĂžrn Øvrebotten, og Magna spurde om Ă„ fĂ„ skrive av stilen. Ho tok vare pĂ„ avskrifta og no er stilen med i boka.

– Men kva sĂ„ med damene sin innsats, den har det vore skrive lite om til no. Kva hadde desse karane fĂ„tt gjort om det ikkje var kvinner som laga mat, stelte kle, delte lokalkunnskap og alltid var der? Dei kunne ikkje rĂžmme frĂ„ barn, gamle foreldre og husdyr som trong dei.

– Ja, dette har det blitt litt meir fokus pĂ„. I denne boka er Sigrun Solberg ei sentral dame. Det er ikkje for ingenting at ho er med i statuegruppa «Eric» i Kyrkjeparken i FlorĂž, saman med Atle Svardal og Dagfinn Ulriksen, som fekk mykje hjelp av henne. Men eg prĂžver ogsĂ„ Ă„ fĂ„ fram korleis det var for desse agentane Ă„ leve i kalde holer/hytter og slite pĂ„ tunge radioar, batteri og lademotorar. Om Dagfinn Ulriksen skreiv ein medagent at det var utruleg kva den mannen kunne bere.

– Kven var dei sĂ„kalla «hjelparane»?

– Det var heilt vanlege folk som stilte opp, som om det var naboen som trong hjelp. Evna til Ă„ kunne teie var viktig, sĂ„ det var ikkje sĂ„ mykje som kom ut om dei. Dei tagde ogsĂ„ etter at krigen var slutt. Det var sjĂžlvsagt ei frykt i kystbefolkninga etter det som skjedde i TelavĂ„g i 1942. Det sette ein stĂžkk i dei, for det synte kor forferdeleg tyskarane kunne fare fram. Men likevel heldt folk fram med Ă„ skjule dei som trong det, som til dĂžmes pĂ„ Solberg, i Breivika og i Botnane.

– Har det vore skrive mindre om motstandsarbeidet og agentverksemda pĂ„ kysten enn elles?

– Det blir sagt at det er Milorg pĂ„ Austlandet som har komme mest fram i media, og pĂ„ film. Og at det er mindre omtale av agentverksemda pĂ„ kysten. Det var mange som tok store sjansar her. Firda Folkeblad skreiv like etter krigen at «Det er vel ingen her pĂ„ vĂ„re kantar som tok stĂžrre sjansar under okkupasjonen enn Martin Domben frĂ„ Barekstad». Han fĂžrte fleire laster med vĂ„penkasser frĂ„ Domba til heimestyrkane inne i fjordane. Kassene var gĂžymde under skjelsand pĂ„ bĂ„tar som var frĂ„ Ăžya.

Magnus Helge Torvanger seier at alt i alt er det mange sin innsats som burde kome fram, bÄde kvinner og menn. Han er interessert i at folk tek kontakt om dei har bilde frÄ der folk gÞymde seg, bilde av folk som gÞymde seg og dei som hjelpte dei. Og bilde av bygder/omrÄde slik dei sÄg ut fÞr/under krigen.

– Dei som har historier dei meiner ikkje har kome fram mĂ„ ta kontakt, oppmodar Torvanger.

Saka vart fĂžrst publisert pĂ„ heimesida til Botnane og Årebrot grendelag: Botnane.no

Andre saker om den lokale krigshistoria:

Her kan du lese om radiosendaren «Roska», som Atle Svardal og Fredrik Persen opererte mellom Seljestokken og Husefest i 1944-1945:

«Endeleg har vi deg; vi har venta sÄ lenge»

Og her kan du lese Fredrik Persen sin rapport frÄ «Roska»:

Roska-rapporten

Her kan du lese om radiostasjonen "Erica":

Her speida dei etter tyskarane

BILDE: Radiostasjonen "Erica"

No er Sigrun pÄ sokkel blant heltane, der ho hÞyrer heime

Astrid Fossane – lérarinne og motstandskvinne

Same dag som Magni fekk fÞrste dose med cellegift, fortalde ho pÄ Facebook at ho hadde fÄtt kreft

Kva er det som fÄr folk til Ä trasse styggever, kulde, mÞrke og slit for Ä gÄ pÄ hjortejakt?

Read Original Article ← Back to Articles

đŸ·ïž Extracted Entities (58)

Atle Svardal (person) Botnane (entity) Breivika (entity) Dagfinn Ulriksen (person) Sigrun Solberg (person) FlorĂž (entity) Magnus Helge Torvanger (person) Roska (entity) England (place) Flora (entity) Fredrik Persen (person) Magna (entity) Radiostasjonen Erica (person) Ragnar Ulstein (person) Arna (entity) Arnfinn Haga (person) Astrid Fossane (person) Austlandet (entity) Breivik (place) Dagfinn Hjertenes (person) Domba (entity) Eivind Viken (person) Eric (entity) Facebook (entity) Firda Folkeblad (person) Firdaposten-journalistane Rolf Orheim (organization) FĂžrde (entity) Gestapo (entity) GĂ„sĂžya (entity) GĂ„sĂžyna (entity) Halvdan Øvrebotten (person) Harald Solberg (person) Harald Stavang (person) Husefest (entity) Isak Bredvik (person) Jostein MidtbĂž (person) Kompani Linge (person) Kyrkjeparken (entity) Magni (entity) Milorg (entity) Nasjonal Samling NS (organization) Norddalsfjorden (entity) Nordfjord (place) Nordhordland/Solund (entity) SIS (entity) SOE (entity) Secret Intelligence Service (person) Seljestokken (entity) Shetland (place) Simon Solberg (person) Solvang (entity) Sovjet (entity) Special Operations Executive (person) TelavĂ„g (entity) ThorbjĂžrn Øvrebotten (person) Tyskland (place) Voss (entity) Årebrot (entity)