Herold

Det er knapt noen spor igjen etter over hundre års gruvedrift i Svea på Svalbard. Ryddeprosjektet regnes som en stor suksess.

Det største prosjektet i norsk regi for å restaurere natur er blitt evaluert som vellykket av forskningsprogrammet Concept ved NTNU.

Dette gleder prosjektdirektør Dagmar Hagen i NINA, som ga faglige råd i prosjektet.

– Jeg blir veldig stolt over å ha fått lov til å være med på et lag som har samarbeidet så godt om å få det til, sier Hagen.

Direktøren sier at dette er det største prosjektet i norsk regi for å gjenopprette natur.

– Dette er et veldig flott prosjekt å bruke for å illustrere at det er mulig å få til restaureringen av natur.

Gruvedrift i Svea

I 1917 ble anlegget grunnlagt av det svenske selskapet Aktiebolaget Spetsbergens Svenska Kolfält. Store Norske kjøpte i 1934 Sveagruva for 1 millioner kroner.

På det meste var det 400 ansatte i Svea, som ligger innerst i Van Mijenfjorden på Svalbard.

Det siste kullet kom ut av Svea Nord 8. april 2016. Da var det totalt hentet ut ca. 32 millioner tonn.

Det var i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 at Stortinget besluttet å avvikle gruvedriften i Svea og Lunckefjell.

Kilde: Store Norske

Alt skulle bort

I 2017 ble det besluttet å avslutte gruveaktiviteten i Svea, og Svalbardmiljøloven holdt tydelige ambisjoner for hvordan området skulle ryddes.

– Den er tydelig på at når man bruker et område til et formål, og avslutter den bruken, så skal området restaureres og ryddes opp i, opplyser Hagen.

– Den er mye tydeligere enn for eksempel naturmangfoldloven på fastlandet.

Bosetting, veier, anlegg, infrastruktur og flyplassen skulle bort.

– Hele området skulle bli til arktisk villmark igjen.

I et område med snøskred, isbreer og elver, var dette en stor utfordring.

– Du kan ikke snakke om naturlig utseende i et område som har vært i bruk i hundre år!

– Det var viktig å tenke økologiske prosesser. Vi skulle tilrettelegge for områdene slik at prosessene naturen styrer og driver selv, skulle kunne holde på.

Prosjektet for naturrestaurering i Svea og Lunckefjell på Svalbard ble gjennomført av Store Norske, med NINA som faglig rådgiver.

De fleste menneskeskapte strukturer, som bygninger, konstruksjoner, og steinmasser, ble fjernet, med noen unntak.

– Svalbard har også en veldig streng kulturminnelov, som betyr at alle spor etter gruvedrift som er eldre enn 1946 ligger igjen.

Vellykket

Arbeidet startet i 2018 og ble avsluttet i 2023.

Tre faktorer gjorde at prosjektet ble ansett som vellykket:

• Høy faglig kvalitet
• Gjennomføring til riktig tid
• Overholdelse av budsjettet

– Sveaprosjektet ble ferdig til rett tid, det var ferdig under budsjett og i tillegg sa vi at vi hadde oppfylt kvaliteten fordi vi hadde klart å tilrettelegge området slik at de naturlige prosessene går sin gang, sier Hagen.

Ifølge henne er dette godt dokumentert.

– Områdene som var strandsone før gruvedriften, er strandsone igjen, og bekker og rasvifter får utvikle seg fritt. Og så har vi tilrettelagt for at vegetasjonen kan komme tilbake.

Suksessen baserer seg på fem forutsetninger, ifølge Hagen: politisk vilje, strengt lovverk, finansiering, kunnskapsbasert tilnærming, og godt samarbeid.

Suksesskriterier i Svea

Dagmar Hagen i NINA peker på fem faktorer som var nøkkelen til å fullføre prosjektet.

