Herold

«Jeg har sett mine to barnebarn i øynene og lovet å gjøre alt jeg kan for å levere på klima.» Slik lød Jonas Gahr Støres valgkampløfte i 2021. Men når ordene skulle bli til handling, sviktet han. Utslippene har kun gått ned med 13 prosent siden 1990, mens målet for 2030 er 55 prosent. Tallenes tale er klar: klimatiltakene Regjeringen har levert har ikke vært tilstrekkelig. Men nå har han fått en ny sjanse, og det med de grønneste budsjettpartnerne noensinne. Alt skulle ligge til rette for at han skulle kunne levere på løftet til barnebarna, ikke sant?

Skal man tro noen kommentatorer så handler budsjettbruddet om MDGs steile krav og uerfarne forhandlere, som om de har vært flue på veggen i budsjettforhandlingene som foregår bak lukkede dører. For noen handler alt om det politiske spillet, men for MDG er det de politiske sakene som er viktig. Grunnen til at vi har brutt forhandlingene er fordi tilbudet fra AP ikke leverer på de prioriteringene MDG hadde inn i forhandlingene. Og de er akkurat de samme som vi lovte i valgkampen: at vi ønsker en ny kurs for å ta Norge trygt ut av oljealderen, stanse naturtapet og bekjempe fattigdom og utenforskap.

Media har hatt veldig fokus på oljekravene til MDG, og det er derfor lett å konkludere med at det var derfor alt raknet. Det er selvsagt en del av bildet, men det var helheten som ble avgjørende. Vi gikk inn med tøffe krav med utgangspunkt i våre løfter i velgerne, men ingen ultimatumer. Med 4,7 prosent oppslutning visste vi at det ikke var mulig å få gjennom alt, og forhandlerne våre viste stor vilje til å strekke seg og lete etter kompromisser.

Vi hadde i det minste håpet på at AP kunne gå med på å starte arbeidet med en plan for hvordan vi best kan legge til rette for omstilling i oljeindustrien. Egentlig ikke så ulikt APs eget programpunkt: «Arbeiderpartiet vil lage en samlet strategi for hvordan petroleumspolitikken kan utvikles i tråd med Norges klimapolitiske forpliktelser og gjøre den grønne omstillingen mer forutsigbar for bedrifter og arbeidstakere.»

MDG ønsker en utfasingsplan om å sikre forutsigbarhet for bransjen, samt trygghet og rettferdighet for de som jobber der. Vi må også se på hvordan den norske økonomien kan bli mindre oljeavhengig, slik at vi er best mulig forberedt når fallet i etterspørselen kommer. Det er ingen radikal idé, men i tråd med råda det regjeringsoppnevnte klimautvalget kom med i 2023, som blant annet anbefalte full stans i oljeleting. Det er ufattelig at AP hverken vil lytte til eget program, en tydelig anbefaling fra Klimautvalget eller beskjeden fra en samstemt miljøbevegelse.Men det var altså helheten i budsjett-tilbudet fra AP som rett og slett ble for dårlig. Sp fikk gjennom en reversering av økningen i veibruksavgiften, noe som medfører en økning på 200.000 tonn CO2 i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget til Regjeringen. MDG fikk i retur kun noen knapper og glansbilder. Det sier seg selv at MDG ikke kan godta et budsjett som har blitt gråere i løpet av forhandlingene, som øker utslippene og som er milevis unna å levere på den grønne omstillingen. Det ville vært et svik mot våre velgere.

Vi har ikke gitt opp håpet om å gjøre Støre grønnere, og han er fortsatt vår foretrukne statsminister. Det blir spennende nå om Støre er villig til å gi MDG nødvendige gjennomslag for at vi skal kunne støtte budsjettet eller om han velger å stille kabinettspørsmål. I så fall kan han bli den andre statsministeren som går av på grunn av et miljøspørsmål. Bondevik gikk som kjent av fordi han nektet å godta gasskraftverk uten rensing. Det var for 25 år siden. Nå har advarslerne fra forskerne blitt enda tydeligere og klimakrisen enda mer akutt. Det ville vært en skam om Støre måtte gå av fordi han nektet å levere mer på klima. Hvordan skal han da kunne se sine barnebarn i øynene?