Herold

Utviklingen har gått meg hus forbi. Barn og unge kan gå glipp av et enklere liv. Vi bør ha større ambisjoner enn som så.

Smartembed for https://www.h-avis.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=507893

– Hva i alle dager, klarer du å forstå det der?

Noen peker, andre prøver å tyde. Det er alltid litt stas.

Det ligger hundrevis av timer bak. Øving og terping. Linjer og løkker.

Jeg får ofte spørsmål om hvordan det ble slik.

Sannheten er at håndskrift gir meg stor glede i hverdagen. Ferdigheten har mange fordeler.

For oss som er født på eller før 90-tallet er det helt naturlig. Nå er det ikke nødvendigvis slik lenger.

verdi

Sjokket var stort da noen gode kollegaer oppdaterte meg om hva status er for dagens barn og unge. Jeg har ikke fulgt med i timen, og har ikke barn i skolealder. Utviklingen har gått meg hus forbi.

Reglene har forsvunnet. Fristil preger papiret. Løkkeskriften er ikke lenger normalen i klasserommet. Flere har ropt varsku om at håndskriften er blitt dårligere.

Mengden sjokkerte meg. Jeg har tenkt på det siden

Hva har skjedd?

Raske søk på verdensveven ga meg nye svar. Jeg noterte på et ark ved siden av meg for å holde oversikt – noe som i 2026 beskrives som analogt.

Først litt kontekst for å forstå status quo. Historien til skrivekunsten er lang – flere hundre år. Vi må helt tilbake til 1400- og 1500-tallet. Skriving har vært en sentral ferdighet siden det å lese ble vanlig blant folk flest. Gjennom tidene har ulike stiler dukket opp. På 1800-tallet oppsto min foretrukne: Løkkeskriften.

Men jeg er også preget av andre varianter, fristet i en moderne tid. Formskrift ble mer og mer vanlig i løpet av begynnelsen av 1900-tallet. Etter hvert kom også stavskrift. I mange år lærte norske skoleelever både løkkeskrift og formskrift.

Så kom det en stor endring. I 2020 ble kravet om en spesifikk skjønnskrift fjernet fra den norske læreplanen. Nå skal barna lære å « … skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur».

Den økte digitaliseringen har ført til at mange barn sliter med håndskrift. Det er flere grunner til at det bør bekymre oss.

Skriveundervisning er viktig. Forskning viser at du lærer bedre ved å formulere deg for hånd enn på et tastatur. Det dannes flere koblinger i hjernen, du bruker flere deler av den.

Vi innhenter informasjon raskere. Vi husker bedre og lærer mer. Det er rett og slett hjernetrim.

varsku

Hjerneforskere er tydelige på verdien av å utfordre finmotorikken. Bevegelser med hender og fingre. Kreativ utfoldelse på papir.

Ord kan skape orden i rot. Du bruker flere av sansene dine ved å skrive for hånd, sammenlignet med å taste på et tastatur eller trykke på en iPad. I en verden med en konstant strøm av informasjon vil det å huske, se sammenhenger og forstå, være av stor verdi.

Men her kommer en viktig presisering: Det ene utkonkurrerer ikke nødvendigvis det andre. Vi må ikke tilbake til penn og papir. Ved å mestre skrivekunsten danner man også et godt grunnlag for videre læring – som for eksempel ny teknologi. En vinn-vinn-situasjon.

Du kan bli god på begge deler. Såpass ambisiøse mener jeg vi bør være.

– Vi må ha et minimum av håndskriftsopplæring i barneskolen. I dag gjør vi barna en bjørnetjeneste, sier hjerneforsker Audrey van der Meer til NRK, og viser til nettopp den nevnte hjernetrimmen.

Det handler om å prioritere, at man ser verdien av en god skriveopplæring. Det å mestre ferdigheten krever tid og ressurser.

Videokarusell

På veien mot det målet bør vi enes om noen retningsvalg. Kanskje det hadde vært en fordel om vi valgte å prioritere én variant, framfor å gå fullt ut for fristil? Det er lettere å orientere seg, formidle og lære, med tydelige rammer.

Personlig er jeg glad i løkkeskriften – den er lekker.

Om du trenger en enkel grunn til å finne fram kulepennen: Det å huske er en fin ting. Hjernen bør vi ta vare på. Her er det faktisk snakk om å få et enklere liv.

Smartembed for https://www.h-avis.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=84546

Barn og unge – folk flest – kan gå glipp av snarveier i hverdagen.

Merk: Det er selvfølgelig verdt å nevne at denne teksten er skrevet på maskin, som alle mine andre samlinger av ord. Noe av det sitter også igjen etterpå. Merkelig nok.

Vi trenger ikke nødvendigvis alltid være så bastante. Alt er ikke svart-hvitt – selv om utviklingen skjer fort.

Jeg forventer ikke at folk skal forstå min håndskrift, og skjønner ikke alltid andres selv.

Men at den har en viktig funksjon i mitt liv er jeg sikker på.

Smartembed for https://www.h-avis.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=504215

Møtet tar en brå vending. Dramaet setter en støkk i salen

Nå er det nok. Si hysj og finn deg en krok