1. Politisk vilje: – Politikerne bestemte at Svea skulle tilbakeføres gjennom et vedtak.
2. Strengt lovverk: – Svalbardmiljøloven er en slik lov som viser at hvis du har et godt, sterkt, strengt lovverk, så har du også et godt grunnlag for å gjøre restaurering.
3. Finansiering: – Det var viktig at det var stilt penger til disposisjon.
4. Kunnskapsbasert tilnærming: – Det var koblet på fagmennesker innenfor alle de temaene som var viktige: innen sanering av bygg og veier, på anleggssiden, i naturforvaltning, og ikke minst i naturrestaurering.
5. Godt samarbeid: – Det var veldig godt samarbeidsklima i prosjektet hele tiden mellom byggherre, oss fagkonsulenter, miljøforvaltningen, entreprenør. Vi jobbet tett og godt hele tiden, hadde stor tillit og kunne diskutere åpent og ærlig.

– Alle de fem punktene som jeg har ramset opp nå, gjelder for alle store restaureringsprosjekter, enten de foregår i skog, i Arktis eller på savannene i Afrika.

– Naturen er det viktigste

Nå håper Dagmar Hagen at hele verden vil bruke prosjektet som et positivt eksempel.

– Dette har et overføringsverdi til hele verden fordi det er så stort og ambisiøst, men også vellykket og godt dokumentert.

Det er planlagt omfattende naturrestaurering i verden fremover.

Vi er i FNs tiår for restaurering av økosystemer, et globalt initiativ fra 2021 til 2030 for å reparere ødelagt natur, stoppe tap av biologisk mangfold og bekjempe klimakrisen.

– Nyhetsbildet er helt dominert av krig, elendighet og beredskap, og det er mange fæle ting som skjer, men vi må ikke glemme at naturen er det viktigste vi har.

– Vi er nødt til å ta vare på den naturen vi har igjen siden den sørger for at vi kan leve de livene vi har på jorden. Det er naturgodene som gjør at vi kan leve her, sier Hagen.

Grusvei før restaurering: Hjerkinn skytefelt var Norges største naturrestaureringsprosjekt før Svea. Dagmar Hagen sier at erfaringene fra Hjerkinn ble brukt i Svea.

Etterlyser en helhetlig plan

Hagen mener at Norge bør gjøre mer for å ha en helhetlig plan for restaurering.

Direktøren viser til EU sitt krav om at medlemsland skal ha nasjonale restaureringsplaner, med et ønske om at Norge også følger dette kravet.

– Det er ikke nok at vi bare har tilfeldige småprosjekter her og der med folk som prøver og feiler og dokumenterer litt tilfeldig. Vi må ha en god plan over det, slik at pengene vi skal bruke på å restaurere natur, blir brukt fornuftig.

Det er ikke Klima- og miljødepartementet enig i.

– Naturrestaurering gjennomføres ikke som tilfeldige småprosjekter, men som del av en stadig mer sammenhengende naturforvaltning. Naturmeldingen og oppfølgingen av den har styrket denne samordningen.

Klima- og miljødepartementet svarer NRK at Norges mål for naturrestaurering er beskrevet i Naturmeldingen fra 2024.

Økte midler

– Som en oppfølging av naturmeldingen har departementet satt i gang et arbeid for å få en bedre oversikt over norske arealer med forringet natur, skriver Klima- og miljødepartementet i en e-post.

Departementet lager også et naturregnskap for å holde oversikt over tilstanden i ulike økosystemer.

– Med disse to tingene på plass får vi et bedre grunnlag til å kunne vurdere hva som kan være nasjonale mål for naturrestaurering, og til å kunne følge opp måloppnåelse fra naturrestaurering på nasjonalt nivå.

– Det er ikke sikkert vi trenger en samlet nasjonal plan for naturrestaurering.

I tillegg sier departementet at de har gjort mye for å styrke naturrestaureringsarbeidet i Norge de siste årene.

– Midlene til restaurering har også økt betydelig siste årene. Dette gjelder både midler til restaurering i statlig regi, og ulike tilskuddsmidler, som blant annet går til naturrestaurering i Oslofjorden og til andre restaureringstiltak rundt om i landet.