Herold

Helfo sendte forrige uke ut et «oppklarende brev» til fastleger i Norge. Det falt ikke i god jord hos alle.

Nylig tikket det inn et brev fra Helfo i Digiposten til alle landets fastleger.

Der ble det klargjort hva slags krav Helfo stiller til dokumentasjon ved konsultasjoner for leger som praktiserer for statens regning.

Det har fått fastleger til å se rødt.

«Spar meg for hykleriet. Dere kan ikke hylle oss med den ene hånden og holde oss i strupetaket med den andre».

Det skriver fastlege Mozzie Marvati i et Facebook-innlegg.

Selv svarer Helfo at brevets formål å tydeliggjøre hva som forventes når de dokumenterer kravene sine.

- Trusselbrev

- Kontroller er nødvendig og en selvfølge, poengterer Maravti overfor Dagbladet.

Han tviler ikke på at det finnes leger som bevisst stikker et sugerør ned i statskassa.

- Men de er blant et veldig fåtall. Løsningen er ikke å sende et trusselbrev som skal henge over oss fastleger som allerede er i krise, sier Marvati til Dagbladet.

Dagbladet har den siste tida skrevet om leger og jurister som stiller seg kritiske til Helfos kontroller av refusjonsregninger.

Fastleger i Norge forplikter seg i en avtale med Helfo til å dokumentere refusjonskravene sine på en måte Helfo kan ettergå seinere. Dersom det i Helfos etterkontroller blir avdekket feil eller mangler, får fastlegen et pålegg om å betale tilbake. I de aller fleste tilfellene ender også fastlegen med å miste refusjonsretten sin.

I praksis vil en fastlege da miste muligheten til å drive som fastlege.

Fire krav

«God dokumentasjon er grunnlaget for riktig utbetaling», heter meldingen som mandag denne uka ble sendt ut til fastleger i Norge.

Formålet med brevet er å tydeliggjøre hva som er tilstrekkelig dokumentasjon for refusjonskrav.

I brevet ramses det opp fire punkter for hva dokumentasjonen bør inneholde av opplsyninger:

* At helsehjelpen var medisinsk nødvendig

* Hva som ble gjort

* Hvorfor det ble gjort

* Hvorfor aktuelle takster er brukt

- Medisinsk nødvendig? Hvordan skal jeg vite hva Helfo definerer som «medisinsk nødvendig»?

- Og hvorfor er det Helfo som skal definere hva det er? spør Marvati.

Fastlegen savner konkrete eksempler på hva Helfo egentlig krever, og på hva som er dekkende nok journalføring og ikke.

- Dette brever oppklarer ingenting for oss som driver ordentlig.

Helfo svarer til Dagbladet at brevet ble sendt ut etter ønske fra helseaktører om tydeligere veiledning.

- Vi ser likevel at budskapet og kanalvalget ikke traff alle. Vi tar disse reaksjonene og tilbakemeldingene med oss i videre arbeid med fremtidige informasjonstiltak, sier avdelingsdirektør i Helfo behandlingsrefusjon, Anette Randeberg.

Les resten av Helfos svar lenger ned i saken.

Frykter bot

Selv tror ikke Marvati han er i faresonen for å bli kontrollert da han ligger i det nedre sjiktet når det gjelder totalrefusjon.

Likevel tror han mange «frykter» kontroll fordi Helfos rammer er så uklare.

- Jeg tror de aller fleste fastleger i dag undertaksterer på grunn av frykt for å bli «tatt».

Marvati er redd for at han er i ferd med å bli en lege som kikker mer på pc-skjermen enn på pasienten under en konsultasjon.

- I stedet for å bry meg om pasient, bryr jeg meg mer om å ikke få en bot fra Helfo, avslutter Marvati

Geir Gilje, allmennlegespesialist og fastlege, tror også leger blir skremt fra å skrive refusjon, i frykt for å «skille seg ut» i Helfos statistikk.

Han er også tillitsvalgt for legene i Sandnes kommune.

I dag er reufsjonssytemet tillitsbasert, men Helfo plukker ut noen titalls leger som blir etterkontrollert. De plukkes som regel ut hvis de skiller seg ut i Helfos statistikk i form av høy totalrefusjon.

- Umiddlerbart tenkte jeg at brevet i seg selv er greit nok. Men når jeg kjenner til bakteppet, så er det ikke greit, sier Gilje til Dagbladet.

Allmennspesialisten mener legene blir målt mot en ukjent standard og uten tydelige retningslinjer som sier hva som er innafor eller ikke.

- Metoden som blir benyttet er så lite konkret at de som driver redelig også straffes.

- Ikke så konkret

Gilje peker på to ting som provoserer ham med brevet Helfo sendte ut denne uka.

- De beveger seg på en overordnet nivå og konkretiserer ikke. Skal vi fastleger skrive et lite avsnitt, en halv A4-side eller en hel A4-side?

- Så er det dette med medisinsk nødvendighet. Det er problematisk med en fastlegeordning som jo er en førstelinjeordning.

Fastlegen viser til at det er pasienter selv som bestiller en time og dermed avgjør om det er behov for legetime eller ikke. En lege vil ikke nødvendigvis kunne avgjøre om det er medisinsk nødvendig med en konsultasjon før den er gjennomført, poengterer han.

- Slik jeg leser dette brevet skal man begrunne at helsehjelpen var medisinsk nødvendig, sier Gilje og legger til at det tross alt er et skjønnsspørsmål.

- Det er en mekanisk forståelse av medisin, men allmennmedisin er ikke så konkret.

Flere har reagert

Avdelingsdirektør i Helfo behandlingsrefusjon, Anette Randeberg, skriver i en epost at et brev som dette var etterspurt av både helseaktørers profesjonsforeninger og blant helseaktørene.

Randeberg forteller at Legeforeningen kom med innspill til brevet.

- Nå merker vi oss likevel reaksjonene som kommer i etterkant, særlig blant legene, skriver Randeberg.

Hun sier at Helfo har registrert forvirring rundt uttrykket «medisinsk nødvendig», og presiserer at dette i første omgang avgjøres ut fra hva pasientene tar kontakt med fastlegen om.

- Fastleger skal ha lav terskel for å ta inn pasienter og kan ikke vite om kontaktårsaken er helt medisinsk nødvendig. Det er en del av en fastleges eller helseaktørs jobb å avklare. Dernest er jobben å vurdere hva som er nødvendig omfang av den videre helsehjelpen.

Randberg understreker viktigheten av dokumentasjon i et tillitsbasert system.

- Vanlig god journalføring som følger regelverket, vil i de aller fleste tilfeller, være nok til å ha dokumentert kravene til refusjon som sendes til Helfo.