Herold

I dagens samfunn er mange opptatt av prestasjoner. Det må være gull i OL før vi gidder å følge med (satt på spissen da). Vi er jo født med ski på beina, så det å gå på ski, det kan vi.

En uke i samholds og prestasjoners tegn er over på Beitostølen for denne gang. Ridderrennet fostrer mange verdensmestere! Du synes sikkert det har klikka for meg som sier det. Og i verdens sammenheng er de ikke verdens beste, men for dem har de prestert noe langt utenfor sin egen tåle evne.

De har gått på ski, ut fra start og til mål. Ingen lurer på hvor langt de har gått, og allikevel får de medalje. Jeg sto inne i resepsjonen på Helsesportsenteret og fikk føle vinnerlykken til deltakerne som kom inn med store smil om munnen. Så stolte og så lykkelige. Snakk om riddersprang!

At et arrangement som Ridderrennet får gå hvert år på Beitostølen, er helt magisk. En ting er deltakerne og alt de får være med på hele uka. Det er inkludering på alle plan. Men apparatet rundt! Det er så rørende. Gutta som var på kjøkkenet vårt hver morgen og hentet dunkevis med drikke til alle deltakerne. Lions som griller til mange hundre ute i løypene. Garden og Forsvaret. Og mange fler.

Da Erling Stordahl ringte til Kong Olav og ba om hjelp til å gjennomføre et skirenn for blinde og svaksynte i 1964, ante han ikke at han skulle være med å forandre mange hundre menneskeliv. Det å få oppleve inkludering og likeverd blir mer og mer viktig i et samfunn der prestasjoner definerer lykke og verdighet.

Jeg er så stolt over å jobbe på en arbeidsplass der vi kan hjelpe våre brukere til å ta sine riddersprang hver dag. Det å få se barn og unge og voksne føle seg sett og verdsatt, et sted de får være seg selv, det er en glede å få oppleve hver eneste dag. Jeg gleder meg alt til neste Ridderrenn! Ekte prestasjoner av ekte riddere.

Folk frå heile verda på Ridderrennet: – Det var briljant

Ingen trodde Knut ville overleve da lastebilhjulet traff ham i 100 km/t

Gladmelding til Beitostølen Helsesportsenter og deres brukere